10/778 Folkehøgskole brøt loven med krav om kristent livssyn

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 1.mai 2010. Klager mener Grenland folkehøgskole diskriminerer personer med et annet livssyn fordi skolen har lyst ut stillinger som lærer i idrett, friluftsliv, musikk og reiseliv ved skolen. I annonsen ble det stilt krav om at søkerne må dele det kristne livssynet til skolen. 

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Grenland folkehøgskole har handlet i strid med diskrimineringsloven § 7 jf § 4 ved å lyse ut stillingene som lærer i idrett, musikk og reiseliv med krav om kristent livssyn.

• Saksnummer: 10/778
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 7 jf § 4 
• Dato for uttalelse: 27. april 2012 

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Grenland folkehøgskole er en kristen folkehøgskole. Skolens målsetting bygger på kristne grunnverdier.

I mai 2010 lyste skolen ut ledige stillinger som valgfag/modulfagslærere i 80 % stilling. Stillingene var ledig fra 1. august 2010. Aktuelle fagområder var idrett/friluftsliv, musikk og reiseliv.

Klager kontaktet ombudet og viste til flere stillingsannonser som han mente er diskriminerende, herunder stillingsannonsen fra Grenland folkehøgskole.

Grenland folkehøgskole har anført at det er helt nødvendig at pedagogisk personale på skolen deler det kristne livssynet til skolen, og at de kan være drivkrefter i skolens målsetting. Det vises til at hele skolens målsetting bygger på de kristne grunnverdier. Grenland folkehøgskole ønsker derfor at pedagogisk personale er lojale og at de kan identifisere seg med skolens kristne verdigrunnlag.

Rettslig grunnlag 

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven:

Denne saken handler om utlysning av stilling som miljøarbeider på en religiøs skole. Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd. Unntaket fra lovens virkeområde for trossamfunn i diskrimineringsloven § 3 første ledd, annet punktum gjør seg således ikke gjeldende, jf. § 3 første ledd, tredje punktum.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

Det følger av diskrimineringsloven § 7 at arbeidsgiver i utlysning etter nye arbeidstakere eller på annen måte ikke må be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.

Forbudet i første ledd i § 7 gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål er begrunnet i stillingens karakter, eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse eller kulturelle syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet, jf. diskrimineringsloven § 7 andre ledd.

EUs likebehandlingsdirektiv

EUs rammedirektiv for likebehandling i arbeidslivet, rådsdirektiv 2000/78/EF, inneholder forbud mot diskriminering på grunn av religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Dette direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har ønsket å innføre det samme vernet som følger av direktivet. I forbindelse med at det ble nedsatt et arbeidslivsutvalg for å gjennomgå arbeidsmiljølovens regelverk på ikke-diskrimineringsområdet ble det uttalt følgende i brev av 2. september 2002 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

«Rådsdirektiv 200/78/EF om gjennomføring av prinsippet om likebehandling i arbeidslivet… inngår i EUs ikke-diskrimineringspakke. Implementeringen av EUs ikke-diskrimineringspakke inngår som et viktig element i arbeidet med å verne utsatt gruppers rettsstilling, som står sentralt i Regjeringens politikk. Målsettingen er at Norge skal ha et vern på dette området som minst er på høyde med EU og innen de frister som EU har satt.»

Høyesterett har etter dette lagt til grunn at bestemmelsene i norsk diskrimineringslovgivning må tolkes slik at de blir forenlige med dette direktivet, jf. Rt. 2011 s. 964. Likebehandlingsdirektivet har unntak for forskjellsbehandling på grunn av religion eller tro, jf. artikkel 4 nr. 2:

«I forbindelse med kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, kan medlemsstaterne, for så vidt angår disse organisationers erhvervsmæssige aktiviteter, i deres nationale lovgivning, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, opretholde eller i en kommende lovgivning, som er baseret på national praksis, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, fastsætte bestemmelser om, at ulige behandling på grund af en persons religion eller tro ikke udgør forskelsbehandling, når denne religion eller tro, under hensyn til disse aktiviteters karakter eller den sammenhæng de indgår i, udgør et regulært, legitimt og berettiget erhvervsmæssigt krav på baggrund af organisationens etik…»

Det er understreket i fortalen til direktivet at EU respekterer tros- og livssynssamfunn og organisasjoner, og at medlemsstatene derfor har rom for å «opretholde eller fastsætte specifikke bestemmelser om regulære, legitime og berettigede ervervsmessiges krav, der kan stilles til at udøve en erhvervsmæssig aktivitet».

I og med at artikkel 4 nr. 2 gjør unntak fra hovedprinsippet om likebehandling, er det understreket i fortalen at unntaket skal tolkes snevert.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Grenland folkehøyskole handler i strid med diskrimineringsloven § 7, jf. § 4 ved å stille krav om at søkere til undervisningsstillingene på skolen må dele skolens kristne livssyn. Problemstillingen i saken gjelder både skolens adgang til å vektlegge arbeidssøkeres religion eller livssyn, og skolens rett til å innhente opplysninger om dette i forhold til de konkrete stillingene.

