I 2003 ble det innført en ordning med rett og plikt til et introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Formålet med ordningen var å styrke innvandrernes mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I 2005 ble det gjort en endring i denne loven, som medførte en begrensning av personkretsen som er omfattet av ordningen.
Etter denne endringen er familiemedlemmer som søker familiegjenforening med personer som har fått opphold i Norge etter utlendingsloven § 8 annet ledd på bakgrunn av søknad om asyl (opphold på humanitært grunnlag), ikke lenger omfattet. Endringen får konsekvenser for de familiemedlemmer som ikke kommer til Norge samtidig med hovedpersonen, men som søker familiegjenforening med en som allerede har fått opphold i Norge på humanitært grunnlag. En organisasjon henvendte seg til Likestillingsombudet fordi dem mente endringen slo skjevt ut i forhold til kvinner, fordi den gruppen innvandrere som rammes i overveiende grad består av kvinner.
Likestillingsombudet konkluderte med at introduksjonsloven § 2 ikke var i strid med likestillingsloven. Ombudet mente regelverket innebar en indirekte forskjellsbehandling av kvinner, slik at spørsmålet ble om forskjellsbehandlingen likevel hadde et saklig formål uavhengig av kjønn, og om det middel som ble valgt var egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet, slik at forskjellsbehandlingen likevel var tillatt.
Innsnevringen av personkretsen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, og dermed rett til introduksjonsstønad var, etter Likestillingsombudets syn, uheldig sett ut fra et likestillingsperspektiv. Etter en samlet vurdering kom ombudet likevel til at vilkårene for å gjøre unntak fra forbudet mot indirekte forskjellsbehandling ut fra økonomiske og innvandringspolitiske hensyn var oppfylt.
Saksnummer: 2005/155
Emne: introduksjonsloven, endring, kvinner
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0