Journalist nektet adgang til produksjonslokaler på grunn av nasjonal opprinnelse

Sakens bakgrunn

A er ansatt som journalist og fotograf i Y. Tirsdag 16. august 2016 skulle A og hans kollega B etter avtale besøke X på Kongsberg. Y skulle lage en reportasje om nedbemanningssituasjonen i teknologiingeniørbransjen i Kongsberg industripark, og hadde avtale om omvising og intervju med representanter fra virksomheten.

A ble imidlertid nektet inngang til Xs produksjonslokaler på grunn av at han er født i Vietnam. Sikkerhetssjefen hos X, C, informerte A om dette, og viste til at virksomheten er bundet av International Traffic in Arms Regulations. X gjorde gjeldende at de etter dette reglementet ikke kan la en person som er født i Vietnam komme inn på området hvor virksomhetens produksjon foregår.

A fikk tilbud om å være med på deler av intervjuet som kunne gjennomføres i virksomhetens kantine, men han avslo dette tilbudet. A mener at det å nekte han inngang til produksjonslokalene på grunn av fødested er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Partenes syn på saken

Norsk Journalistlag på vegne av A:

Norsk Journalistlag anfører at A ble diskriminert på grunn av etnisitet da han ikke fikk komme inn i virksomhetens lokaler fordi han er født i Vietnam. Klager mener et slikt reglement ikke kan forsvares ut fra hensynet til sikkerhet, fordi alle bedrifter selv velger hva de vil vise fram av bedriftshemmeligheter, og hvor de vil ha omvisningsrunde for besøkende. Videre viser klager til at det ikke er nødvendig å nekte personer adgang til produksjonslokalene, fordi faren for overvåking og spionasje kan avhjelpes ved bedre forundersøkelser og sikkerhetssjekk.

X:

X bekrefter at A ble nektet adgang til virksomhetens produksjonsområder, men bestrider at det har skjedd diskriminering på grunn av etnisitet. X viser til at de produserer varer som skal selges til amerikanske kjøpere, og at de etter avtale med kjøper er bundet av International Traffic in Arms Regulations (ITAR), og forpliktet av særskilte lisenser fra US State Departement.

På tidspunktet for besøket fra LO Media var Vietnam oppført i ITAR § 126.1 «Prohibited exports, imports, and sales to or from certain countries». Etter virksomhetens forståelse av sine forpliktelser innebærer dette at personer som er født i Vietnam ikke kan gis adgang til virksomhetens produksjonslokaler.

X viser videre til at reglene tolkes strengt, og at konsekvensene for brudd på reglene vil være svært alvorlige for dem. Endelig viser X til at det fra deres side ble foreslått at man kunne starte intervjuet i bedriftens kantine med lunsj, slik at A kunne være med på alt bortsett fra besøket inne i Xs produksjonslokaler.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn, jf. § 6 første ledd. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert på grunn av etnisitet da han ble nektet tilgang til Xs produksjonslokaler.

Er det grunn til å tro at A ble dårligere stilt på grunn av etnisitet?

Basert på partenes redegjørelser er det klart at A ble dårligere stilt på grunn av nasjonal opprinnelse da han ble nektet tilgang til Xs produksjonslokaler fordi han er født i Vietnam, jf. diskrimineringsloven § 6.

Spørsmålet blir videre om forskjellsbehandlingen likevel kan være lovlig etter diskrimineringsloven § 7, som slår fast at forskjellsbehandling kan være tillatt dersom det er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den det gjelder. Det er innklagede som må sannsynliggjøre at unntaksvilkårene i § 7 er oppfylt.

Forelå det en saklig grunn til forskjellsbehandlingen?

Xs begrunnelse for hvorfor A ikke kunne få tilgang til produksjonslokalene er at virksomheten er bundet av ITAR som regulerer eksport om import av forsvarsmateriell i USA. Regelverket er fastsatt av amerikanske myndigheter. X har avtaler med amerikanske virksomheter om levering av slikt materiell, og er etter avtale forpliktet til å følge reglementet og særskilte lisenser utstedt av US State Departement. Formålet med reglementet er å hindre spredning eller overføring av sensitiv informasjon. X hadde etter dette saklig grunn til å nekte A tilgang til produksjonslokalene.

Var det nødvendig å nekte A tilgang fordi han er født i Vietnam?

X viser til at på det tidspunktet møtet mellom X og Y var avtalt, var Vietnam oppført i ITAR § 126.1 «Prohibited exports, imports, and sales to or from certain countries». Deler av Xs produksjon er videre betinget godkjennelse av US State Departement, som stiller krav til hvilke nasjonaliteter som kan gis tilgang til nærmere bestemt informasjon i tråd med ITAR. På bakgrunn av den informasjon som er fremlagt om Xs forpliktelser overfor sine kontraktsparter og amerikanske myndigheter, legger ombudet til grunn at disse forpliktelsene forbyr dem å slippe personer som er født i et land som er listet i ITAR § 126.1 tilgang til produksjonslokalene.

Klager har imidlertid anført at det å nekte personer tilgang basert på nasjonal opprinnelse ikke er nødvendig, fordi det ikke er et effektivt virkemiddel for å hindre overvåking og spionasje. Ombudet har forståelse for As argumentasjon, og ser at ITAR-reglementet er generaliserende overfor personer som er født i land som er oppført på listen i ITAR § 126.1. Ombudet mener likevel at den sikkerhetsfaglige vurderingen av risiko for industrispionasje ligger utenfor hva ombudet kan vurdere. Ombudet legger derfor til grunn at det var nødvendig for virksomheten å nekte A tilgang til produksjonslokalene.

Var forskjellsbehandlingen uforholdsmessig inngripende overfor A?

I denne saken fikk A ikke gjøre jobben sin som fotograf og journalist i en konkret sak. A fikk imidlertid tilbud om å være med på delene av intervjuet som ikke foregikk i produksjonslokalene. På den andre siden ville konsekvensene av brudd på ITAR og gjeldende lisenser være svært alvorlige for X, som kan risikere å miste kontrakter og pådra seg erstatningsansvar. Ombudet er etter dette kommet til at forskjellsbehandlingen ikke var uforholdsmessig inngripende.

Konklusjon

X handlet ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 da A ble nektet tilgang til Xs produksjonslokaler.