En mann henvendte seg til Likestillingsombudet med spørsmål om regelverket for fastsettelse og endring av barnebidrag når en av partene bor i utlandet, er i strid med likestillingsloven. Mannens tidligere samboer bodde i utlandet, og da han ønsket å få endret barnebidraget hadde han fått beskjed om å ta kontakt med myndighetene i det aktuelle landet. Dersom kvinnen hadde ønsket å endre bidraget, kunne hun henvendt seg til norske myndigheter. Mannen mente dette medførte en forskjellsbehandling, da han som bidragsyter møtte større vanskeligheter ved endring av bidrag enn hun gjorde som bidragsmottaker.
Likestillingsombudet henvendte seg til Justisdepartementet for å få en redegjørelse for regelverket. Departementet viste til at de norske reglene for fastsettelse og endring av underholdningsbidrag er kjønnsnøytrale, også når en av partene er bosatt i utlandet. Det norske regelverket er derfor ikke i strid med likestillingsloven.
Norge har imidlertid tiltrådt en konvensjon – Luganokonvensjonen – som inneholder bestemmelser som påvirker mulighetene til å endre bidrag når en part bor i et konvensjonsland. Konvensjonens bestemmelser innebærer at bidragsmottaker i visse tilfeller da stiller noe sterkere enn bidragsyter.
Likestillingsombudet konkluderte med at konvensjonens bestemmelser medfører en indirekte diskriminering av menn, men opplyste om at det dessverre ikke var noe ombudet kunne gjøre med saken. Siden dette er en internasjonal konvensjon, kan ikke Norge ensidig endre på bestemmelser i konvensjonen. Den norske stat, ved Justisdepartementet, så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ til dette overfor de andre konvensjonsstatene.
Saksnummer: 2005/102
Emne: barnebidrag, fastsettelse, utland
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0