Nav unnlot ikke å hjelpe kvinne å finne jobb på grunn av graviditet

•  Saksnummer: 17/352
• Lovgrunnlag: likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 21. juni 2017

 Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om Nav B diskriminerte A på grunn av graviditet og kommende foreldrepermisjon, ved at Nav B ikke har forsøkt å finne arbeid til henne.  

A startet i tiltaket Utvidet avklaring og oppfølging ved Nav B den 13. oktober 2106. Dette er et arbeidsrettet tiltak hvor hver enkelt deltaker følges tett opp av en veileder/jobbspesialist i inntil tre år. Hver jobbspesialist følger opp 17 deltakere hver. Nav B har sammen med A laget en individuell plan som beskriver hva hun trenger for å få og beholde en jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. As hovedmål er å få arbeid innen kontoryrket og kompetanse som regnskapsmedarbeider. Planen inneholder også oversikt over aktiviteter og tiltak som er nødvendige for å nå dette målet.

Første aktivitet i planen er regnskapskurs ved kursarrangør PLUSS AS, som i sin helhet ble dekket av Nav. Kurset startet den 1. november 2016 og avsluttet den 28. april 2017. Den andre aktiviteten er praksis som kontormedarbeider. Dette fikk A hos D i Trondheim. Arbeidspraksisen varte i første omgang fra 14. november 2016 til 3. mars 2017, med mulighet for forlengelse. En normal praksisperiode kan variere fra én måned til to år. Det er den enkeltes individuelle behov som styrer dette.

A fant ut at hun var gravid den 3. november 2016, og opplyste Nav B om dette over telefon den 8. november 2016.

A hadde en dialog med Nav B i november 2016 gjennom «Ditt Nav», som er en elektronisk meldingstjeneste hvor man kan kommunisere skriftlig med Nav. Den 29. november 2016 skrev Nav B blant annet følgende til A:

Du trives godt både i praksis og kurs. Du vil ikke få aap utbetalt om du velger å reise til hjemlandet for å oppsøke lege. Legererklæring er innlevert men endrer ikke på dette. Når det gjelder plan videre så skal du fortsette i praksis og på kurs (kurs varer til juni 2017) så langt det lar deg gjøre om svangerskapet går som planlagt. Du får info om at det vil være vanskelig å selge deg inn til en bedrift før etter fødselen. Du vil da evt. skrives ut av tiltaket så lenge som du går hjemme med babyen. Vi avtaler å ta et møte før jul for å evaluere hos D.

A fullførte regnskapskurset den 27. april 2017. Under et møte med A, Nav B og D i Trondheim den 5. mai 2017 ble det besluttet at praksisen skulle forlenges til tre uker før termin.

Partenes syn på saken

A

A mener hun er blitt diskriminert på grunn av graviditet av Nav B. Hun hevder at Nav unnlot å finne arbeid til henne etter at hun opplyste om sin graviditet.

Den 5. oktober 2016 hadde A et møte med sin jobbspesialist, E, angående oppstart av tiltaket Utvidet avklaring og oppfølging. A hevder at hun under dette møtet fikk spørsmål om hun planla å bli gravid, noe A skal ha svart bekreftende på. Senere har A lest på nettsidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet at det er ulovlig for arbeidsgiver å innhente opplysninger om graviditet og om man har planer om å få barn. Under dette møtet avtalte A med E også at hun skulle begynne i en praksisplass som skulle vare i cirka tre måneder. Hvis dette gikk bra, kunne de begynne å tenke på fast jobb. Etter dette ringte E ganske ofte til A, og A følte seg ivaretatt og fulgt opp.

Den 17. oktober 2016 fikk A tilbud av Nav B om å begynne i en praksisplass hos D i Trondheim. Den 27. oktober 2016 var hun på intervju hos D med E. Den samme dagen fikk A tilbud om å starte regnskapskurs, slik at hun kunne kombinere praksisplass med kurs.

