I oppslaget kritiserte NKTF bispedømmerådet for ikke å ha valgt en av de kvinnelige søkerne. Det ble fremhevet at to kvinner var innstilt foran mannen og at bispedømmerådet her hadde en glimrende anledning til å gjøre noe med den lave kvinneandelen blant ledere i Oslo bispedømme. Kvinner ble dessuten oppfordret til å søke stillingen som kapellan.

Likestillingsombudet skrev til NKTF og ga uttrykk for at likestillingsloven etter hennes mening gjaldt fullt ut ved denne ansettelsen. Hun mente at likestillingslovens unntak for indre forhold i trossamfunn etter all sannsynlighet ikke kom til anvendelse. Årsaken til det var at Oslo bispedømme ved utlysning av stillingen oppfordret kvinner til å søke. Trossamfunnet hadde dermed signalisert at det ikke var noe i veien for å tilsette en kvinnelig kapellan, snarere tvert i mot. Ombudet kunne derfor ikke tenke seg at bispedømmet senere ville påberope seg religiøse begrunnelser for å legge vekt på kjønn i kvinners disfavør.

Ombudet skrev videre at de kvinnelige søkerne kunne klage til Likestillingsombudet for å få prøvet om de ble forbigått i strid med likestillingsloven.

Ombudet presiserte at det ikke er i strid med likestillingsloven å la være å legge vekt på kjønn i favør av kvinnelige søkere. Arbeidsgiver har en adgang til å særbehandle kvinner ved ansettelser i mannsdominerte yrker, men ingen plikt. Hvis bispedømmerådet så helt bort fra kjønn ved ansettelsen og ansatte mannen fordi han ble vurdert som best kvalifisert utfra vanlige kriterier som utdannelse, erfaring og personlig egnethet - var ansettelsen altså ikke i strid med likestillingsloven.

På bakgrunn av brevet ble det holdt et møte mellom Ombudet og NKTF der mange problemstillinger vedrørende ansettelse av kvinnelige prester ble diskutert. NKTF ønsket imidlertid ikke å sende inn noen klage på den konkrete ansettelsen som var omtalt i avisen.

Saksnummer: 2002/101
Emne: ansettelse, prest, lovens virkeområde
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 2.1,  § 4.2