SaLDO 2010
Et samfunnsregnskap for
likestilling og diskriminering
Utgitt av Likestillings- og diskrimineringsombudet
SaLDO 2010
FORORD - VILJE TIL FORANDRING?
UTDANNING OG FORSKNING
| Indikatorer |
| Barnehage | Opplæring og utdanning | Grunnskole | Videregående skole | Universitet og høyskole | Forskning og vitenskapelige stillinger |
| Topp- og bunnotering |
| Ombudet mener |
ARBEIDSLIV
| Indikatorer |
| Arbeidsmarkedet for alle? | Kombinasjon av arbeid og omsorg | Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet | Fordeling av økonomiske ressurser |
| Tilknytning til arbeidslivet | Arbeidsmiljø | Sosial dumping | Vold og trakassering i arbeidslivet |
| Topp- og bunnotering |
| Ombudet mener |
MAKT OG INNFLYTELSE
DEL 1: VALG OG POLITIKK
| Indikatorer |
| Stortinget | Regjeringen | Sametinget | Kommunestyrene |
DEL 2: MAKT OG LEDELSE
| Indikatorer |
| Lite mangfold blant ledere | Offentlig sektor | Styrer, råd og utvalg | Rettsvesenet | Media |
| Topp- og bunnotering |
| Ombudet mener |
VOLD OG HATKRIMINALITET
| Vold i nære relasjoner | Drap | Voldtekt | Menneskehandel | Forbud mot kjøp av sex | Kjønnslemlestelse | Tvangsekteskap | Hatkriminalitet |
| Endringsarbeid og mannskulturer |
| Topp- og bunnotering |
| Ombudet mener |
ÅRETS TILLEGGSPOST SALDO AKTUELT
| En helhetlig diskrimineringslov — et sterkere vern for flere grupper | Lønnsgapet mellom kvinner og menn |
| Utestedsdiskriminering |
| Ombudet mener |
Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik
Foto: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO
VILJE TIL FORANDRING?
SaLDO 2010 er Likestillings- og diskrimineringsombudets fjerde samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering. Regnskapet bekrefter en tendens vi har sett en stund: Likestillingen i Norge har kommet langt, men i den siste og avgjørende etappen står vi stille.
Sunniva Ørstavik
Likestillings- og diskrimineringsombud
Utdanningsnivået i befolkningen øker, noe som innebærer at utdanning blir en stadig viktigere nøkkel til deltakelse i arbeidslivet.
Alle barn og unge har rettigheter knyttet til grunnopplæring og videregående opplæring, og mulighet til å ta høyere utdanning. Noen blir imidlertid stengt ute på grunn av manglende tilrettelegging og utilgjengelige lokaler eller læremidler. Det er også systematiske skjevheter når det gjelder frafall fra videregående skole. Gutter med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt.
Det er nå tilnærmet full barnehagedekning. En kartlegging av barnehager viser at halvparten har iverksatt tiltak for å rekruttere menn. Samtidig er det lite fokus på likestilling i det pedagogiske tilbudet.
I grunnskolen er det en overvekt av minoritetsspråklige elever som får vedtak om spesialpedagogiske tiltak. Det er lite kunnskap om årsakene til dette.
I videregående skole er det fortsatt en markant kjønnsdeling og stort frafall innen yrkesfaglige utdanningsprogram.
Å ta høyere utdanning er nå mer vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen som helhet, mens de som selv har innvandret, fortsatt ligger langt under landsgjennomsnittet.
Selv om antall kvinner som tar doktorgrad øker, er det fortsatt få kvinner i professorstillinger.
DETALJERT INNHOLD
I barnehagehverdagen taper likestillingen
Flere minoritetsspråklige barn i barnehage
En av ti ansatte i barnehage er menn
Utdanningsnivå i befolkningen
Læringsmiljø
Læremidler
Klage- og tilsynsapparatet
Minoritetselever og spesialpedagogiske tiltak – en gråsone?
Kjønnsdelt yrkesfag
Stort frafall i yrkesfaglige studieprogram
Rådgivning
Store kjønnsforskjeller
Studenter med innvandrerbakgrunn
Studenter med nedsatt funksjonsevne
Utdanning gir sysselsettingsgevinst
Forskning og vitenskapelige stillinger
Få kvinnelige professorer
Flere kvinnelige doktorander
SALDO indikator totalt = 6
SaLDO beregning = 3+1+8+10+4+6+3 = 39/7 = 6 POENG
Poengberegning
Poengene regnes ut fra reell situasjon i forhold til ideell situasjon og gir uttrykk for grad av måloppnåelse. Full måloppnåelse gir ti poeng.
1. Elever, helse- og sosialfag
REEL SITUASJON – 87%, 13% = 3 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
jenter |
gutter |
2009 |
87% |
13% |
2008 |
88% |
12% |
2007 |
90% |
10% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 13/50 = 26% = 3 poeng
2. Elever, bygg- og anleggsteknikk
REEL SITUASJON – 4%, 96% = 1 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% =10 POENG
|
jenter |
gutter |
2009 |
4% |
96% |
2008 |
4% |
96% |
2007 |
4% |
96% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 8/50 = 8% = 1 poeng
3. Uteksaminerte kandidater, universitet og høyskole
REEL SITUASJON – 62%, 38% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
jenter |
gutter |
2009 |
62% |
38% |
2008 |
61% |
39% |
2007 |
63% |
50% |
Kilde: NSD
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 38/50 = 76% = 8 poeng
4. Stipendiater
REEL SITUASJON – 51%, 49% = 10 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
51% |
49% |
2008 |
50% |
50% |
2007 |
50% |
50% |
Kilde: NSD
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 49/50 = 98% = 10 poeng
5. Professorer
REEL SITUASJON – 21%, 79% = 4 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
21% |
79% |
2008 |
19% |
81% |
2007 |
18% |
82% |
Kilde: NSD
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 21/50 = 42% = 4 poeng
6. Andel personer med høy utdanning som er i arbeid
REEL SITUASJON – 53% = 6 POENG
IDEEL SITUASJON – 87% = 10 POENG
|
personer med |
befolkningen |
2009 |
53% |
87% |
2008 |
64% |
89% |
2007 |
61% |
87% |
Kilde: SSB
mål: Lik andel for personer med og uten nedsatt funksjonsevne
måloppnåelse: 53/87 = 61% = 6 poeng
7. Fullført videregående skole på normert tid
REEL SITUASJON – 39% = 3 POENG
IDEEL SITUASJON – 57% = 10 POENG
|
innvandrere |
elever i alt |
2004-kullet |
39% |
57% |
2003-kullet |
38% |
56% |
2002-kullet |
41% |
57% |
Kilde: SSB
mål: Lik fullføringsgrad for innvandrere og elever
som ikke er innvandrere
måloppnåelse: 39/57 = 59% = 7 poeng
I barnehagehverdagen taper likestillingen
Vel 88 prosent av alle ett- til femåringer hadde tilbud om plass i barnehage ved utgangen av 2009. Av alle ett- til femåringer går 80 prosent i barnehage. Det er dobbelt så mange som for åtte år siden. Barnehagealderen er den mest formbare perioden for læring av språk, kjønnsidentitet og for å lære at andre barn kan være forskjellige fra en selv.
Flere minoritetsspråklige barn i barnehage
Å gå i barnehage kan være med på å bedre ferdighetene i norsk for innvandrerbarn. Kontantstøtteordningen og høye barnehagesatser synes å være de største barrierene for minoritetsspråklige barns deltakelse i barnehage (OECD 2009). Det har vært en jevn økning av andelen minoritetsspråklige barn i barnehage de siste årene, men fremdeles er barn med etnisk minoritetsbakgrunn underrepresentert i norske barnehager. Vel ni prosent av alle barn med barnehageplass var minoritetsspråklige ved utgangen av 2009, mens det tilsvarende tallet i 2005 var i overkant av seks prosent. I 2010 gikk nærmere 70 prosent av minoritetsspråklige ett- til femåringer i barnehage, ifølge beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB 2010a).
