En kvinne hadde vært vikar for en langtidssykemeldt i en kommunal barnehage i ca fire og et halvt år da hun gikk ut i fødselspermisjon. Mens hun var i permisjon fikk hun vite at hennes vikariat ikke ville bli forlenget fordi hun ikke ville kunne tiltre det aktuelle vikariatet. Vikariatet ble for øvrig omgjort til fast stiling mens saken var til behandling hos Likestillingsombudet da det ble klart at den langtidssykemeldte ikke ville gjeninntre i stillingen. Kvinnen klaget arbeidsgiveren inn for Likestillingsombudet.
Likestillingsombudet henvendte seg til kommunen for dennes uttalelse som arbeidsgiver. Samtidig redegjorde man i brevet fra ombudet for de relevante bestemmelsene i likestillingsloven.
Likestillingslovens § 4 annet ledd forbyr forskjellsbehandling ved ansettelser i strid med § 3. I følge § 3 er direkte og indirekte forskjellsbehandling ikke tillatt. Spørsmålet her blir om det kan foreligge indirekte forskjellsbehandling. Med dette menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.
Forbigåelse ved ansettelse på grunn av fødselspermisjon er regnet som en handling som faktisk virker slik at kvinner stilles dårligere enn menn. Bakgrunnen for dette er at det fortsatt er slik at kvinner i større grad enn menn benytter seg av fødselspermisjoner.
Loven oppstiller samtidig visse unntaksvilkår. I enkelte tilfeller kan arbeidsgiver lovlig legge vekt på at kvinnen har fødselspermisjon. Indirekte forskjellsbehandling er tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. Vurderingen vil dermed bero på en helhetsvurdering. Drøftelsen blir en avveining av arbeidsgivers behov for å få ansatt en person så raskt som mulig, veid opp mot de ulemper det vil være for kvinnen å ikke bli ansatt.
Dersom kvinner forbigåes ved ansettelser med den begrunnelse at hun har lønnet fødselspermisjon, anses dette vanligvis som en klar forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Det er altså normalt ikke adgang til å forbigå kvinner med den begrunnelse at hun er i fødselspermisjon og av den grunn ikke kan tiltre før et senere tidspunkt.
Kvinnens arbeidsgiver redegjorde for saken, og forklarte at man ikke hadde sett det hensiktsmessig å forlenge vikariatet fordi kvinnen pga fødselspermisjon ikke kunne tiltre stillingen. I ettertid hadde man besatt stillingen permanent gjennom en omplassering av en annen fast ansatt i kommunen.
Etter en del korrespondanse mellom ombudet og kommunen erkjente kommunen at den hadde opptrådt i strid med likestillingsloven ved ikke å forlenge kvinnes vikariat. Ombudet konkluderte derfor ikke i saken, men sa seg fornøyd med kommunens erkjennelse og oppfordret kommunen til å utbetale en passende kompensasjon for den skade kvinnen hadde lidt som følge av at hun ikke fikk fortsette i barnehagen.
Saksnummer: 2004/118
Emne: Vikariat og fødselspermisjon
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0