Likeverdige helsetjenester er et politisk mål i Norge, og inngår som en plikt i norsk lovgivning og i menneskerettighetene.
I 2011 har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hatt en landsdekkende kampanje om likeverdige helsetjenester, der brukere har møtt lokalpolitikere. For politikerne har møtene vært en vekker. Brukererfaringene viser at mange ikke opplever å ha lik tilgang til helsetjenester av like god kvalitet som andre. De opplever blant annet hindringer knyttet til deres alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og/eller seksuelle orientering.
Her formidler vi brukererfaringene til dere som har makt til å bedre rammebetingelsene: politikere i stat og kommuner. Hør på disse brukerstemmene, og sørg for en politikk som sikrer at målet om likeverdige helsetjenester nås!
Sunniva Ørstavik
Oslo 2. desember 201
Statlige og kommunale politikere har et ansvar for at rammebetingelsene for helsevirksomheter og helsearbeidere muliggjør målet om likeverdige tjenester for alle.
Helsevesenet er til for brukerne. De vet hvor skoen trykker, hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Vår kampanje viser at helsevesenet ikke alltid tar hensyn til ulike brukeres behov. Brukere opplever hindringer knyttet til deres alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og/eller seksuelle orientering.
Her har vi sortert mange enkeltpersoners erfaringer tematisk.
Dette har brukerne fortalt i vår kampanje:
barn.
Rammebetingelsene er avgjørende for om helsevirksomheter og helsearbeidere kan gi likeverdige helsetjenester til alle. Statlige og kommunale politikere har ansvar for de overordnete betingelsene.
Vi har møtt mange ansatte i førstelinjen som er ivrige etter å gi gode tjenester til alle, men som jobber innenfor rammer som gjør det vanskelig å tilpasse tjenestene til den enkelte bruker.
Dette har ansatte i førstelinjen fortalt i vår kampanje:
Målet om likeverdige helsetjenester oppfylles ikke av seg selv. Selv om hensikten er god, kan usaklig forskjellsbehandling og diskriminering likevel forekomme.
Derfor er offentlige myndigheter pålagt å jobbe aktivt, planmessig og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dersom denne plikten til å yte likeverdige tjenester ikke tas på alvor risikerer man å bryte loven.
Politikere i stat og kommuner må sørge for rammebetingelser som gjør det mulig for helsevirksomheter og helsearbeidere å ivareta denne plikten i praksis.
Likeverdige tjenester er forankret i*:
Lovverket stiller krav om:
Brukererfaringene fra denne kampanjen viser at det er mangler i helsevesenets evne til å levere likeverdige tjenester til alle uavhengig av alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering. For å innarbeide likeverdige tjenester i hver helsevirksomhet, må arbeidet kvalitetssikres gjennom en kontinuerlig prosess.
For å lykkes forutsetter dette arbeidet reell brukerinnflytelse i hele prosessen.
Statlige og kommunale politikere har ansvar for å skape rammebetingelser som muliggjør at slike prosesser kan gjennomføres i alle helsevirksomheter, og dermed sikre likeverdige tjenester i praksis.
LDO har i arbeidet med likeverdige tjenester identifisert et sett med elementer som må ivaretas for at en virksomhet skal kunne levere likeverdige tjenester til alle.
Ombudet oppfordrer dere som statlige og kommunale politikere til å jobbe aktivt, planmessig og målrettet for å sikre likeverdige helsetjenester for alle basert på disse elementene:
kommunikasjonen med helsearbeidere som god.
som har behov for det.
Regjeringen har gitt sterke signaler om at helsetjenester skal være likeverdige.
I Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 beskrives likeverdige helsetjenester
slik:
”Helse- og omsorgstjenester skal være likeverdige for hele befolkningen og tilpasset ulike behov, forventninger og forståelse av hva som er gode løsninger på et helseproblem. God kommunikasjon, åpenhet og respekt for forskjellighet […] er avgjørende for kvaliteten på møtet mellom brukere og
helse- og sosialpersonell. God tolketjeneste med kvalifisert tolk og lydhørhet
i møte med pasienten er en forutsetning for likeverdighet. Språklig
tilrettelegging er nødvendig for å sikre informasjonsflyt, slik at partene har
felles forståelse for planlegging, tilrettelegging og oppfølging”.1
Plikten til å yte likeverdige helsetjenester følger til dels direkte av
helselovgivningen, men også av den generelle plikten til likeverdig offentlig
tjenesteyting etter diskrimineringslovverket. Både helselovgivningen og
diskrimineringslovgivningen er utformet på bakgrunn av internasjonale
forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner.