En av ti ansatte i barnehage er menn
Andelen ansatte menn i barnehagene var snaut ti prosent i 2009, en økning fra 2008 på 0,6 prosentpoeng.
VISSTE DU AT: |
Det var en gang … — Jeg vil gjerne bidra til at vi får nye historier å fortelle. I framtida. Om jenta som redder gutten. Eller om Kronprinsessa som finner seg en somalisk prinsesse i rullestol, og sørger for full tilgjengelighet til slottet. Likestillings- og diskriminerings--ombud Sunniva Ørstavik i hilsningstale til homobevegelsens 60-årsjubileum, juni 2010
Medfar blir mattepensum «Pappa og pappa kjøper et marsvin. Det koster 347,50 kroner. Dyrebutikken gir en rabatt på 20 prosent. Hvor mye må Alis fedre betale?» Nederlands største skolebokforlag vil inkludere lesbiske og homofile familier i skolebøkenes eksempler i matematikk, samfunnskunnskap, språk og andre fag. Forslaget kom fra borgermesteren i Amsterdam, som selv er homofil fembarnspappa. Kilde: spiegel.de 10. august 2010 |
Utdanningsnivå i befolkningen
Utdanningsnivået i befolkningen øker, og utdanning blir en stadig viktigere nøkkel til deltakelse i arbeidslivet. De siste ti årene har andelen i befolkningen med høyere utdanning økt med 8,5 prosent. Totalt sett er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning. Menn er imidlertid fortsatt i flertall blant dem med de lengste universitets- og høyskoleutdanningene (over fire år).
Høyeste fullførte utdanning etter kjønn
16 år og over, 2009. Prosent
Kilde: SSB (2010b)
|
hele befolkningen |
Innvandrere |
nedsatt |
||
|
menn |
kvinner |
menn |
Kvinner |
|
Grunnskolenivå |
29% |
30% |
21% |
21% |
Mangler statistikk |
Videregående nivå |
45% |
41% |
16% |
17% |
Mangler statistikk |
Univ.- og høyskolenivå (1—4 år) |
17% |
24% |
10% |
15% |
Mangler statistikk |
Univ.- og høyskolenivå (over 4 år) |
8% |
5% |
6% |
5% |
Mangler statistikk |
Uoppgitt/ingen utdanning |
6% |
5% |
46% |
42% |
Mangler statistikk |
tabell 1.1
Innvandrere har et lavere utdanningsnivå enn befolkningen sett under ett. I tillegg er det slik at det mangler utdanningsopplysninger for en stor gruppe innvandrere (Villund 2010). Utdanningsstatistikken har ikke tall på høyeste fullførte utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne.
Læringsmiljø
Kjønn, etnisk bakgrunn og foreldres utdanningsnivå virker inn på elevenes prestasjoner. Disse faktorene har imidlertid mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet, enn på skoler med dårlig læringsmiljø. Et godt læringsmiljø utjevner prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper (Bakken 2010).
Læremidler
Etter likestillingsloven «skal læremidler som nyttes bygge på likestilling mellom kjønnene» (§ 7). Utvalget som har utredet felles diskrimineringsvern, foreslår å videreføre paragrafen, og at det utredes om bestemmelsen skal utvides til å gjelde flere diskrimineringsgrunnlag.
Klage- og tilsynsapparatet
Utdanningssektoren har et klage- og tilsynsapparat som skal sikre at opplæringslovene og lov om universitet og høyskoler følges. Imidlertid har det vist seg at klage- og tilsynsapparatet svikter og har mangler. For eksempel gjør mangel på sanksjonsmuligheter at man ikke er garantert at medhold i en klage fører til iverksetting av individuelle rettigheter. Videre kan det gå flere år mellom hvert nasjonale skoletilsyn. Dermed sikres ikke alle lik rett til utdanning (Lunde og Kessel 2010).
VISSTE DU AT: |
— Funksjonshemmede barn som går på vanlig skole, blir ensomme av mye spesialundervisning utenfor klasserommet. Karakterjag kan være årsak til økt bruk av spesialklasser, sier forsker Christian Wendelborg på forskning.no 5. mai 2010.
Kommuner bryter loven Fylkesmennene gjennomførte nasjonalt tilsyn med opplæringsloven for første gang i 2006. Da fant de at sju av ti kommuner ikke hadde et ansvarlig system for å sikre at kravene i loven ble fulgt. I de tre påfølgende tilsynene med ulike paragrafer i opplæringsloven var andelen kommuner som brøt loven, mellom 70 og 90 prosent. Kilde: Dagsavisen.no 19. august 2010 |
Minoritetselever og spesialpedagogiske tiltak — en gråsone?
Norge er i dag et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, og skolen møter elever med etnisk minoritetsbakgrunn, ulike læringsforutsetninger og tilretteleggingsbehov. En utfordring er hvorvidt skolen har forutsetninger for å gi opplæring tilpasset dette mangfoldet.
Språkgruppe og spesialundervisning på ungdomstrinnet
bakgrunn |
andel elever med spesialundervisning |
Minoritetsspråklig ikke-vestlig |
10,4% |
Minoritetsspråklig vestlig |
11,0% |
Samisk |
11,1% |
Norskspråklig |
7,7% |
tabell 1.2
Forskning viser videre at det spesialpedagogiske apparatet har lav kompetanse når det gjelder minoritetsspråklige elever og lærevansker (Pihl 2010). Dette gjør at
Manglende flerkulturell tilnærming når det gjelder læringsmåter og undervisningsmateriell, slår negativt ut for minoritetselevers læringsbetingelser og resultater. Mange av disse elevene har en språklig og kulturell bakgrunn som er annerledes enn det som det norske skolesystemet vanligvis tar utgangspunkt i (Torshov kompetansesenter 2010). At dagens skole i liten grad tar hensyn til dette og derfor tilbyr dårlig tilrettelagt opplæring for minoritetsspråklige, kan føre til det Østbergutvalget kaller «skolepåførte» spesialpedagogiske behov. Utvalget mener dette rammer en betydelig andel minoritetsspråklige elever (NOU 2010:7).
VISSTE DU AT: |
Diskriminerende IQ-tester IQ-tester beregnet på norskspråklige barn brukes på minoritetselever og fører til segregering i skolen. — Diskriminerende og krenkende, mener professor Joron Pihl. Kilde: Forskning.no 24. august 2010 |
Kjønnsdelt yrkesfag
Yrkesfagene er svært kjønnsdelte. Vårt kjønnsdelte arbeidsmarked er med på å opprettholde de tradisjonelle utdanningsvalgene til unge gutter og jenter.