Den 8. november 2016 ble A kontaktet av Nav B v/E, som opplyste at hun kunne starte hos D den 14. november 2016. I samme samtale informerte A om sin graviditet. A anfører at det ble en pause i telefonen fra E sin side, og det hørtes ut som om dette var uventet for henne. A forsikret E om at hun ville gjennomføre planene slik de er beskrevet i aktivitetsplanen. Hun spurte også om å få beholde AAP under et legebesøk til Latvia i tre dager på grunn av to spontantaborter. A ble fortalt at hun skulle få tilbakemelding på dette, men ble ikke kontaktet av Nav om dette spørsmålet.

Den 22. november 2016 hadde A et møte med Nav B der de snakket om trivsel i praksis og på kurs. A tok opp telefonsamtalen der hun fortalte om sin graviditet, og viste til at det hadde blitt en pause i samtalen. E skal ikke ha nektet for at det ble en pause i telefonen. Videre skal E ha sagt at det er vanskelig å finne arbeid til A nå. A skal ha sagt at dette utgjør diskriminering. E skal ha svart at det kanskje var det, men at A og mannen skulle ha tenkt på det før, samt at arbeid kommer først. Dette opplevde A som traumatiserende og stressende som gravid med to tidligere spontantaborter.

Den 29. november 2016 fikk A en melding på Ditt Nav der det fremgår at hun ikke vil få utbetalt APP hvis hun skal reise til lege i Latvia. Videre at det vil være vanskelig å «selge henne» inn til en bedrift før etter fødselen. Hun anfører at ingen i Nav har forsøkt å finne arbeid til henne på grunn av graviditeten hennes.

Den 12. desember 2016 skrev A en klage til Nav Klageinstans om at hun har opplevd seg diskriminert på grunn av graviditet av Nav B, samt om sin rett til å ha med sin fastlege under møter med Nav. Den 4. januar 207 fikk hun en innkalling til et møte om As klage på E den 11. januar 2017 av F v/Nav B.

Den 10. januar 2017 sendte A spørsmål til Nav gjennom Ditt Nav om mulighet for å endre aktivitetsplanen sin fra kveldskurs til dagskurs. Ønske om endring av planen skyldes ryggsmerter og smerter i magen. På grunn av klagen til A, kunne ikke E hjelpe henne lenger, og A måtte forholde seg til F i stedet.

Den 31. januar 2017 sendte A en klage til Nav Klageinstans da hun ikke fikk svar på spørsmålet om å endre aktivitetsplanen sin. Den 5. februar 2017 sendte A en ny klage til Nav Klageinstans der hun klagde på avslag på AAP i perioden 28. desember 2016 til 30. desember 2016, mens hun var i Latvia.

Det var først under et nytt møte med Nav, D, fastlegen til A og As fullmektig, C den 13. februar 2017 at A fikk endret aktivitetsplanen, slik at hun kunne gå over til dagskurs. Hun fremla også andre forslag for å endre aktivitetsplanen sin. A viste til at det i oktober/november 2016 var avtalt at hun skulle ha praksis hos Nav i tre måneder kombinert med regnskapskurs som varte til 27. april 2017. Videre at hun tilbød seg å jobbe mandag og fredag i stedet for praksisplass, mens hun var på kurs dagene i mellom. D kunne imidlertid ikke tilby A arbeid da det ikke var noen ledige stillinger hos dem.

Under et nytt møte den 27. mars 2017 spurte C om Nav B hadde kontaktet noen konkrete arbeidsgivere for A. F skal ha svart at det ikke var tatt kontakt med noen bestemte arbeidsgivere, men at de hadde A i bakhodet. Det ble videre opplyst om at praksisen til A hos D skulle bli forlenget.

A forklarer at hun fikk regnskapskurset og praksisplassen den 8. november 2016, som var før hun opplyste om sin graviditet. Videre skal hun ha blitt fortalt at det ikke ville være vanskelig å finne arbeid til henne, men at hun deretter ble fortalt at det var et dårlig arbeidsmarked etter at hun fortalte om graviditeten sin.

A har opplevd situasjonen som stressende. Hun har flere ganger hatt smerter og blødninger i svangerskapet, og hun har fått beskjed av legene at stress kan forårsake symptomene hennes.

Nav B

Nav B avviser å ha diskriminert A på grunn av graviditet.

