Ombudet har vurdert saken, og konkludert med at NSB ikke bryter plikten til å sikre universell utforming da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt.

Ombudet slo først fast at togsettene som benyttes på Bergensbanen ikke er i tråd med standarden universell utforming. Ombudet måtte deretter vurdere om det ville være uforholdsmessig byrdefullt for NSB å sikre universell utforming av alle tog.

Ombudet påpekte viktigheten av arbeidet for en mer universelt utformet kollektivtransport. Alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

Ombudet viste til at arbeidet med forskrift om universell utforming av rullende materiell fremdeles er under arbeid hos Samferdselsdepartementet. Videre viste ombudet til at NSB allerede har inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett, som skal tas i bruk i 2012. I tillegg til denne anskaffelsen, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet er godt i gang.

Regjeringen har angitt at de for planperioden 2010-2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet uttalte at det på den ene siden er et langt tidsperspektiv. På den andre siden mente ombudet en planmessig tilnærming var å foretrekke framfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger.

Ombudet viste også til at NSB har sikret at personer med nedsatt funksjonsevne finner viktige opplysninger på nettsidene deres.

Ombudet mente på denne bakgrunn at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av alle tog på nåværende tidspunkt. For å oppnå et universelt utformet transportsystem, kreves betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som vil kunne ha et tidsperspektiv på 10 år. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne vil til en viss grad ivaretas ved implementering av en forordning om jernbanepassasjerers rettigheter og etablering av assistanseordninger.

Saksnummer: 10/813
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Diskrimineringsgrunnlag: Nedsatt funksjonsevne
Ombudets uttalelse, datert 7. juni 2010;

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 6. mai 2010. A klager på vegne av sin kone, X, som bruker elektrisk rullestol.

A mener at NSB ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi det ikke er mulig å komme om bord, i togene som benyttes på Bergensbanen, med en større elektrisk rullestol.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens togsett jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt dere mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

A klager på manglende tilgjengelighet på Bergensbanen for personer med elektrisk rullestol. Hans kone, X, har hatt diagnosen MS siden 1993 og er avhengig av rullestol når hun skal forflytte seg over strekninger som er mer enn 10 – 30 meter utendørs. Hun har en rullestol for utendørs bruk, en såkalt minicrosser.

A hadde planer om å ta en tur til Bergen med toget i løpet av sommeren eller høsten 2010. Hun ønsket å ta med seg minicrosseren, fordi hun har bruk for denne under oppholdet  i Bergen. Hun  skulle ikke bruke minicrosseren under  togtransporten. I denne anledning kontaktet A og hennes ektefelle NSBs billettkontor per telefon, for å høre hvordan de kunne ordne transport av minicrosseren.

Den 23. februar 2010 fikk de tilbakemelding om at NSB dessverre ikke har noen mulighet til å ta med en minicrosser i toget. NSB opplyste om at den var for stor til å tas inn i toget, og at de har ikke kapasitet til å ta med annet enn ordinær håndbagasje i deres persontog.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt flere klagesaker vedrørende manglende tilgjengelighet på NSBs tog. I en lignende sak (09/1471) har ombudet tidligere innhentet redegjørelse fra NSB vedrørende elektriske rullestoler. NSB har per i dag særskilte bestemmelser for transport av rullestol. Bestemmelsene sier følgende om motoriserte rullestoler:

”Plassen for rullestoler tilfredsstiller internasjonale mål og er på 700 x 1200mm. Rullestolen må ikke veie mer enn 250 – 350 kilo inklusive bruker. Dersom disse målkravene tilfredsstilles, kan rullestolen sikres under transport, og brukeren får tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det er tilstede.
 ….
NB! Brukere av rullestoler som ikke tilfredsstiller disse kravene kan ikke forventes plass på NSBs tog og heller ikke bli tilbudt spesialtransport av NSB.”

I tillegg har NSB utfyllende informasjon på sine nettsider for reisende med nedsatt bevegelsesevne, og oppfordrer disse til å bestille reisen minimum dagen i forveien.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

Ombudet bygger sin uttalelse på klagers redegjørelse for sakens forhold, NSBs svar på klagers anmodning om tilrettelegging, NSBs redegjørelse i forbindelse med ombudets sak 09/1741 og opplysninger i regjeringens handlingsplan for universell utforming av transportmidler. Ombudet finner at disse dokumentene samlet sett er tilstrekkelig til å sikre at saken er godt nok opplyst, og finner det derfor ikke hensiktsmessig å be om ytterligere redegjørelser fra sakens parter.