Elever i Vg1 i videregående yrkesfaglig opplæring, etter kjønn og utdanningsprogram
2009. Prosent
Kilde: NOU 2010:7
|
Andel jenter |
Andel gutter |
Design- og håndverk |
96 % |
4 % |
Helse- og sosialfag |
95 % |
5 % |
Naturbruk |
89 % |
11 % |
Medier og kommunikasjon |
53 % |
47 % |
Restaurant- og matfag |
50 % |
50 % |
Service og samferdsel |
43 % |
57 % |
Teknikk og industriell produksjon |
42 % |
58 % |
Elektrofag |
13 % |
87 % |
Bygg- og anleggsteknikk |
11 % |
89 % |
figur 1.1 (tabell for figur)
VISSTE DU AT: |
Flere aktive jenter Da jeg begynte å forske på jenter og gutter i skolen på 1970-tallet, satt jentene stille på plassen sin, eller fniste sjenert om de måtte si noe. Noen gjør fortsatt det, men nå er mange jenter selvbevisste og aktive i klasserommet, forteller Harriet Bjerrum Nielsen. Kilde: kilden.forskningsradet.no
Unge menn gir blanke i likestilling Én viktig forklaring er trolig at temaet likestilling nærmest er totalt fraværende i skolen. Nifu Step-rapporten «Like-stilling er jo ikke lenger det helt store ...» slår fast at flertallet av norske skoler har mye å gå på: Over halvparten svarer at det i «nokså liten grad» jobbes med likestillingsspørsmål ved deres skole. Ifølge lærerne forskerne snakket med, er likestilling temmelig fraværende i skolens planlegging-sarbeid. En av fire skoleledere synes ikke likt læringsutbytte for gutter og jenter er så viktig. Kilde: Dagsavisen 18. oktober 2010
Likestilling gammeldags — Likestilling er blitt gammeldags. Debatten er i altfor stor grad tatt bort fra vanlige folks liv, og den retorikken vi bruker, finnes ikke i de unges hverdag, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Dagsavisen 22. oktober 2010. |
Stort frafall i yrkesfaglige studieprogram
Mens over 80% av elevene på studieforberedende utdanningsprogram fullfører utdanningen i løpet av fem år, er den tilsvarende andelen på yrkes-faglige utdanningsprogram mindre enn 60%. Ved enkelte av yrkesutdannings-programmene er andelen som fullfører på normert tid, nede i under 30% (Moafi og Aamodt 2009). Imidlertid har andelen som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år, holdt seg stabil siden 1994 (Hernes 2009).
Frafall blant elever som startet på grunnkurs i 2003, etter bakgrunn, kjønn og studieretning
Prosent
Kilde: SSB 2010a
|
|
fullført |
sluttet underveis |
||
|
|
Gutter |
jenter |
gutter |
jenter |
yrkesfaglige
|
Innvandrere |
19% |
40% |
47% |
30% |
Norskfødte med |
21% |
49% |
38% |
22% |
|
Uten innvandrer- |
33% |
49% |
30% |
23% |
|
studie-
|
Innvandrere |
44% |
56% |
25% |
17% |
Norskfødte med |
65% |
75% |
9% |
5% |
|
Uten innvandrer- |
72% |
80% |
8% |
5% |
tabell 1.3
Gutter er særlig utsatt for frafall på yrkesfaglige studieprogram, og mest utsatt er gutter med minoritetsbakgrunn. Mangel på læreplasser er en vesentlig risiko-faktor for frafall. Uansett karakternivå har gutter med ikkevestlig bakgrunn mindre sjanse til å få læreplass enn andre elever (Hernes 2010).
Rådgivning
Skolens rådgivningstjeneste skal hjelpe elever til å ta gode utdanningsvalg og dermed forebygge frafall. Tjenesten er lovregulert, men mange mener det er behov for mer presise kompetansekrav og økte ressurser for å bedre måloppnåelsen (Buland mfl. 2010). Stereotypier om kjønn ser ut til å prege yrkes- og utdanningsrådgivningen, og elevene blir i liten grad stimulert til å ta utradisjonelle valg. For å øke gjennomføringen i videregående skole har Kunnskapsdepartementet satt opp «Profesjonalisering av rådgivningsfunksjonen» på sin tiltaksliste (NY GIV).
VISSTE DU AT: |
— Arbeidet mot frafallet starter egentlig i barnehagen og fortsetter gjennom hele grunnskolen. Å motivere elevene hele veien er viktig, sier statsråd Kristin Halvorsen. Kilde: Aftenposten.no 14. september 2010
Blod og fødsel skremmer gutta I helse- og sosialfag har det blitt sett som pedagogisk riktig å fokusere på emner som ligger nær jentenes egne erfaringer. I helse- og sosialfag har man ofte startet skoleåret med forskjellige tema som handler om kvinne-kroppen; menstruasjon, graviditet, fødsel, og ulike problem-stillinger knyttet til dette. Da man begynte å rekruttere gutter på faget, opplevde disse at det faglige begynte lengst borte fra deres egen erfaring, i det som for mange gutter i nettopp denne alderen er «en ukjent verden». Kilde: Mathiesen mfl. 2010
Dårlige råd — Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser, og det resulterer i en rådgivnings-tjeneste med dårlig kvalitet og en rådgivertjeneste som faktisk medvirker til frafall i skolen, sier Ingrid Liland, leder i Elevorganisasjonen. Kilde: TV2-nyhetene 26. februar 2010 |
Store kjønnsforskjeller
Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Våren 2010 var 61 prosent av studentene kvinner.
Søkere med sykepleierstudiet som førstevalg
2007—2010. Prosent
Kilde: Samordna opptak (2010)
|
kvinner |
menn |
2010 |
88% |
12% |
2009 |
88% |
12% |
2008 |
88% |
12% |
2007 |
87% |
13% |
tabell 1.4
Søkere med førskolelærerstudiet som førstevalg
|
kvinner |
menn |
2010 |
86% |
14% |
2009 |
86% |
14% |
2008 |
87% |
13% |
2007 |
85% |
15% |
tabell 1.5
Søkere med allmennlærerstudiet som førstevalg
|
kvinner |
menn |
2010 |
71% |
29% |
2009 |
69% |
31% |
2008 |
72% |
28% |
2007 |
70% |
30% |
tabell 1.6
VISSTE DU AT: |
Lege, ikke lærer Ungdom med innvandrer-bakgrunn er overrepresentert på medisinutdanningen. Men nesten ingen velger lærerutdanningen. Kilde: Utrop.no 9. desember 2009 |
Studenter med innvandrerbakgrunn
Blant ungdom med innvandrerbakgrunn er det også flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning. Norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen som helhet. Dette gjelder både gutter og jenter. Andelen har økt kraftig de siste ti årene (Henriksen 2010).
Blant de som selv har innvandret, er det lavere deltakelse i universitets- og høyskoleutdanning.
Studenter i høyere utdanning etter
kjønn og bakgrunn 19—24 år
2009. Prosent
Kilde: SSB 2010c
|
kvinner |
menn |
Befolkningen i alt |
36% |
24% |
Norskfødte med innvandrerforeldre |
40% |
30% |
Innvandrere |
21% |
16% |
tabell 1.7
Kjønn og etnisitet påvirker karrieremulighetene. Sammenlignet med etnisk norske menn blir en større andel ikke-vestlige mannlige innvandrere værende i sykepleieryrket. For eksempel har denne gruppen bedre karrieremuligheter i sykepleieryrket enn i ingeniøryrket (Karlsen 2010).
Studenter med nedsatt funksjonsevne
Studenter med nedsatt funksjonsevne er en usynlig gruppe i studentstatistikken. I følge beregninger foretatt av OECD (2009) utgjør de omtrent ti prosent av studentpopulasjonen. Funksjonshemmede studenter møter flere og andre utfordringer enn andre studenter.
Tilgangen på tegnspråktolker for døve studenter er svært mangelfull, noe som begrenser utdanningsvalget for døve.
Ennå er det ingen selvfølge med faglitteratur i tilgjengelige formater for syns- og lesehemmede studenter.
Studier og undervisning er ikke universelt utformet. Det skaper mange praktiske og pedagogiske hindringer.
Kunnskapsdepartementet har imidlertid, i forslag til statsbudsjett for 2011, satt av 14 millioner kroner til å sikre funksjonshemmede samme mulighet som andre studenter til å finansiere studiene med stønad fra Statens lånekasse. Forslaget innebærer kompensasjon for faktiske merutgifter (til større bolig) og for manglende muligheter til inntekt i sommermånedene.
VISSTE DU AT: |
Kjepper i hjulene — Jeg tipper at du la dine utdanningsplaner på egen hånd, ikke sant? Du fant ut hva du hadde lyst til, og så gjorde du det?