Nav viser til at med begrepet «selge inn» menes å selge inn As kompetanse og hva hun kan bidra med i en bedrift. Beskjeden om at det er vanskelig å «selge deg inn til en bedrift før etter fødselen» henger sammen med at A er ferdig med kurs og arbeidspraksis ca. en måned før termin. Jobbspesialistene hos Nav har erfaringer med at arbeidsgivere gir tilbakemelding om at det er utfordrende å ansette personer så nært termin. Det tar ofte tid å få opplæring for å sette seg inn i arbeidsoppgavene, samt komme inn i arbeidsmiljøet. Regnskapsbransjen er ikke en bransje der det forventes at arbeidstakeren er i full produksjon fra første arbeidsdag, da yrket krever at den ansatte opparbeider seg en kundeportefølje med mer. Dette er en realitet som Nav ønsket å opplyse A om, og er ikke det samme som å nekte henne arbeid på grunn av hennes graviditet.

Nav Bs hensikt er å fortsette den arbeidsrettede oppfølgingen etter fødsel og permisjon og beklager dersom dette ble oppfattet som diskriminerende av A.

Nav B anfører at de ikke har avstått fra å kontakte potensielle arbeidsgivere på grunn av As graviditet. A startet arbeidsutprøving hos D fordi hun skulle gå fra renholdsyrket til kontorarbeid. Det har ikke vært aktuelt å kontakte andre arbeidsgivere denne perioden mens hun prøver ut sin kompetanse innen kontorarbeid hos D og opparbeider seg erfaring i kontoryrket.

Nav B anfører at A har fått oppfølging i henhold til sin plan på lik linje med alle kandidater de følger opp. Hun har fått økonomikurs til kr. 50 000, som er et kostbart kurs sett i forhold til Nav Bs tiltaksbudsjett. Det er ikke mange av brukerne som får slike kurs da det ikke er økonomi til det.

Hovedmålet til alle som er i tiltaket er å få ordinært arbeid. Hvor mye opplæring og tid som skal til for å få lønnet arbeid, er vanskelig å forutsi på forhånd. Det er individuelle forskjeller i når det blir aktuelt å kontakte ordinære arbeidsgivere for videre gang i saken.

Nav kan ikke love at man får lønnet arbeid på gitte tidspunkter, da dette er avhengig av blant annet arbeidsmarkedet, ledige stillinger og om arbeidssøker selv er klar for det. Nav B følger fortløpende med på ledige stillinger, og vil presentere As CV dersom det kommer en jobb der hennes kompetanse og erfaring etterspørres. Det er ikke Nav som bestemmer hvem som skal få en jobb eller ikke, det er arbeidsgiveren som gjør det. Det er derfor viktig at arbeidssøkerne selv også er aktive og tar kontakt med arbeidsgivere og søker jobber.

Når Nav får tilbakemeldinger fra arbeidsgivere om at det er utfordrende å ansette gravide kvinner, anses dette som en generell tilbakemelding. Årsaken til utfordringene skal være opplæringstid, budsjett og at de har behov for at arbeidstakeren er på plass så fort som mulig.

Nav B beklager at A fikk sen tilbakemelding om at hun kunne endre kurs fra kveld til dagskurs. Det var opp til henne å gå på dag eller kvelds-kurset, og innholdet i kursene var det samme.

Nav hadde et møte med A den 10. april 2017, hvor tema var dagens arbeidsmarked. Det er få slike jobber som A etterspør, og det er mange som ønsker seg samme type jobb. A ble under dette møtet presentert en jobb hun kunne søke på.

Nav B forklarer at det per 8. juni 2017 var utlyst åtte ledige stillingen innen økonomi/regnskap i Trondheim. Alle stillingene krever at man enten er autorisert regnspasfører eller har høyskoleutdanning. Per juni 2017 hadde Nav B i tillegg 57 forespørsler fra arbeidsgivere som ønsker Navs bistand til å finne kandidater til stillingene. To av disse 57 forespørslene gjelder stillinger innen regnskap. Den ene av disse to krever erfaring som regnskapsfører, og den andre har As veileder i tiltaket sendt As CV til.

