– Vi har ikke lykkes så godt som vi skulle ønske med å integrere innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv. Med det går samfunnet glipp av verdifull arbeidskraft. Og vel så viktig er det at familiene går glipp av inntekt som gir dem frihet til å leve sine liv, sa arbeids- og sosialminister Anniken Haugli da hun åpnet Likestillings- og diskrimineringsombudets årskonferanse, som handlet om innvandrerkvinner og arbeidsliv.

Statsråden understrekte at innvandrerkvinnenes bidrag i arbeidslivet og i lokalmiljøene er viktig for å kunne ta vare på velferdssamfunnet. Hun trakk frem språkkunnskaper som en nøkkel – og betydningen av å gjøre en innsats. 

– For litt under et år siden besøkte jeg Kiwi på Økern. Jeg traff innvandrerne Khadija og Yosef. De hadde det til felles at de fortsatt etter mange år i Norge slet med språket. For å få øvd på norsk med kundene hadde de en button på t-skjorten hvor det sto «Snakk med meg – jeg lærer norsk». Og det gjorde folk. Om alt fra været til småprat om matvarer, sa ministeren.

 

Lite fremmedfrykt

Årskonferansen hadde besøk av rekke forskere, blant annet Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning som snakket om hvordan det har gått med innvandrernes etterkommere i utdanning og arbeidsliv.

I forkant av årskonferansen utførte Yougov en brukerundersøkelse på vegne av ombudet, med 200 spurte bedrifter. Her kom det blant annet frem at:

  • 30 prosent har ansatt kvinner med innvandrerbakgrunn de siste tre årene. Her kommer flest fra Øst-Europa (19 prosent) og færrest fra Midtøsten (7 prosent), Afrika (7 prosent) og Sør-Amerika (6 prosent). 
  • 7 av 10 av bedrifter som kan tenkte seg å ansette innvandrerkvinner har ikke problemer med religiøse symboler eller hodeplagg så lenge vedkommende er kvalifisert for stilingen.
  • Hovedgrunnen til at bedrifter ikke ansetter innvandrerkvinner er fordi det er for få av dem som søker samt språk og kompetanse
  • Arbeidsgivere mener at innvandrerkvinner i større grad må kunne norsk.

NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt mener deltakelse i arbeidslivet og oppfølging underveis kan kombineres i større grad enn det gjøres i dag. Direktøren trakk frem programmet Møller Medvind, som leverer ulike typer vask og behandling av bil, som eksempel. Programmet retter seg mot arbeidstakere som har «ekstra bagasje» aldri har fått tilbud om en fast stilling og få muligheter.

– Disse jobber med å hvitvaske bilvaskingsbransjen, en bransje med mye svart arbeid. Den eneste måten å utkonkurrere disse, er å trene opp de beste folkene, sa Åsholt.

 

Tok integreringsreisen

For å ta et historisk tilbakeblikk, ledet tidligere NRK-programleder Kai Sibbern et panel som tok for seg den norske likestillingsreisen, sammen med Anne Grosvold, Mani Hussaini, Bård Vegar Solhjell, Ubah A. Aden og Shazia Majid. Sistnevnte hadde tidligere vært på scenen for å snakke om hvordan lønnet arbeid frigjør innvandrerkvinne.

Se paneldebatten og resten av ombudets årskonferanse i opptak her.

Les Vårt Lands omtale av konferansen og ombudets brukerundersøkelse her (bak betalingsmur).

Se NRKs reportasje fra årskonferansen her.

Og hvordan skal neste års konferanse appellere mer til et mannlig publikum? Ombud Hanne Bjurstrøm snakker om årskonferansen og kjønnsbalanse med Dagbladet her.