Utestedet viste til at de hadde hatt et privat arrangement denne dagen, og at de måtte avvise mellom 80 og 100 mennesker denne kvelden fordi det var fullt.

Kvinnen, som var part i saken, var etnisk norsk. Mannen hennes og kameraten hans var fra Colombia. Ombudet uttalte at bestemmelsen i diskrimineringsloven § 4 ikke er begrenset til tilfeller hvor diskriminering er rettet mot noen på grunn av deres egen etnisitet. Den gir også vern mot diskriminering på grunn av tredjepersons etnisitet. Det følger av lovens ordlyd og forarbeider. Ombudet la derfor til grunn at kvinnen hadde et vern mot diskriminering på grunn av tilknytning.

Ombudet fant at det stod påstand mot påstand når det gjaldt årsaken til at kvinnen og de to mennene ble nektet adgang. Ombudet kunne ikke legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre. Det var ingen vitner, dokumenter eller andre ytre holdepunkt i saken som støttet kvinnens påstand om diskriminering. Ombudet kom derfor til at utestedet ikke handlet i strid med diskrimineringsloven den aktuelle kvelden.

Saksnummer: 09/680
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven § 4
Diskrimineringsrunnlag: etnisitet
Ombudets uttalelse, datert 9. mars 2010;

Anonymisert versjon av ombudet uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 14. mars 2009 og klage av 24. mars 2009 fra A.

A hevder at hun, hennes mann og hans kamerat ble nektet adgang på Café Kaos den 13. mars 2009 på grunn av at mennene er fra Colombia.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken. I denne saken står det påstand mot påstand, og ombudet kan ikke legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre. Det er derfor ikke grunn til å tro at Café Kaos nektet A, hennes mann og kamerat adgang på grunn av at mennene er fra Colombia. Ombudet finner derfor ikke at Café Kaos handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overprøving. Fristen er tre uker fra partene har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

A var på byen den 13. mars 2009 sammen med mannen sin og en venn av ham, som begge er fra Colombia. De ønsket å gå på utestedet Café Kaos som ligger på Grünerløkka, men ble avvist av dørvaktene.

Virksomheten Face2face hadde ifølge e-post av 11. mars 2009 fra Hege Iren Dyrseth i Face2face til Café Kaos reservert bord for 15-20 personer fredag 13. mars 2009 til en lønningspils.

Partenes syn på saken

A hevder avvisningen av dem var uttrykk for diskriminering på grunn av at mannen hennes og kameraten hans var utlendinger. De ble først spurt etter legitimasjon og deretter fortalt at det var et privat arrangement der. Det skjedde en siling som går lengre enn eksemplene kafeen nevner. A kan ikke se at de skilte seg fra de andre gjestene på noen annen måte enn at det var to utenlandske menn med. Andre gjester gikk inn både før og etter at de ble avvist.

At noen har reservert et bord betyr ikke at det var et privat arrangement på Kaos den kvelden. Så lenge utestedet er åpent for andre, er det ikke et lukket arrangement. For alle som kjenner folk i utelivsbransjen er det en kjent sak at dørvakter bruker begrepet ”privat arrangement” når de vil avvise folk ved døren for å slippe å si ”nei, akkurat deg vil vi ikke ha der”. A tror de fleste har mindre problemer med å akseptere at de ikke kommer inn fordi det er fullt.

De tre er rundt 30 år, var edru, velkledde og selvfølgelig ikke aggressive. A har ikke problemer med å akseptere et nei, men reagerer når hun blir løyet til.

A mener hun har sannsynliggjort at hun ble utsatt for diskriminering fordi de ikke ble avvist på noen av avvisningsgrunnlagene kafeen viser til.
 
Permen Drift AS Café Kaos avviser at de handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Kaos hadde et privat arrangement kvelden den 13. mars 2009, ikke et lukket arrangement. Bedriften Face2Face hadde reservert deler av lokalet fra klokken 2100 for sine ansatte. Fordi disse gjestene kom tidlig på kvelden, ble lokalene fort fylt opp. Dørvaktene ble derfor nødt til å avvise anslagsvis mellom 80 og 100 mennesker den kvelden. Begrunnelsen vaktene brukte overfor dem som ble nektet, var at Face to Face hadde et privat arrangement der. Det er en pen og enkel måte å si til folk at de ikke slipper inn på og 99 % godtar avvisningen. Det er dermed konfliktdempende. Dørvaktene kan ikke huske å ha avvist en norsk kvinne og to colombianske menn.