I e-post fra jobbspesialist ved Nav B, G av 7. juni 2017 fremgår det følgende: «Her kommer mailkommunikasjonen på den andre stillingen hun ble presentert for. H orienterte seg også med andre aktører i markedet, uten å oppnå noen konkret stilling for A». I denne e-posten er e-post av 27. mars 2017 mellom A og markedsrådgiver ved Nav B, H vedlagt. I e-posten blir A bedt om å oppdatere CV-en sin. Som vedlegg fulgte også e-post av 28. mars 2017 fra H, der det fremgår at han «skal sjekke med noen kontakter».

Den 3. april 2017 kontaktet Nav B en bedrift om en stilling som lønn/regnskapsmedarbeider på vegne av A.

I samråd med A forlenget Nav B praksisen hos D til 31. mai 2017.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), se § 26 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, se § 5. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel regnes som diskriminering på grunn av kjønn, se § 5. Ombudet skal ta stilling til om Nav B har diskriminert A på grunn av graviditet ved å ikke finne arbeid til henne etter at hun opplyste om sin graviditet.

Er A behandlet dårligere på grunn av graviditet?

For å kunne slå fast at diskriminering har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at A er blitt behandlet dårligere på grunn av graviditeten sin. Det er i utgangspunktet A som må vise til at hun har blitt rammet negativt på grunn av sin graviditet.

Ombudet vil innledningsvis påpeke at A har anført at hun fikk spørsmål om hun planla å bli gravid, og at arbeidsgiver ikke har rett til å spørre om dette.

Det er riktig som A anfører, at det er forbudt for arbeidsgiver å spørre om eller innhente opplysninger om graviditet etter likestillingsloven § 18.

Nav B er imidlertid ikke arbeidsgiver i relasjon til A i denne sammenheng, og er derfor heller ikke omfattet av forbudet i § 18. Nav B skal imidlertid bistå A med å finne arbeid. I vurderingen av hvorvidt A er blitt diskriminert på grunn av graviditet ved at Nav B ikke har forsøkt å finne jobb til henne, vil et slikt spørsmål kunne gi inntrykk av at hun er blitt diskriminert på grunn av graviditet etter likestillingsloven § 5.

A har vist til meldingen hun fikk gjennom «Ditt Nav», der det fremgår at det vil være vanskeligere å «selge deg inn» til en bedrift før etter fødselen. Videre viser hun til et møte den 22. november 2016 med Nav B der hun ble fortalt at det vil være vanskelig for dem å finne arbeid til henne nå som hun er gravid.

Nav har forklart at det er vanskeligere å selge inn arbeidssøkerens kompetanse og hva hun kan bidra med i bedriften på grunn av at hun er gravid. Dette henger sammen med at A ble ferdig med kurs og arbeidspraksis cirka en måned før termin. Videre har jobbspesialistene erfaringer med at arbeidsgivere gir tilbakemelding om at det er utfordrende å ansette personer så nært termin. Dette skyldes at det ofte tar tid å få opplæring og sette seg inn i arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet. Regnskapsfører må opparbeide seg kundeportefølje. Det er en realitet Nav ønsker å opplyse arbeidssøkere om, og ikke det samme som at Nav unnlater å bistå A med å finne arbeid på grunn av hennes graviditet.

Ombudet er kjent med at kvinner blir diskriminert på arbeidsmarkedet på grunn av graviditet. Ombudet understreker at arbeidsgivere etter likestillingsloven ikke har adgang til å la være å ansette en arbeidssøker på grunn av graviditet og foreldrepermisjon. Det er ombudets oppfatning at den opplysningen A fikk av Nav B er et faktum, som ikke i seg selv har stilt A dårligere. I en samlet vurdering av hvorvidt det er grunn til å tro at A har blitt diskriminert på grunn av graviditet, vil dette likevel kunne ha betydning.

A har anført at hun opplevde et tett samarbeid med Nav B inntil hun fortalte om graviditeten sin. Etter dette har hun vanskeligheter med å kalle samarbeidet for tett. Hun viser til sine klager til både Nav B og Nav Klageinstans. Videre viser hun til at hun ikke ble informert om et planlagt møte mellom henne, D og Nav den 12. desember 2016, at hun ikke fikk tilbakemelding om muligheter for å endre kurs fra kveld til dag før 13. februar 2017, at hun ikke ble informert om et planlagt møte med Byåsen legesentersenter og at e-poster ikke ble besvart.