Sånn kan man sjelden gjøre når man er funksjonshemmet. Da skal man forholde seg til en komplisert totalpakke med mange mennesker involvert, hvor man skal finne på noe som alle kan være enige om. Og man skal ikke gjøre ting for vanskelig, som for eksempel å se for seg en akademisk karriere, sier Halvor Hanisch, stipendiat ved Høgskolen i Oslo, i Forskerforum nr. 6 2010. |
Utdanning gir sysselsettingsgevinst
I den yrkesaktive delen av befolkningen øker andelen som er i jobb, med utdanningslengden. For personer med nedsatt funksjonsevne, med lang høyere utdanning (over fire år), er sysselsettingsprosenten nesten dobbelt så høy som for de med grunnskoleutdanning (Bø og Håland 2010). Sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeid er sterkere for personer med nedsatt funksjonsevne enn for befolkningen generelt.
Sysselsatte i alt og sysselsatte med nedsatt funksjonsevne,
etter utdanningsnivå
2009. Prosent
Kilde: Bø og Håland (2010)
|
Nedsatt funksjonsevne |
Sysselsatte i alt |
Univ.- og høyskolenivå (over 4 år) |
67% |
93% |
Univ.- og høyskolenivå (1—4 år) |
53% |
87% |
Videregående nivå |
47% |
77% |
Ungdomsskolenivå |
34% |
58% |
tabell 1.8
FORSKNING OG VITENSKAPELIGE STILLINGER
Få kvinnelige professorer
Jo lenger opp en kommer i det akademiske hierarkiet, desto færre kvinnelige ansatte er det i vitenskapelige stillinger. Kvinneandelen blant professorene har økt med rundt ett prosentpoeng de siste årene. I 2009 er kvinneandelen blant professorene 21 prosent.
Flere kvinnelige doktorander
Kvinneandel i vitenskapelige stillinger
Kvinneandel i utvalgte stillinger
ved universiteter og høyskoler
2006—2010. Prosent
Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig
datatjeneste (2010)
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
Professorer |
17% |
18% |
19% |
21% |
Professor II |
13% |
15% |
15% |
16% |
Førsteamanuensis/førstelektor |
34% |
36% |
38% |
41% |
Amanuensis/høyskole- og universitetslektor |
55% |
56% |
57% |
58% |
Postdoktor |
42% |
42% |
45% |
46% |
Stipendiat |
49% |
50% |
50% |
51% |
tabell 1.9
50 prosent av de som avla doktorgrad i 2009, var kvinner. Det er stor forskjell på fagområdene. Kvinner utgjorde 53 prosent av de som disputerte innen det medisinske fagområdet. I teknologi var 30 prosent kvinner, mens matematikk og naturfag hadde en kvinneandel på 38 prosent. Hver fjerde doktorgrad avlegges av en person med utenlandsk statsborgerskap.
Doktorgrader etter fagområde og kjønn
2009. Prosent
Kilde: NIFU step (2010)
fagområde |
kvinner |
menn |
totalt |
% kvinner |
Humaniora |
54 |
54 |
108 |
50% |
Samfunnsvit. |
114 |
137 |
251 |
45% |
Mat./nat.vit. |
106 |
171 |
277 |
38% |
Teknologi |
39 |
89 |
128 |
30% |
Medisin og helsefag |
178 |
158 |
336 |
53% |
Landbr./vet.med. |
27 |
21 |
48 |
56% |
Totalt |
560 |
684 |
1 244 |
45% |
tabell 1.10
Fotnoter:
Østbergutvalgets oppdrag var å gjennomgå opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalgets utredning finnes i «Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksnei opplæringssystemet», NOU 2010:7.
Toppnotering
Kunnskapsdepartementet foreslår å gi ekstra midler til utvidet utdanningsstøtte for studenter med nedsatt funksjonsevne.
Bunnotering
Temaet likestilling er nærmest totalt fraværende i skolen. En av konsekvensene er at unge gutter bryr seg mindre og mindre om likestilling.
Alle må få et likeverdig utdanningstilbud
Skolen er ikke tilgjengelig for alle, til tross for at alle utdanningsinstitusjoner er pålagt gjennom aktivitets- og rapporteringsplikten i likestillingsloven, å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal lærestedene være universelt utformet, også når det gjelder IKT. Både lærested og undervisning skal tilrettelegges slik at elever og studenter får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne. Dette er viktig for å ivareta rettighetene til den enkelte og dra nytte av deres ressurser.
TILTAK
Innholdet i aktivitets- og rapporteringsplikten må presiseres, eventuelt i form av forskrift, slik at det er klart hvilke plikter utdanningsinstitusjoner har.
Myndighetene må lage en konkret plan for hvordan skolene skal bli universelt utformet.
For å øke læringsutbyttet hos minoritetsspråklige elever må skoleeiere sørge for at elevers rett til morsmålsundervisning innfris i tråd med opplæringsloven.
Skolene må tilføres ressurser og kompetanse til å håndtere den elevmassen de til enhver tid har.
Gratis kjernetid i barnehager må utvides til flere områder enn i dag, og må også gjelde for treåringer.
Aktivitetsskolen må ha tilbud som er gratis for alle.
Motvirke stereotypier
Skole og barnehage er sentrale arenaer for utvikling av barn og unges holdninger. Derfor er det viktig at barna lærer på skolen og i barnehagen, at alle mennesker er like mye verdt, uansett hvem de er, hvor de kommer fra og hvordan de ser ut.
TILTAK
Mer kunnskap
Elevene er forskjellige, både med hensyn til språk, etnisitet, kjønn, funksjonsevne og seksuell orientering. For å sikre alle likeverdig opplæring og øke det generelle læringsutbyttet hos elevene må lærerne ha kunnskap om hvilke utfordringer ulike grupper elever møter.
TILTAK
Å ha en jobb er inngangsbilletten til mange goder i samfunnet. Lønn og rettigheter som sykepenger, foreldrepenger og pensjon er avhengig av arbeidstilknytningen. Arbeidslivet er også en viktig arena for å skape gode levekår og god integrering. Deltakelse i arbeidslivet har betydning for menneskers identitet og selvoppfatning, og for andres oppfatning. Personer som ufrivillig står utenfor arbeidslivet på grunn av egen helsesituasjon eller diskriminering, vil ofte befinne seg i en situasjon med dårligere økonomiske levekår. Innstramming av ytelser og stønader vil føre til ytterligere marginalisering for disse gruppene.
Innvandrerne og personer med nedsatt funksjonsevne har den svakeste tilknytningen til arbeidsmarkedet. Over halvparten av de med nedsatt funksjonsevne er uten jobb. En tredel av disse ønsker jobb. Sysselsettingsprosenten for innvandrere er lavere enn for befolkningen ellers, men den varierer med innvandrernes kjønn, landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. Innvandrere inkluderes i arbeidsmarkedet i marginale, lavt betalte, usikre jobber, under dårlige arbeidsforhold. Minoritetsgrupper er også mest utsatt for diskriminering og trakassering.
Det er typisk for det norske arbeidsmarkedet at kvinner og menn jobber i ulike yrker. De kvinnedominerte yrkene har oftere lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser enn de mannsdominerte. Utstrakt bruk av midlertidige stillinger og deltidsstillinger er eksempler på dette. Ni av ti minstepensjonister er kvinner.
DETALJERT INNHOLD
Personer med nedsatt funksjonsevne — mange utenfor arbeidslivet
Stor variasjon blant innvandrere
Eldre arbeidstakere vil jobbe lenger
Kombinasjon av arbeid og omsorg
Norske kvinner jobber og får barn
Kvinner jobber en dag mindre
Kvinner jobber mer ubetalt
Mange kvinner jobber ufrivillig deltid
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
Fordeling av økonomiske ressurser
Store lønnsforskjeller kvinner imellom
Kvinners arbeid lønnes lavere
5800 kroner mindre i måneden
Lønnsforskjellene øker med utdanningsnivå, lederansvar og alder
Kvinner taper i pensjon
Flest midlertidige stillinger innen helse og undervisning
Kvinner og unge jobber utenfor dagtid
Kvinner og eldre har høyere sykefravær
Vold og trakassering i arbeidslivet
SALDO indikator totalt = 7
SaLDO beregning = 8+8+2+9+8+9 = 44/6 = 7 POENG
Poengberegning
Poengene regnes ut fra reell situasjon i forhold til ideell situasjon og gir uttrykk for grad av måloppnåelse. Full måloppnåelse gir ti poeng.
