Ombudet mottok i en periode flere henvendelser fra mannlige arbeidstakere vedrørende utbetaling av full lønn under fødselspermisjon. Disse henvendelsene viste at flere bedrifter forskjellsbehandlet kvinner og menn på dette punkt. Det mest typiske eksempelet var at arbeidsgiver betalte full lønn til kvinnelige ansatte i fødselspermisjon, mens tilsvarende lønnskompensasjon ikke ble gitt til mannlige ansatte i fødselspermisjon, eventuelt at menn kun fikk utbetalt full lønn i forbindelse med fedrekvoten. Ombudet henvendte seg derfor til arbeidsgiverorganisasjonene i Norge for å undersøke hvordan dette ble regulert i organisasjonenes tariffavtaler.

Svarene organisasjonene ga kan deles inn i tre kategorier.
· tariffavtalene har bestemmelser om lønn under fødselspermisjon
· tariffavtalene har ikke bestemmelser om lønn under fødselspermisjon
· tariffavtalene har ikke slike bestemmelser, men det er regulert i særavtaler på den enkelte arbeidsplass

Der tariffavtalene regulerte spørsmålet om full lønn under fødselspermisjon, erfarte Ombudet at avtalene ofte ikke var kjønnsnøytralt utformet. Det var vanlig at ord som "kvinnelig arbeidstaker", "kvinne" eller lignende ble benyttet, men at denne rettigheten i praksis også omfattet mannlige ansatte. Ombudet ba organisasjonene om å endre avtaleteksten slik at den i fremtiden ble kjønnsnøytral. I de tilfellene der avtalene var i strid med loven, ba Ombudet organisasjonene endre avtaleteksten/forståelsen av denne slik at de ansatte ikke ble utsatt for forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

Der det forelå særavtaler opprettet på den enkelte arbeidsplass, ba Ombudet arbeidsgiverorganisasjonen om å gjøre medlemsbedriftene oppmerksomme på likestillingsloven og Ombudets syn i saken. Ombudet ba dem også om å være oppmerksomme på problemstillingen ved senere avtalerevisjoner.

Avslutningsvis informerte Ombudet alle organisasjonene om at likestillingsloven § 1 a pålegger arbeidslivets organisasjoner en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling innenfor sitt virkefelt.

Saksnummer: 2002/017
Emne: Menn og fødselspenger
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 3.0