Nav B har svart at de beklager sen tilbakemelding om endring av kurs, men at det ikke var noe problem å endre da innholdet i begge kursene var det samme.

Ettersom A fikk bytte kurs til dagskurs, kan ombudet ikke se at A er behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon ville ha blitt på grunn av graviditeten sin. Ombudet finner heller ikke at det foreligger noen holdepunkter for at det er årsakssammenheng mellom As graviditet og at hun ikke fikk svar på sine klager, og heller ikke ble informert på forhånd om to møter. Ombudet viser til at A hadde tett kontakt med Nav inntil 8. november 2016, som var på et tidspunkt Nav B hadde jevnlig dialog med A om oppstart av både kurs og arbeidspraksis. Praksisen hadde oppstart 14. november 2016 og kurset hadde oppstart 31. januar 2017. Ombudet finner at det er naturlig at Nav kontaktet A mindre enn tidligere, da A var i gang med kompetansehevende aktiviteter på samme tidspunkt som da hun fortalte om graviditeten sin.

A har også anført at planen var å gjennomføre praksis kombinert med kurs i tre måneder, deretter skulle hun i arbeid og kombinere dette med kurs. Etter kurset skulle hun arbeide fem dager i uka. Videre anfører A at hun først ble fortalt av Nav at det ikke ville være vanskelig å finne arbeid til henne, men at dette endret seg etter at hun ble gravid.

Nav B har forklart at det ikke er satt konkret dato for når aktuelle arbeidsgivere skulle kontaktes. Kurset varte i utgangspunktet frem til juni 2017, og praksisplassen varte i første omgang ut mars 2017 med mulighet for forlengelse. Det er ikke sagt i møte med A at Nav B skal tilby henne lønnet arbeid fra april 2017, og Nav kan ikke gi et slikt løfte. Nav har videre anført at lønnet arbeid er avhengig av arbeidsmarkedet, ledige stillinger, om arbeidssøker selv er klar for det osv. Det er arbeidsgivere som bestemmer om arbeidssøkere får jobb, og ikke Nav. Det er få stillinger innen kontorjobber, men Nav vil presentere As CV dersom det kommer en stilling der hennes erfaring og kompetanse etterspørres.

Nav har presentert As CV for en arbeidsgiver etter at hun ble gravid. I tillegg har Nav presentert en aktuell stilling for henne i slutten av mars og i begynnelsen av april.

Ombudet finner ikke at det er fremlagt omstendigheter som tyder på at Nav har forpliktet seg til å finne lønnet arbeid til A etter eller samtidig som hun har praksisplass hos D og deltar på regnskapskurset. Det foreligger heller ikke holdepunkter som tilsier at det skulle være enkelt for Nav å finne arbeid til A, og at dette endret seg på grunn av graviditeten hennes. Ombudet mener at det ikke er grunn til å stille spørsmål ved Navs forklaring om at det er få typiske kontorjobber og mange søkere til stillingene. For øvrig viser ombudet til at Nav har presentert A sin CV for potensielle arbeidsgivere, og oppfordret A til å søke en bestemt jobb.

Ombudet finner at spørsmålene rundt og tilbakemeldingene om As graviditet kan oppleves belastende. Det er likevel ombudets vurdering at spørsmålene og tilbakemeldingene var informasjon til A om graviditetsdiskriminering i arbeidsmarkedet, og ikke en diskriminerende handling fra Nav Bs side.

Ombudet vil oppfordre Nav B om å opplyse potensielle arbeidsgivere om at å nekte noen arbeid på grunn av graviditet er ulovlig.

Ombudet finner etter dette at det ikke er grunn til å tro at A har blitt diskriminert på grunn av graviditet i strid med likestillingsloven § 5. Ombudet har kommet til at Nav B ikke har latt være å finne arbeid til henne på grunn av graviditeten hennes.

Konklusjon

Nav B har ikke brutt likestillingsloven § 5. Nav B har ikke avstått fra å kontakte potensielle arbeidsgivere eller på annen måte unnlatt å bistå A med å finne arbeid på grunn av graviditet.