Når lokalet er fullt er det nødvendig med til dels streng siling i døra. Dørvaktene blir litt mer selektive enn ellers for å beholde kontrollen i lokalet. Dørvaktene er aldri rigorøse når det gjelder 23 års grensen. Terskelen med hensyn til å tolerere beruselse blir høyere. Dørvaktene kan nekte personer som opptrer aggressivt, arrogant, bråkete, vanskelig, irriterende, er sure, snøvlete og /eller generelt sjenerende for personalet og andre gjester.

Kaos er ikke kjent med hvor gammel A og vennene hennes er, om de var beruset eller opptrådte på en måte som kunne oppfattes som aggressiv. Det som imidlertid er klart, er at A har problemer med å akseptere et nei uten å lage en større sak ut av det.

På Kaos jobber det folk med opprinnelse fra hele verden. Kafeen har eller har hatt norsk-albanere, colombianere, serbere, norsk-bosniere, svensker, norsk-somaliere, cubanere, tyrkere, norsk-amerikanere, ecuadorianere, norsk-kinesere, tyskere, etniske nordmenn og en fra Kapp Verde med mer i staben. Alle sammen ville blitt overrasket over påstanden om diskriminering i døra.

Kaos er svært fornøyd med dørvaktene sine. De fleste er selv av utenlandsk opprinnelse. De har aldri demonstrert tendenser til rasistiske holdninger. Ettersom Kaos befinner seg på Grünerløkka, som er en smeltedigel av forskjellige etnisiteter, ville slike holdninger vært utrolig synlige.

At gjester blir sure fordi de ikke slipper inn på utesteder er ganske vanlig og forståelig. Det er heller ikke helt uvanlig at noen går til myndighetene, avisene, nettsteder og blogger for å lage bråk om plassen som har nektet dem. Det er imidlertid overraskende at offentlige myndigheter bruker tid på slike enkeltstående påstander.

As påstand om diskriminering er ikke dokumentert. Hun har blitt nektet adgang av en helt vanlig og legitim grunn.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Café Kaos har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 da A, hennes mann og hans kamerat ble nektet adgang den 13. mars 2009.

A er etnisk norsk. Mannen hennes og hans kamerat er fra Colombia. A påstår at de tre ble nektet adgang på bakgrunn av de to mennenes etnisitet. Det er A som har klaget til ombudet og som er part i saken. Bestemmelsen i diskrimineringsloven § 4 er ikke begrenset til tilfeller hvor diskriminering er rettet mot noen på grunn av deres egen etnisitet. Den gir også et vern mot diskriminering på grunn av tredjepersons etnisitet. Dette kan utledes av lovens ordlyd og er eksplisitt sagt i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) på side 79 og 205. Ombudet legger derfor til grunn at A har et vern mot diskriminering på grunn av tilknytning til mannen sin.

Ombudet vil først ta stilling til om det er grunn til å tro at Café Kaos la negativ vekt på etnisitet da de nektet A inngang den aktuelle kvelden. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at etnisitet har hatt betydning for avvisningen, går bevisbyrden over på Café Kaos. Café Kaos må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det er i utgangspunktet klager som har bevisføringsrisikoen for at den påståtte avvisningen har sammenheng med hennes manns og kamerats etnisitet. En påstand fra klager er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden går over på innklagede. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter.

Det er slik ombudet ser det, påstand mot påstand når det gjelder årsaken til avvisningen. A hevder årsaken til at de ble nektet adgang, var at hennes kjæreste og hans kamerat er fra Colombia. Hun påstår at flere både foran og bak i køen ble gitt adgang til Kaos. Kaos husker ikke å ha avvist de tre personene, men avviser at årsaken kan ha vært etnisitet. Den aktuelle kvelden hadde firmaet Face2face reservert bord og stedet ble fort fullt. Kaos hevder at de på den bakgrunn avviste mellom 80 og 100 personer med begrunnelsen at det var et privat arrangement der. De mener det er en konfliktdempende måte å avvise personer på. Ombudet kan ikke legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre.

Det er ingen vitner, dokumenter eller andre ytre holdepunkter i saken som støtter As påstand om diskriminering. Det er dermed verken sannsynliggjort brudd på loven eller skapt en presumpsjon for at etnisitet var årsak til at A ble avvist i døra på Café Kaos kvelden den 13. mars 2009. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til å tro at Café Kaos handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at Café Kaos ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4 da A ble nektet inngang den 13. mars 2009.