1. Sysselsatte med nedsatt funksjonsevne
REEL SITUASJON – 76% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 100% =10 POENG
|
personer med nedsatt funksjonsevne |
2010 |
76% |
2009 |
73% |
2008 |
79% |
Kilde: SSB
mål: Full sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne som oppgir at de ønsker jobb
måloppnåelse: 76/100 = 76% = 8 poeng
2. Andel sysselsatte innvandrere og hele befolkningen
REEL SITUASJON – 54% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 71% =10 POENG
|
ikke-vestlige |
befolkningen uten innvandrere |
2009 |
54 |
71 |
2008 |
57 |
72 |
Kilde: SSB
mål: Lik grad av sysselsetting for innvandrere og norskfødte
måloppnåelse: 54/71 = 76% = 8 poeng
3. Sysselsatte i næringer med jevn kjønnsbalanse
REEL SITUASJON – 22% = 2 POENG
IDEEL SITUASJON – 100% =10 POENG
|
andel av alle sysselsatte |
2010 |
22% |
2009 |
20% |
2008 |
17% |
Kilde: SSB
mål: Jevn kjønnsbalanse
måloppnåelse: 22/100 = 22% = 2 poeng
4. Yrkesdeltakelse kjønn 15—74 år*
REEL SITUASJON – 70% = 9 POENG
IDEEL SITUASJON – 76% =10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
70 |
76 |
2008 |
71 |
77 |
2007 |
70 |
76 |
Kilde: SSB
mål: Lik yrkesdeltakelse for begge kjønn
måloppnåelse: 70/76 = 89% = 9 poeng
* Personer i arbeidsstyrken (summen av de sysselsatte og de arbeidsledige) i forhold til befolkningen (15—74 år). På grunn av ulike definisjoner og statistiske kilder vil tallene være noe avvikende i indikator 1, figur 2.3, 2.5, 2.6.
5. Arbeidstid (timer per uke)
REEL SITUASJON – 82% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 100% =10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
31 |
37 |
2008 |
31 |
38 |
2007 |
30 |
38 |
Kilde: SSB
mål: Lønnet arbeidstid for kvinner skal være lik lønnet arbeidstid for menn
måloppnåelse: 31/37 = 82% = 8 poeng
6. Lønn
REEL SITUASJON – 85% = 9 POENG
IDEEL SITUASJON – 100% =10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
32 000 |
37 800 |
2008 |
31 100 |
36 500 |
2007 |
29 100 |
34 600 |
Kilde: SSB
mål: Kvinner og menn skal ha lik gjennomsnittslønn
måloppnåelse: 32 000/37 800 = 85 = 9 poeng
Personer med nedsatt funksjonsevne — mange utenfor arbeidslivet
En stor andel personer med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser at bare 44 prosent er i arbeid, mens andelen for resten av befolkningen er 81 prosent (Bø og Håland 2010, SSB 2010). Sysselsettingsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne er stabilt lav, selv om delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er entydig: Flere med nedsatt funksjonsevne skal i arbeid, og man skal hindre at personer som er i jobb, støtes ut av arbeidslivet.
Sysselsatte personer med og uten nedsatt funksjonsevne, i prosent av alle personer i hver gruppe, 15—66 år
2002—2010. Prosent
Kilde: Bø og Håland 2010a, SSB 2010
|
Personer uten funksjonsnedsettelser |
Personer med funksjonsnedsettelser |
2002 |
82 % |
47 % |
2003 |
81 % |
42 % |
2004 |
80 % |
46 % |
2005 |
79 % |
44 % |
2006 |
81 % |
43 % |
2007 |
82 % |
45 % |
2008 |
84 % |
45 % |
2009 |
81 % |
43 % |
2010 |
81 % |
44 % |
figur 2.1 (tabell for figur)
Kjønn og alder har betydning
Andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne varierer med kjønn og alder. Den er noe lavere for kvinner, 41,8 prosent, enn for menn, 45,8. Yrkesaktiviteten for begge kjønn er høyest i aldersgruppene 25–39 år og 40–54 år, og lavest for gruppen 60–66 år.
Andel sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne etter kjønn og alder
2010. Prosent
Kilde: SSB 2010b
|
Menn |
Kvinner |
15-24 år |
43% |
47% |
25-39 år |
54% |
48% |
40-54 år |
52% |
46% |
55-59 år |
47% |
45% |
60-66 år |
31% |
27% |
figur 2.2 (tabell for figur)
Høy utdanning gir høy sysselsettingsgrad
Det å ha lang utdanning gir langt større sannsynlighet for å være inkludert i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mens to tredeler med høyskole- og universitetsutdanning er i arbeid, gjelder dette bare en tredel av de som har utdanning på ungdomsskolenivå (Bø og Håland 2010). Høyt utdannede med nedsatt funksjonsevne har likevel langt lavere sysselsettingsgrad enn den resterende befolkningen.
Tilrettelegging gir mulighet for deltakelse
Tilrettelegging av det fysiske miljøet, tilpasninger av arbeidet og god arbeidsplassorganisering er avgjørende faktorer for å fremme inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne har etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven rett til individuell tilrettlegging av arbeidsplassen.
Vi vet ikke hvor mange som vil i jobb
Hvor stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne som møter barrierer når det gjelder å komme inn på arbeidsmarkedet, har vi ikke tilstrekkelig statistikk og forskning på per i dag. I følge Arbeidskraftsundersøkelsen 2010 ønsker 78 000 personer med nedsatt funksjonsevne (24 prosent) jobb. Av disse var det bare 20 000 registrert som arbeidsledige (SSB 2010a). Misforholdet mellom andelen som ønsker jobb, og andelen registrerte arbeidsledige, har vært stabilt over tid. Tidligere analyser har vist at det er skjult eller uregistret arbeidsledighet i denne gruppen (Hansen og Svalund 2007). Det tyder på at mange har gitt opp aktiv jobbsøking etter å ha møtt gjentatte hindringer.
FAKTA |
IA-avtalen delmål 2 Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom arbeidslivets parter i 2001 og er senere blitt reforhandlet flere ganger. For delmål 2 — inkludering av flere personer med nedsatt funksjonsevne — er ansvarsfordelingen todelt: Virksomhetene har et hovedansvar for ansatte som har eller får redusert funksjonsevne. Staten har i hovedsak ansvar for personer med nedsatt funksjonsevne utenfor virksomheten, med bistand fra virksomhetene. |
VISSTE DU AT: |
Høye ambisjoner — Vi jobber nå med en sysselsettingsstrategi for å få flere funksjonshemmede i jobb. Jeg har høye ambisjoner for den. Den kommer til å koste penger. Det kostet himla mye penger å innføre fødselspermisjon og billigere barnehager også, men det har lønnet seg. Alle tror at Norge lever kun av oljen. Men en av de viktigste grunnene til at vi gjør det så bra, er at vi har fått til stor grad av likestilling mellom menn og kvinner. Nå håper vi på det samme i forhold til funksjonshemmede, at vi kan få nytte av en enorm ubrukt ressurs, sier Lysbakken. Audun Lysbakken til Handikappnytt 11. mai 2010
Vet ikke om de har IA-avtale En undersøkelse i 2009 i statlige IA-virksomheter er nedslående lesning. 13 prosent av lederne svarer at virksomheten ikke har IA-avtale, eller at de ikke vet om de har avtale. (…) Det er også færre enn før som har skriftlige, konkrete planer for å ansette flere med redusert funksjons-evne (44 prosent i 2006, 36 prosent i 2009).
