Kommunen hevdet at det ikke var lagt vekt på kvinnens fravær under svangerskap og permisjon, men at det ved tilsettingen ble lagt vekt på personlig kompetanse og egenskaper.

Etter en sammenligning av de to kvinnenes formelle kompetanse - utdanning og erfaring - fant Ombudet at klager var best kvalifisert. Kommunen måtte dermed sannsynliggjøre at man ikke hadde lagt vekt på graviditet og fødselspermisjon ved ansettelsen, jfr likestillingsloven § 16.

Kommunen innrømmet at fravær ved graviditet og fødselspermisjon hadde vært et tema i en telefonsamtale med kvinnen, i forbindelse med en diskusjon av lengden på de to kvinnenes reelle praksis. Kommunen framholdt likevel at det ikke ble lagt vekt på dette fraværet ved ansettelsen. Påstand sto dermed mot påstand, og Ombudet fant det derfor vanskelig å legge en av versjonene til grunn. Ombudet hadde altså ikke holdepunkter for å tro at det var blitt lagt vekt på graviditet eller permisjon ved ansettelsen, og konkluderte derfor med at kommunen ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven.

På generelt grunnlag uttalte Ombudet likevel at det nok ikke ville vært i strid med likestillingsloven dersom man ved ansettelse til denne stillingen valgte å trekke fra perioder da søkeren hadde vært i fødselspermisjon. Spørsmålet ville i så fall være om fødselspermisjonen kunne anses som meritterende i forhold til den aktuelle stillingen, det vil si om omsorgsarbeidet kan bidra til at personen får ytterligere kvalifikasjoner som er aktuelle for stillingen. Ombudet kunne ikke se at omsorgsarbeid/fødselspermisjon skulle kunne anses som meritterende til en lederstilling som avdelingssykepleier.

Saksnummer: 2003/321
Emne: ansettelse, avdelingssykepleier, vikariat, fødselspermisjon
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2,  § 3.0