Det siste året har det pågått en stor debatt om såkalt konverteringsterapi, som av Kulturdepartementet defineres som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Dette er en praksis som kan ha store skadevirkninger. Ombudet leverte nylig høringssvar til forslaget om regulering av konverteringsterapi. Du kan lese hele høringssvaret her.

Vi ønsker et forbud som går så langt som mulig, vurdert opp mot religionsfriheten. Vi mener et forbud sender et spesielt viktig signal knyttet til respekt for menneskers selvstendighet, kjønnsidentitet og seksuelle orientering.

 

Her er noen av tingene vi trekker frem:

  • Ombudet ønsker et totalforbud mot konverteringsterapi for personer under 18 år. Det bør også være et forbud mot å markedsføre det, uavhengig av alder.

  • Vi ønsker at kjønnsuttrykk skal omfattes av forbudet. På dette området ønsker vi derfor at forbudet skal skjerpes mer enn det forslaget fra departementet legger opp til.

  • Samtidig har vi også ansvar for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av religion og livssyn. Ut i fra dette grunnlaget mener vi at et totalforbud mot konverteringsterapi rettet mot voksne vil kunne være i konflikt med religionsfriheten i de tilfellene der voksne personer ønsker konverteringsterapi ut fra religiøs overbevisning. Religionsfriheten innebærer blant annet en rett til å leve, eller søke hjelp til å leve, i samsvar med sin religiøse overbevisning. Å motta slik konverteringsterapi skal alltid være frivillig og forutsette et klart samtykke.

  • Skadevirkningene, eller faren for skade knyttet til konverteringsterapi, bør inn i straffebestemmelsen. Dette må også vurderes i tilfeller der voksne personer frivillig har mottatt konverteringsterapi.

  • I forslaget er foreldelsesfristen, altså perioden noen kan straffeforfølges, satt til to år fra en handling skjer. Ombudet ønsker en utvidelse til fem år. Det er grunn til å anta at skadevirkningene i en del av sakene om konverteringsterapi kan være store, og det kan dermed ta lang tid før fornærmede ser seg i stand til å anmelde og ta del i en eventuell straffesak.

  • Vi trenger mer kunnskap om hvilke handlinger som må omfattes for å få et treffsikkert forbud som passer en norsk kontekst, og om hvordan mennesker som har blitt utsatt for konverteringsterapi kan følges opp. Bufdir er blant aktørene som jobber med dette.