Fikk ingen svar «Etter å ha arbeidet i et par år, ville jeg finne en ny jobb. Jeg søkte på flere stillinger, og i de ni første skrev jeg at jeg er døv. Jeg fikk ingen svar. Da jeg søkte uten å oppgi dette, fikk jeg napp på den første søknaden.» Heftet «Overser du kompetanse? Nedsatt funksjonsevne — full arbeidsevne», -Helse-direktoratet, 2010 |
Stor variasjon blant innvandrere
I et integrerings- og likestillingsperspektiv er det å ha jobb viktig for å skape gode levekår for alle. Det at nye innvandrere raskest mulig kommer i jobb, er et mål i seg selv, samtidig som det bedrer levekårene på mange andre områder. Innvandrere som er i jobb, har for eksempel bedre psykisk helse og økonomi enn de som ikke er sysselsatt (Henriksen 2010). Høy grad av tilknytning brukes derfor som en indikator på integrering i det norske samfunnet (Aalandslid og Tronstad 2010). Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at inkludering også har en «dark side» (Daly and Silver 2008). Innvandrere inkluderes i arbeidsmarkedet i marginale, lavt betalte, usikre jobber, under dårlige arbeidsforhold (Sletten 2010).
Sysselsatte 15—74 år, i prosent av personer i alt for ikkevestlige innvandrere, vestlige innvandrere og befolkningen eksklusive innvandrere
2009. Prosent
Kilde: SSB 2010c
|
Kvinner |
Menn |
Alle |
Befolkningen eksklusive innvandrere |
68% |
73% |
71% |
Vestlige innvandrere |
68% |
74% |
72% |
Ikke vestlige innvandrere |
50% |
58% |
54% |
figur 2.3 (tabell for figur)
Graden av sysselsetting varierer imidlertid med kjønn, landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. Over tid øker sysselsettingen for flere grupper innvandrere.
Botid
Mens arbeidsinnvandrere raskt kommer i arbeid, er botid avgjørende for familieinnvandrere og personer som har innvandret på grunn av flukt. For familieinnvandrere stiger sysselsettingsraten etter fire–fem års botid til omlag 60 prosent for kvinner og 70 prosent for menn. Selv om sysselsettingen også øker med økende botid for flyktninger, går den mer i bølger. Variasjonene avhenger av hvilke flyktninggrupper som ble bosatt når (Aalandslid og Tronstad 2010).
Andel sysselsatte blant ikke-nordiske innvandrere etter botid og innvandringsgrunn
15—74 år, 4. kvartal 2008. Prosent
Kilde: SSB 2010d
Første år i Norge |
Arbeidsinnvandrere |
Familieinnvandrere |
Flyktninger |
1990 |
81 % |
68 % |
62 % |
1991 |
85 % |
67 % |
57 % |
1992 |
87 % |
67 % |
63 % |
1993 |
87 % |
64 % |
66 % |
1994 |
86 % |
66 % |
65 % |
1995 |
88 % |
64 % |
53 % |
1996 |
90 % |
65 % |
52 % |
1997 |
90 % |
64 % |
50 % |
1998 |
87 % |
63 % |
51 % |
figur 2.4 (tabell for figur)
Landbakgrunn har betydning
Hvilket land innvandrere kommer fra, har mye å si for sjansene for å være i jobb. I noen grupper er andelen sysselsatte høy, som blant innvandrere fra Norden, Vest-Europa og de nye EU-landene i Øst-Europa. Somaliske kvinner peker seg derimot ut med særlig lav sysselsetting. Kvinner fra andre afrikanske land har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å være i jobb sammenlignet med somaliske kvinner. Sjansen for at en familieinnvandret kvinne fra Tyskland, Polen, Thailand, Filippinene eller Russland er sysselsatt, er mellom fem og ti ganger så stor som for en somalisk kvinne (Aalandslid og Tronstad 2010).
Sterkt samsvar mellom ektefellers status på arbeidsmarkedet
Ny forskning viser at det er samsvar mellom ektefellers status på det norske arbeidsmarkedet (Brekke 2010, Blom 2010). En stor andel kvinner som står utenfor arbeidslivet, er gift med menn som heller ikke er i arbeid. Blant ni prosent av ektepar uten innvandrerbakgrunn er begge ektefellene utenfor arbeidsmarkedet, mens tilsvarende tall for ektepar som har innvandret fra ikke-OECD-land er hele 44. Det å ha en ektefelle som er i jobb, øker kvinnenes sannsynlighet for selv å være yrkesaktiv.
Svak utnyttelse av innvandreres kompetanse
SSBs statistikk viser at innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Latin-Amerika er underrepresentert i yrker med høye kompetansekrav, mens de er sterkt overrepresentert i yrker uten noen formelle utdanningskrav. Denne gruppen sysselsatte er i større grad enn andre overkvalifiserte til jobbene de utfører (Villund 2008).
Positiv utvikling blant unge med innvandrerforeldre
FAKTA |
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Det er 459 000 innvandrere i Norge og 93 000 norskfødte personer med innvandrerforeldre. Om lag 257 000 personer har bakgrunn fra Europa, 199 000 personer har bakgrunn fra Asia, 67 000 har bakgrunn fra Afrika, og 18 000 har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 11 000 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. 35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap.
Innvandringsgrunn I perioden 1990—2008 har det i alt innvandret 377 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge. Av disse var det 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid, og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. |
VISSTE DU AT: |
Flest ledige blant innvandrere fra Afrika Innvandrere fra Afrika hadde høyest andel registrerte ledige med 13,5 prosent (2. kvartal 2010). Dernest kom gruppen fra EU-landene i Øst-Europa med en ledighet på 9,3 prosent. Gruppen fra Asia hadde en andel på 8,2 prosent, mens de fra Øst-Europa utenom EU og Latin-Amerika lå på rundt sju prosent. Som vanlig er det stor avstand til gruppene fra Norden og Vest-Europa, der andelen registrerte ledige er langt lavere, henholdsvis 3,2 og 3,5 prosent. SSBs arbeidsledighetstall for 2. kvartal 2010 |
Eldre arbeidstakere vil jobbe lenger
Sett i forhold til Europa, har Norge en stor andel eldre arbeidstakere. 69 prosent i aldersgruppen 55–64 år er yrkesaktive sammenlignet med 46 prosent i EU for øvrig (Eurostat 2009). Tilsvarende tall er 57 prosent for Danmark, 53 for Irland, 38 for Frankrike og 30 for Tyrkia.
Kombinasjon av arbeid og omsorg
Norske kvinner jobber og får barn
Det norske arbeidsmarkedet er preget av at kvinner og menn har ulik fordeling av arbeid og omsorg og jobber i ulike yrker og sektorer.
Andel kvinner og menn i arbeidsstyrken 25—66 år
1980—2009. Prosent
Kilde: SSB 2010e
|
Menn |
Kvinner |
1980 |
90,1 |
62,2 |
1981 |
90,0 |
64,3 |
1982 |
90,1 |
64,8 |
1983 |
89,3 |
65,8 |
1984 |
89,6 |
67,1 |
1985 |
89,6 |
68,5 |
1986 |
89,1 |
71,0 |
1987 |
89,1 |
72,6 |
1988 |
88,6 |
72,7 |
1989 |
88,2 |
72,0 |
1990 |
87,0 |
72,6 |
1991 |
86,4 |
72,8 |
1992 |
86,2 |
73,0 |
1993 |
85,7 |
73,3 |
1994 |
85,7 |
73,6 |
1995 |
86,6 |
74,7 |
1996 |
87,2 |
76,0 |
1997 |
87,9 |
77,2 |
1998 |
88,1 |
77,6 |
1999 |
87,3 |
77,7 |
2000 |
87,0 |
77,8 |
2001 |
86,8 |
78,1 |
2002 |
86,3 |
77,7 |
2003 |
85,4 |
77,1 |
2004 |
85,3 |
77,0 |
2005 |
85,1 |
76,9 |
2006 |
85,4 |
77,1 |
2007 |
85,9 |
78,2 |
2008 |
86,3 |
79,2 |
2009 |
86,0 |
79,0 |
figur 2.5 (tabell for figur)
De andre europeiske landene har færre yrkesaktive kvinner og dermed større forskjell mellom nivået på yrkesdeltakelse for kvinner og menn. Gjennomsnittet for kvinnelig yrkesaktivitet for EU-landene er 59 prosent, sammenlignet med 74 prosent i Norge.
