Likestillingsombudet fastslo at fagarbeiderne utførte arbeid av lik verdi innen samme virksomhet, jfr likestillingsloven § 5. Ombudet måtte deretter vurdere om arbeidstakernes lønn var fastsatt på bakgrunn av deres ansiennitet, jobbutførelse, utdanning eller andre kjønnsnøytrale kriterier. Arbeidstakerne hadde lik ansiennitet og utdanning som kunne likestilles. Det var ikke holdepunkter for å si at de to hadde ulik erfaring som tilsa ulik avlønning. Etter Ombudets mening var det derfor areidstakerorganisasjonenens ulike prioriteringer ved de lokale forhandlingene som var årsaken til lønnsulikheten.

Ombudet påpekte at fagorganisasjonenes prioriteringer ikke fritar arbeidsgiver fra likestillingslovens krav når det gjelder prinsipper for lønnsfastsettelse. I denne sammenheng viste Ombudet til arbeidsgivers aktivitetsplikt, som fremgår av likestillingsloven § 1a. Ombudet konkluderte likevel med at avlønningen ikke var i strid med likestillingsloven § 5, da det er forståelig at det kan oppstå små lønnsforskjeller som følge av at det ikke alltid er tilstrekkelig med midler til å dekke alle arbeidstakeres krav i lønnsforhandlinger. Arbeidsgiver bør imidlertid søke å utlikne de forskjeller som oppstår som følge av lønnsforhandlinger.

Saksnummer: 2001/321
Emne: lønn, fagarbeidere, omsorgssektoren
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0,  § 3.0