En mann klaget på vegne av sin kone. Kvinnen skulle som ledd i sitt studie ha praksis i 14 uker ved et relevant arbeidssted. Kvinnen søkte hos et familievernkontor og fikk først tilbud om praksisplass. Hun fikk likevel avslag etter at hun hadde fortalt at hun var gravid og på grunn av fødsel ikke kunne gjennomføre praksisen sammenhengende i den avtalte periode. Kontoret var heller ikke villige til å la henne dele opp praksisperioden i to perioder; en før og en etter fødsel. Perioden før fødselen ville falle om sommeren. Begrunnelsen fra kontoret var at praksisperioden ved oppdeling ikke ville bli fullverdig og faglig forsvarlig. De tok for øvrig bare inn studenter om våren og om høsten. Om sommeren var det også få tilstede på grunn av ferie og det ville derfor være vanskelig å være veileder på en forsvarlig måte.

Likestillingsombudet mente det ikke var i strid med likestillingsloven å nekte praksisplass om sommeren siden kontoret ikke tok inn noen studenter om sommeren, verken kvinnelige eller mannlige.

Derimot mente Ombudet det var i strid med likestillingsloven å nekte kvinnen praksis om høsten. Kontoret mente at kvinnen måtte ta vare på helsen sin etter fødselen. Det var urimelig om hun skulle ha praksis og ikke være hos barnet til tross for at barnets far skulle ha fødselspermisjon. Etter Ombudets mening knyttet begrunnelsen for avslaget seg direkte til at kvinnen var gravid, noe som er i strid med likestillingslovens bestemmelser.

Ombudet bemerket at reglene i folketrygdloven som muliggjør deling av fødselspermisjon mellom mann og kvinne er kommet inn i loven blant annet for at mannen skal kunne ta mer del i omsorgen for barn. Fra Ombudets synspunkt er dette ønskelig. Derfor kan eller bør verken arbeidsgiver eller andre vurdere hvordan hvert enkelt par mest formålstjenlig skal dele fødselspermisjonen seg imellom.

Saksnummer: 2001/039
Emne: Graviditet, praksisplass, avslag
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0