Sysselsatte etter kjønn, utvalgte land
15—64 år, 2009. Prosent
Kilde: Eurostat 2010a
|
2009 |
|
|
Menn |
Kvinner |
EU (27) |
70 |
59 |
Polen |
66 |
53 |
Nederland |
82 |
72 |
Portugal |
71 |
62 |
Finland |
70 |
68 |
Spania |
67 |
53 |
Italia |
69 |
46 |
Frankrike |
69 |
60 |
Danmark |
78 |
73 |
Belgia |
67 |
56 |
Sverige |
74 |
70 |
Norge |
78 |
74 |
figur 2.6 (tabell for figur)
VISSTE DU AT: |
Rettighetslogikk vs. karrierelogikk Forskningsprosjektet viser hvordan «rettighetslogikken» som ligger til grunn for typiske tiltak for å avlaste og skjerme gravide og småbarnsforeldre, kolliderer med «karrierelogikken». Denne logikken forutsetter uerstattelighet, kontinuerlig innsats og akkumulasjon av karrieremuligheter i individuell konkurranse med kollegaer. Dermed kan velmente familievennlige ordninger ha utilsiktede negative og kjønnsskjeve konsekvenser blant høyt utdannede, på lang sikt. — Analysene viser et mønster der det å få barn innebærer karriereprogresjon for far, men karrierestagnasjon for mor, sier AFI-forsker Selma Therese Lyng til Forskningsrådet.no 6. november 2009. Aldrende Italia Italias familiepolitikk gjør øko-nomien svakere enn den kunne ha vært. Det mest bekymringsfulle er at befolkningen aldres ganske raskt. Grunnen til den raske aldringen er at fruktbarheten blant italienske kvinner er svært lav. I Nord-Italia er den omlag 0,9, mens den i Norge er omlag 1,9. I Italia sett under ett er den omlag 1,2. Til tross for lav fruktbarhet er ikke yrkesdeltakelsen blant kvinner særlig høy. Steinar Strøm i E24.no, 25. mai 2010 |
Fødselsrekord
I 2009 ble det født 61 800 barn i Norge, det høyeste antallet siden 1972. Dette gir et fruktbarhetstall på 1,98, noe som er høyt i europeisk sammenheng. Det er bare islandske og irske kvinner som føder flere barn enn de norske, mens franske ligger omtrent likt med oss (SSB 2010u).
Fødselsrate og kvinnelig yrkesdeltakelse i EU-land
2008
Kilde: Eurostat 2010g
|
2008 |
2008 |
|
|
fødselsrate |
syss kv |
trend |
Island |
2,15 |
79,6 |
1,89 |
Norge |
1,96 |
75,4 |
1,82 |
Danmark |
1,89 |
74,3 |
1,80 |
Sveits |
1,48 |
73,5 |
1,79 |
Sverige |
1,91 |
71,8 |
1,76 |
Nederland |
1,77 |
71,1 |
1,75 |
Finland |
1,85 |
69,0 |
1,72 |
Estland |
1,65 |
66,3 |
1,68 |
Østerrike |
1,41 |
65,8 |
1,67 |
Latvia |
1,44 |
65,4 |
1,67 |
Slovenia |
1,53 |
64,2 |
1,65 |
Kypros |
1,46 |
62,9 |
1,63 |
Portugal |
1,37 |
62,5 |
1,62 |
Litauen |
1,47 |
61,8 |
1,61 |
Frankrike |
2,00 |
60,4 |
1,59 |
Irland |
2,10 |
60,2 |
1,59 |
Bulgaria |
1,48 |
59,5 |
1,57 |
Tsjekkia |
1,50 |
57,6 |
1,55 |
Luxemburg |
1,61 |
55,1 |
1,51 |
Spania |
1,46 |
54,9 |
1,50 |
Slovakia |
1,32 |
54,6 |
1,50 |
Romania |
1,35 |
52,5 |
1,47 |
Polen |
1,39 |
52,4 |
1,46 |
Kroatia |
1,46 |
50,7 |
1,44 |
Ungarn |
1,35 |
50,6 |
1,44 |
Hellas |
1,51 |
48,7 |
1,41 |
Malta |
1,44 |
37,4 |
1,23 |
figur 2.7 (tabell for figur)
Mesteparten av foreldrepermisjonen tas ut av kvinner, til tross for at fedrekvoten har eksistert i 17 år og blitt utvidet fra fire til ti uker fra 1. juli 2009. I 2009 tok fedre 11,6 prosent av foreldrepermisjonsdagene og mødre 88,4 prosent (NAV 2010a). I 1995 tok fedrene ut 5,8 prosent. Økningen henger først og fremst sammen med økningen i fedrekvoten.
Andel foreldrepermisjonsdager tatt ut av menn
Prosent
Kilde: NAV 2010h
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
5,8% |
6,3% |
6,7% |
7% |
7% |
7,2% |
8,3% |
8,6% |
8,6% |
9% |
9,3% |
10,4% |
11,4% |
11,3% |
11,6% |
figur 2.8 (tabell for figur)
Fotnoter:
Ulike definisjoner av personer med nedsatt funksjonsevne benyttes i ulike undersøkelser. I Arbeidskraftsundersøkelsen brukes følgende definisjon: «Med nedsatt funksjonsevne menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet.» 16 prosent av de spurte i 2009 oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne (Bø og Håland 2010).
Blant personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, er andelene 72,4 prosent for kvinner og 76,6 prosent for menn.
Definisjonen på innvandrere er personen født i utlandet og som har innvandret til Norge. Vi har her benyttet SSBs tidligere definisjon «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere. «Vestlige innvandrere» omfatter personer innvandret fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, mens «ikke-vestlige innvandrere» omfatter personer innvandret fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand samt europeiske land utenfor EU/EØS.
Fordeling av foreldrepengedager, kvinner og menn
Kilde: NAV 2010h
|
kvinner |
Menn |
2009 |
88% |
12% |
2008 |
89% |
11% |
2007 |
89% |
11% |
tabell 2.1
VISSTE DU AT: |
Fruktbarhet hos ulike etniske grupper Den samlede fruktbarheten hos ikkevestlige innvandrere er høyere enn landsgjennomsnittet, men faller med økende botid i Norge. Fra 1990 til 2004 lå samlet fruktbarhetstall på cirka 3,5 for kvinner som innvandret i voksen alder fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. For de som kom hit som barn, var fruktbarhetstallet 2,2. Pakistanske kvinner som er født i Norge, har samme samlede fruktbarhet som gjennomsnittet i befolkningen. Folkehelseinstituttets nettsider, oppdatert 30. april 2010 |
Kvinner jobber én dag mindre
I gjennomsnitt jobber kvinner nesten én dag mindre i uken enn menn. Den avtalte arbeidstiden var på 31,1 timer for gjennomsnittskvinnen og 37,0 for mannen i 2009 (SSB 2010v).
Kvinner jobber mer ubetalt
Kvinner bruker fortstatt mer enn dobbelt så mye tid på arbeid i hjemmet som menn. I gjennomsnitt har kvinners tidsbruk på husarbeid gått ned fra fire timer og et kvarter om dagen i 1971 til to timer om dagen i 2000. Menn bruker derimot noe mer tid på husarbeid enn tidligere. I 1971 brukte menn i gjennomsnitt 38 minutter på husarbeid daglig, sammenlignet med 51 minutter i 2000.
