Formålet bak stiftelsen av boligselskapet var å hjelpe enslige kvinner inn i boligmarkedet, og man ønsket å skaffe bolig til økonomisk uavhengige kvinner. Boligselskapet viste også til at enkelte boenheter måtte dele bad og toalett, som en grunn for at boligselskapet kun aksepterer kvinnelige aksjonærer.

Likestillingsombudet konkluderte med at vedtektene i boligselskapet var i strid med likestillingsloven. Ombudet mente denne ulike behandlingen av kvinner og menn ikke fremmet likestilling, og viste blant annet til at kvinners deltakelse i arbeidslivet og kvinners inntekt er betydelig endret sammenlignet med den perioden selskapet ble stiftet. Gruppen av enslige kvinner er sammensatt, og består både av personer med dårlig og god økonomi. Gruppen skiller seg ikke vesentlig fra gruppen enslige menn. I forhold til argumentet om at enkelte boenheter måtte dele bad og dusj, viste Ombudet til opplysninger om at badene og toalettene var frittstående slik at man ikke dusjet flere i samme rom. Ombudet påpekte også at det fremdeles finnes bygårder og hybelhus hvor kvinner og menn må dele toalett og dusj. I tillegg hadde ikke boligselskapet forbud mot mannlige overnattingsgjester. Ombudet kunne derfor ikke se at dette argumentet skulle tilsi at man kunne gjøre unntak fra likestillingslovens diskrimineringsforbud.

Ombudets avgjørelse ble påklaget til Klagenemnda for likestilling, som under tvil kom frem til motsatt resultat. Nemnda viste til at likestillingsloven ikke skal håndheves hva angår familieliv og rent personlige forhold. Nemnda la særlig vekt på at boformen har en side som klart grenser til beboernes rent personlige forhold, og at forholdet derfor ligger i grenseområdet av det likestillingsloven tar sikte på å regulere. Nemndas vedtak i sin helhet finnes under Klagenemndas vedtak 8/2003.

Saksnummer: 2002/416
Emne: borettslag, kvinner
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0