Regjeringen legger i St.meld. nr. 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010-2019, frem sine mål og strategier for transportpolitikken de neste 10 år. Med utgangspunkt i dette arbeidet skal transportsystemet tilrettelegges slik at flest mulig sikres en god mobilitet uten behov for tilpassing, og at man i størst mulig grad unngår individuelle spesialløsninger.

NSB er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medfølgende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er NSBs tog universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om NSBs tog tilfredsstiller kravet til universell utforming. Det fremgår av Nasjonal Transportplan 2010-2019 at NSB i dag har om lag 15 forskjellige hovedvarianter av tog i drift, som til sammen utgjør en materiellpark på 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og er av ulik alder. Togenes utforming vil derfor variere, og de oppfyller i varierende grad kravene til universell utforming. Togsettene som benyttes på Bergensbanen er ikke i tråd med standarden universell utforming.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må derfor vurdere om det vil være uforholdsmessig byrdefullt å pålegge NSB å sikre universell utforming av alle tog nå.

For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis påpeke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

Forskrift om universell utforming av rullende materiell er fremdeles under behandling hos Samferdselsdepartementet. I tråd med denne forskriften, slik den foreslås i høringen, jobber NSB aktivt for å sikre løsninger som gir universell utforming eller bedre tilgjengelighet, blant annet ved større oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB har allerede inngått kontrakt om kjøp av 50 nye togsett med spesifikke krav for å tilpasse standarden universell utforming. I en annen klagesak for ombudet (09/1471) har ombudet fått opplyst at NSB allerede har tatt i bruk tog på strekningen Skøyen – Eidsvoll, hvor det er mulig å komme om bord og reise med toget i en større elektrisk rullestol (permobil).

I tillegg til anskaffelsen av nye tog som skal tas i bruk i 2012, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med å sikre tilgjengelighet og universell utforming, er godt i gang. Av transportplanen fremgår det at det er utarbeidet  overordnede mål og prinsipper og konkrete standarder for universell utforming av rutegående trafikk, og etablert arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For å kunne imøtekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene, ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med å oppnå standarden universell utforming i transportsektoren, noe som nødvendigvis vil ta noe tid.

Det er i den senere tid iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten til tog for passasjerer med nedsatt funksjonsevne: Samferdselsdepartementet sendte den 8. februar 2010 et utkast til forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1371/2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser i norsk rett på høring. Høringsfrist var 24. mars 2010, og saken er fremdeles under behandling. Forordningen innholder detaljerte bestemmelser om blant annet assistanse mv. for funksjonshemmede og bevegelseshemmede. Norge vil ikke bruke muligheten som gis i forordningen til å kunne gjøre unntak fra forordningens virkeområde. Forordningen vil derfor i sin helhet gjelde både nasjonal og internasjonal jernbanetransport i Norge, jf Ot.prp. nr. 63 (2008-2009) kapittel 3.1.

Regjeringen angir at de for planperioden 2010 – 2019 vil gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet mener at dette på den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil an planmessig tilnæring for å sikre et universelt utformet transportsystem være å foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil bli brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at NSB etablerer ordninger og tilrettelegger så langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.

NSB har dessuten sikret at personer med nedsatt funksjonsevne finner viktige opplysninger på NSB sine nettsider: ”Funksjonshemmede på tog”. Her fremgår det detaljerte opplysninger om mål og vekt, assistanse til håndtering av bagasje og informasjon om billettbestilling. NSB oppfordrer til å bestille reisen senest dagen før reise for å være sikker på at NSB er i stand til å møte de individuelle behov. Ved bestilling i forveien vil også konduktøren varsles og være spesielt oppmerksom på den enkeltes behov og sørge for at de nødvendige hjelpemidler er på plass.

På bakgrunn av dette mener ombudet at det vil være en uforholdsmessig byrde å universelt utforme alle tog i løpet av kort tid. For å oppnå et universelt utformet transportsystem kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som dessverre vil kunne ha et tidsperspektiv på 10 år som angitt i Nasjonal transportplan. I planperioden vil flere av togsettene være mangelfullt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. De stilles derfor dårligere enn andre reisende. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne vil til en viss grad ivaretas ved implementering av forordning om jernbanepassasjerers rettigheter, og etablering av assistanseordninger.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NSB ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å universelt utforme alle tog.