Universitetsloven åpner for å øremerke stillinger for kvinner dersom disse er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde.

Dersom universitetet verken gjør forskjell mellom de forskjellige fagområdene eller mellom de forskjellige stillingskategoriene kan det foreligge et brudd på universitetsloven. Likestillingsombudet støttet seg til uttalelser fra universitetets ledelse, og forutsatte at kjønnsfordelingen er et grunnleggende kriterium. Likestillingsombudet påpekte at dette kunne vært formulert klarere i handlingsplanen. Likestillingsombudet gjorde det klart at hun ikke håndhever universitetsloven, og henviste til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for eventuell videre behandling av spørsmålet.

Universitetsloven går foran likestillingsloven, fordi den er yngre og mer spesiell. Forholdet går derfor ikke inn under likestillingsloven. Likestillingsombudet presiserte likevel at likestillingsloven åpner for særbehandling av det ene kjønn når det fremmer likestilling. Etter Ombudets syn er det helt klart at den øremerking som er iverksatt fremmer likestilling.

Etter Ombudets mening er kvotering og øremerking av stillinger et av de mest egnede virkemidlene for på sikt å utjevne kjønnsskjevhetene ved universitetet. Disse kjønnsskjevhetene har oppstått blant annet fordi universitetet gjennom sin uformelle ansettelsesnorm har gitt menn stillinger og posisjoner framfor like godt eller kanskje bedre kvalifiserte kvinner.

Saksnummer: 2000/083
Emne: universitetsloven, handlingsplaner
Klager:
Lovanvendelse: § 4.2,  § 3.0