Et uteliv for alle?

En historie fra en ung gutt i Bergen for flere år siden, har brent seg fast. Nå som sommeren yrer utenfor vinduet og skrålene fra fest og morsomt uteliv forstyrrer nattesøvnen, blir jeg igjen påminnet hans fortelling. Den handlet nettopp om å gå på byen.

Han gjorde det mange som er vant til diskriminering gjør – han unngikk steder der de ikke ville ha sånne som han. Svarte gutter. Og for å sørge for at kompisene av og til kunne velge fritt hvilke utesteder de skulle gå på, løy han og sa han måtte være hjemme. For ikke å være til heft.

For noen dager siden fikk jeg en epost fra en mann som var blitt kastet ut fra et utested fordi han kysset kjæresten sin. Ikke uvanlig å gjøre på byen en sen kveld. Forskjellen fra mange andre par var bare at hans kjæreste var en mann. Det var ikke greit for puben.

På et annet populært utested i hovedstaden ble en synshemmet jente nektet adgang. Begrunnelsen var hennes egen sikkerhet på det flotte taket med utsikt over hele byen. Andre med langt høyere promille og dårligere balanse slapp lekende lett inn. Jenta med den hvite stokken fikk en følelse av at «vi vil ikke ha sånne som deg her» .

Det er nedverdigende og krenkende ikke å kunne være den man er,  og ta en øl hvor man vil. Og de færreste ønsker seg et sånt samfunn – der noen stenges ute på grunn av hudfarge, hvem de forelsker seg i, eller om de kommer i rullestol eller på to bein. Likevel synes det som om praksisen ved å holde døra stengt for noen fortsetter. Hvorfor er det sånn?

Vi har samarbeidet godt med næringen selv om et inkluderende uteliv. Vi har laget informasjonsbrosjyrer sammen, holdt møter og drevet kampanjer. Mange utesteder er da også åpne for alle kunder og driver ikke en diskriminerende praksis. Men noen fortsetter – som stedet i Bergen der den unge gutten lot kompisene gå mens han selv løy om at han måtte være hjemme og hjelpe mor…

Jeg tror til syvende og sist at det bare er et språk som virkelig gjelder i utelivsbransjen – money talks. Så lenge folk fortsetter å gå på steder som diskriminerer, skal det mye til for at de som har bestemt seg for at klientellet her hos oss skal være hvitt, hetro og like, endrer praksis. Men hvis vi slutter å gå dit, slutter å kjøpe den dyre ølen fordi vi ikke finner oss i at kameraten vår ikke slipper inn. Kanskje noen vil lytte da?

Jeg har i alle fall bestemt meg: Sommerens glass inntas der døra er vidåpen for alle.