Likestillingslovens regler om særbehandling
Likestillingslovens utgangspunkt er at forskjellsbehandling av menn og kvinner ikke er tillatt, jfr lovens § 3.

Utlysninger
Likestillingsloven § 4 krever videre at stillinger utlyses for begge kjønn dersom det ikke foreligger en åpenbar grunn for noe annet. En åpenbar grunn kan for eksempel være at man trenger en skuespiller av det ene kjønn til en bestemt rolle.

Likestillingsombudet har imidlertid åpnet for at man i utlysningsteksten skal kunne oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke på stillinger. Dette gjelder både for menn og kvinner, og forutsetter en klar ulik kjønnsfordeling i bedriften fra før. Dette betyr likevel ikke at man kan særbehandle det underrepresenterte kjønn i ansettelsesprosessen, men oppfordringen er godtatt som et virkemiddel for å få kvalifiserte søkere av det underrepresenterte kjønn til stillingen.

Likestillingsloven § 3a
Denne bestemmelsen gjelder positiv særbehandling både i arbeidslivet og ved opptak til utdanning. Bestemmelsen åpner i prinsippet for såkalt radikal kjønnskvotering. Praksis fra EF-domstolen gjør imidlertid at bestemmelsen må tolkes innskrenkende. Dette betyr antagelig at man kun kan benytte positiv særbehandling på ellers tilnærmet like vilkår. Bestemmelsen gjelder både kvinner og menn, men lovens forarbeider taler for at man kan gå lenger i å særbehandle kvinner enn menn.

Når det gjelder menn spesielt, finnes det en egen forskrift som gir adgang til å særbehandle menn ved tilsetting i stillinger der hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for, små barn. Denne forskriften ble vedtatt i 1998 som et tiltak for å få menn inn i barnehager, i grunnskolen og i barnevernsinstitusjoner.

Forslag
I forbindelse med endringene i likestillingsloven i 2002 ble det fra flere høringsinstansers hold foreslått å utvide adgangen til positiv særbehandling av menn. Etter departementets vurdering ville en slik endring kreve en mer grundig utredning. Videre kunne en utvidelse komme i konflikt med lovens formål og EF-retten. Det ble også sett på som et argument mot slik endring at det ikke er diskriminering av menn som er årsaken til menns underrepresentasjon på kvinnedominerte arenaer.

Likestillingsombudets mening
Likestillingsombudet ønsker en videre adgang til å særbehandle menn enn i dag. Ombudet foreslo i 2002 en utvidelse av adgangen til å særbehandle menn i alle typer stillinger og utdanninger der menn er det underrepresenterte kjønn. Det er etter ombudets mening ikke tvil om at det fremmer likestilling å få menn inn i kvinnedominerte sektorer, på samme måte som det fremmer likestilling å få kvinner inn i mannsdominerte sektorer. Reglene for særbehandling ved ansettelser bør derfor være de samme for menn som for kvinner.

Det er imidlertid liten politisk vilje til å utvide adgangen til å særbehandle menn slik at reglene på området blir kjønnsnøytrale.

Saksnummer: 2004/362
Emne: positiv særbehandling av menn
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.a