Gjennom pasientrettighetsloven skal befolkningen sikres lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet, jf. § 1-1. Dette skal være ”uavhengig av alder, kjønn og bosted, samt økonomisk, kulturell og språklig bakgrunn og sosial status”.
Virksomheter som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16. I Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten pålegges de ansvarlige for virksomheten å iverksette systematiske tiltak for å sikre at krav i helse- og sosiallovgivningen overholdes, jf. §§ 3 og 4.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, i henhold til helsepersonelloven § 4. All helsehjelp skal i utgangspunktet være begrunnet i hensynet til pasientens beste. Informasjon, samtykke og medvirkning er derfor sentrale stikkord når helsepersonell utøver sin virksomhet.
Pasienten har rett til informasjon for å kunne få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, jf. pasientrettighetsloven § 3-2. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. § 3-5.
Diskrimineringslovverket forbyr både direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne i tjenesteyting.3 I tillegg er det forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder og seksuell orientering i arbeidslivet.
Direkte diskriminering oppstår når noen som følge av et eller flere av kjennetegnene ovenfor stilles dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, uten saklig grunn. Det kan beskrives som ulik behandling av like tilfeller. Indirekte diskriminering oppstår når tilsynelatende nøytrale regelverk i praksis medfører at enkelte grupper stilles dårligere enn andre. Det kan beskrives som lik behandling av ulike tilfeller.
Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til såkalt universell utforming, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Denne plikten medfører at hovedløsningen i de fysiske forholdene skal utformes på en slik måte at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
Offentlige virksomheter har en særskilt plikt:
”Offentlig virksomhet forvalter felles ressurser og har en rekke tilbud rettet mot allmennheten, blant annet skoler, barnehager, sykehus, NAV-kontorer [..]. Målsettingen er at fellesskapets tilbud skal nå flest mulig”.
Offentlige myndigheter er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling i all offentlig virksomhet, som tjenesteyter, bevilger og regelgiver. Aktivitetsplikten er gitt fordi kun et forbud mot diskriminering ikke er ansett tilstrekkelig til å forhindre diskriminering og sørge for likeverdige offentlige tjenester. Også dette er et grunnlag for kravet om likeverdige offentlige tjenester. Lovverket fremhever likeverd uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne, og plikten gjelder alle kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere.
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-045.html
http://www.lovdata.no/all/nl-20050603-033.html
http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html
Omfatter både yngre og eldre som diskrimineres på grunn av sin alder. (Vernet kun i arbeidslivet)
Omfatter etnisk bakgrunn, avstamning, hudfarge, språk og nasjonal opprinnelse.
Omfatter kvinner, menn og transseksuelle personer.
Nedsatt funksjonsevne foreligger når en av kroppens fysiske, psykiske eller kognitive funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte er nedsatt, har vært nedsatt eller antas å være nedsatt. Omfatter også vern mot diskriminering på grunn av sin relasjon til en som har nedsatt funksjonsevne.
Omfatter personer som praktiserer eller følger påbudene til en bestemt religion. Livssyn refererer til en etisk og filosofisk tilnærming til livet som legger rammeverk for moralske verdier, menneskesyn og virkelighetsforståelse.
Omfatter heterofile, homofile, lesbiske og bifile. (Vernet kun i arbeidslivet og på boligmarkedet).
Alle mennesker har flere av disse trekkene ved seg.
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil følge opp i kampanjen for likeverdige helsetjenester, og særlig i forbindelse med stortingsvalget i 2013. Vi vil etterspørre sentrale og lokale myndigheters planer og aktiviteter for å sikre at alle brukere får de tjenestene de har krav på. Ombudet tilbyr en modell for virksomheters arbeid med likeverdige tjenester:
Vi inviterer virksomheter til å sende oss gode eksempler på likeverdige tjenester.
Send til e-postadresse: likeverdig@ldo.no