Ombudet legger til grunn at grunnlaget for å kunne kreve opplysninger om arbeidssøkeres religion eller livssyn etter § 7 annet ledd er at arbeidsgiver har adgang til å legge vekt på dette etter unntaksbestemmelsen i § 4. I forarbeidene til diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004-2005 s. 114 er det uttalt at forbudet mot innhenting av opplysninger i § 7 første ledd «kun vil innebære en presisering av det generelle forbudet og unntaket i lovforslagets § 4 første og fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer således ingen utvidelse eller innskrenkning av adgangen til å innhente opplysninger i forhold til det generelle diskrimineringsforbudet…»

Ombudet velger på denne bakgrunn å vurdere denne saken etter diskrimineringsloven § 4. Ombudet legger til grunn at de krav til unntak for forskjellsbehandling som følger av EUs likebehandlingsdirektiv også vil måtte vurderes når diskrimineringsloven skal tolkes i denne saken, jf. det som er skrevet ovenfor om dette direktivet og forholdet til norsk rett.

Arbeidsgiver har gjennom sin annonse for stillingen og sine redegjørelser til ombudet gitt tilbakemelding om at kravet til kristent livssyn gjelder ved ansettelse og i en intervjusituasjon, og at arbeidssøkere med andre livssyn enn det kristne ikke er aktuelle for stillingen. Dette er i utgangspunktet forskjellsbehandling på grunn av religion. Det er videre klart at arbeidssøkere med et annet livssyn og en annen tro enn den kristne tro stilles dårligere enn arbeidssøkere som har slikt livssyn/slik tro når de fratas muligheten til å bli vurdert for stillingen, jf. diskrimineringsloven § 4.

Er forskjellsbehandlingen nødvendig for å oppnå et saklig formål?

Lovligheten av å forbeholde stillingene for personer som er kristne er avhengig av om vilkårene i diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd er oppfylt.

Det følger av lovens forarbeider at det beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om formålet med forskjellsbehandlingen er saklig og om vilkårene for unntak er oppfylt. For arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og formålet med virksomheten. Anvendt på tros- og livssynssamfunn og virksomheter med et religiøst eller livssynsmessig formål betyr dette at bare ansettelser, oppsigelser osv av personell i tilknytning til samfunnets eller virksomhetens religiøse eller livssynsmessige aktiviteter vil kunne unntas fra diskrimineringsforbudet, jf. ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 102 og 103.

Folkehøyskolen ønsker at de ansatte aktivt skal kunne fremme skolens kristne målsetting og har derfor stilt krav om kristent livssyn for de aktuelle undervisningsstillingene. Foruten undervisning i de respektive fag vil lærerne ha en funksjon som rollemodeller for elevene, og skal delta i skolens sosialpedagogiske arbeid. Grenland er en kristen folkehøyskole hvor lærerne er tilstede for elevene også utenom skoletid, og har mulighet til å inkludere religiøst perspektiv i de enkelte fag. Samlet sett finner ombudet at det finnes et saklig formål for forskjellsbehandling for undervisningsstillingene.

Spørsmålet er da om det er nødvendig for å oppnå skolens religiøse formål å lyse ut undervisningsstillingene med krav om kristent livssyn. Det er Grenland som må sannsynliggjøre at det er nødvendig å stille krav om kristent livssyn for stillingene, jf. diskrimineringsloven § 10. Med nødvendighetskravet menes at tiltaket er egnet til å oppnå formålet, og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor de som blir forskjellsbehandlet.

Skolen har kommet med en kort redegjørelse til ombudet. Skolen viser til at den ønsker at de ansatte, herunder de som underviser på skolen, aktivt skal kunne fremme skolens kristne målsetting. Kristne lærere vil kunne sikre at kristen tro også får en sentral plass i skolens undervisning. Grenland har imidlertid ikke redegjort for at lærere i musikk/reiseliv på skolen vil ha konkrete religiøse oppgaver i undervisning på skolen og ellers. Ombudet kan derfor ikke se at Grenland har sannsynliggjort at det er nødvendig at akkurat lærerne i musikk/reiseliv har et kristent livssyn.

På bakgrunn av dette finner ombudet at Grenland folkehøyskole ikke har sannsynliggjort at det er nødvendig for å oppnå et saklig formål å stille krav om at søkere til disse undervisningsstillingene deler skolens kristne livssyn.

Ombudet er kommet til at vilkårene for unntak i diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd ikke er oppfylt her.

Konklusjon

Grenland folkehøyskole handler i strid med diskrimineringsloven § 7, jf. § 4 når skolen stiller krav om at søkere til lærere i reiseliv og musikk på skolen må ha et kristent livssyn.