Tid brukt på arbeid i hjemmet per dag
I timer og minutter
Kilde: SSB 2010s
|
|
1971 |
|
2000 |
||
|
|
Kvinner |
menn |
|
kvinner |
menn |
Husarbeid |
|
4,14 |
0,38 |
|
1,59 |
0,51 |
Omsorgsarbeid |
|
0,42 |
0,17 |
|
0,44 |
0,26 |
Vedlikeholdsarbeid |
|
0,13 |
0,41 |
|
0,17 |
0,36 |
tabell 2.2
Sysselsatte etter arbeidstid
15—74 år. Årsgjennomsnitt 2009
Kilde: SSB 2010g
|
kvinner |
menn |
Sysselsatte |
1 191 000 |
1 317 000 |
Andel heltid |
59% |
86% |
Andel deltid |
41% |
14% |
tabell 2.3
Det er mer vanlig med deltid i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Gjennomsnittet for EU-landene er 31,5 prosent deltidssysselsatte kvinner og 8,3 prosent menn.
Andel deltidssysselsatte av alle sysselsatte, utvalgte land
15—64 år, 2009. Prosent
Kilde: EUROSTAT 2010l
|
Kvinner |
Menn |
EU (27) |
32% |
8% |
Portugal |
16% |
8% |
Finland |
19% |
9% |
Spania |
23% |
5% |
Italia |
28% |
5% |
Frankrike |
30% |
6% |
Danmark |
38% |
15% |
Belgia |
41% |
9% |
Sverige |
41% |
14% |
Norge |
43% |
15% |
figur 2.9 (tabell for figur)
Det er en nær sammenheng mellom det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og en tradisjonell fordeling av arbeid og omsorg blant par i Norge. Deltid er utbredt i mange kvinnedominerte yrker, mens lang arbeidstid er utbredt i mange mannsdominerte yrker. Kvinner med små og mange barn, og kvinner i Agder-fylkene, har en mer tradisjonell tilpasning til yrkesarbeidet enn andre (Hirsch 2010).
VISSTE DU AT: |
Fedrekvoten fører til at fedre tjener to prosent mindre enn de ville ha gjort uten ordningen. Endringer i inntekt kan være et indirekte mål på hvor involvert far er i familien. Bruken av fedrekvoten styrker farsrollen, også når barna blir eldre, i følge studien «The impact of paternity leave on father involvement» av professor Mari Rege og stipendiat Ingeborg Solli ved Universitet i Stavanger.
— Disse fedrene jobber kanskje mindre overtid og venter med å søke seg til lederstillinger til barna er eldre. Det interessante er at effekten på lønn er omtrent like stor når barna er fem år, sier Ingeborg Solli på Universitetet i Stavanger sine hjemmesider 14. januar 2010.
— Karrierekvinner er mindre stresset enn husmødre Dersom både mor og far er forsørgere, så reduserer det kvinnenes opplevde stress og konflikter sammenlignet med hva som gjelder for hjemmeværende kvinner, ifølge studien «Family Policy, Perceived Stress and Work-Family Conflict», Stockholms universitet 2010. Kilde: Aftenposten 21. september 2010
Arbeidsdelingens kostnader Ikke alle mener denne normale arbeidsdelingen, hvor han har lønnet arbeid på heltid, hun på deltid, er et problem. Og så lenge forholdet er harmonisk og de holder sammen, er det klart at det som er lønnsomt for dem begge til sammen, også er det lure for hver enkelt, hver for seg. Problemene viser seg hvis og når harmonien brister og forholdet kanskje til og med blir oppløst. Da kommer det fram at en tilpasning som var den beste for deres samlede økonomi, er en som han tjener på og hun taper på litt lengre sikt. Kilde: Hilde Bojer, artikkel i okonominettverket.no |
Mange kvinner jobber ufrivillig deltid
Én av ti deltidssysselsatte kvinner og menn arbeider ufrivillig deltid i følge SSB. Siden kvinner utgjør majoriteten av deltidssysselsatte, er det langt flere undersysselsatte kvinner enn menn. Flesteparten av de undersysselsatte arbeider innen helse- og sosialtjenester og varehandel.
FAKTA |
Undersysselsetting, også kjent som ufrivillig eller uønsket deltid, betyr at man jobber deltid, men ønsker å jobbe mer. I definisjonen til arbeidskraftundersøkelsene, SSB, hvor disse tallene er hentet fra, må følgende tilleggsbetingelser være oppfylt: — Du må kunne starte med lengre arbeidstid innen en måned. — Du må ha forsøkt å få lengre arbeidstid. Det siste kriteriet skiller Norge fra EUs praksis, hvor det holder med at den deltidsansatte ønsker større avtalt stilling og kan starte innen en måned. |
Undersysselsatte etter kjønn
15—74 år, antall og prosent. 2007—2009
Kilde: SSB 2010h
|
i alt |
kvinner |
Menn |
2009 |
60 000 |
77% |
23% |
2008 |
59 000 |
78% |
22% |
2007 |
66 000 |
77% |
23% |
tabell 2.4
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i den industrialiserte delen av verden. Det er kjønnsdelt med hensyn til ledelse, sektor og yrke.
Andel sysselsatte etter graden av kjønnsbalanse i næringen de arbeider i, og kjønn
2009. Prosent
Kilde: SSB 2010m, LDO
|
jevn |
ujevn |
ekstremt ujevn |
Kvinner |
22 % |
38 % |
41 % |
Menn |
22 % |
40 % |
38 % |
figur 2.10 (tabell for figur)
Kvinner er i flertall i offentlig sektor og menn i privat. 69 prosent av alle som arbeider i offentlig sektor, er kvinner, mens menn utgjør 63 prosent av sysselsatte i privat sektor. Dette er stabilt fra året før.
Sysselsatte etter sektor og kjønn
15—74 år, antall og prosent. 2009
Kilde: SSB 2010i
|
antall |
kvinner |
menn |
Offentlig sektor |
828 000 |
69% |
31% |
Privat sektor |
1 660 000 |
37% |
63% |
tabell 2.5
Typiske mannsdominerte yrker er vaktmestere, industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere, mens butikkmedarbeidere og rengjøringspersonale er kvinnedominert. Innenfor høyskoleyrker domineres sykepleier-, grunnskolelærer- og førskolelæreryrkene av kvinner og ingeniøryrket av menn.
Sysselsatte kvinner og menn i utvalgte yrkesgrupper
1989 og 2009. Prosent
Kilde: SSB 2010k
|
1989 |
1989 |
2009 |
2009 |
|
Menn |
Kvinner |
Menn |
kvinner |
Førskolelærere |
4% |
96% |
5% |
95% |
Sykepleiere |
6% |
94% |
13% |
87% |
Rengjøringspers. |
8% |
92% |
17% |
83% |
Butikkmedarbeidere |
24% |
76% |
35% |
65% |
Grunnskolelærere |
39% |
61% |
26% |
73% |
Bedriftsledere |
89% |
11% |
79% |
21% |
Ingeniører |
90% |
10% |
85% |
15% |
Industri-, bygge- og anleggsarbeidere |
88% |
12% |
91% |
9% |
Vaktmestere |
95% |
5% |
95% |
5% |
figur 2.11 (tabell for figur)
Fordeling av økonomiske ressurser
Kvinner hadde 64 prosent av menns brutto årsinntekt i 2008. Inntektsforskjellen mellom kvinner og menn var dermed på hele 36 prosent i gjennomsnitt (SSBs inntektsstatistikk 2010). Bruttoinntekt inklusiv kapital- og næringsinntekt gir et litt videre mål enn lønn. Dette er den samlede inntekten som kommer inn på konto.
Store lønnsforskjeller kvinner imellom
Innvandrerkvinners yrkesinntekt er også langt lavere enn for kvinner uten innvandrerbakgrunn, med unntak av kvinner fra Sverige som har høyere gjennomsnittlig lønnsinntekt enn andre, se figuren under. Somaliske kvinner tjener i gjennomsnitt 20 prosent av gjennomsnittslønnen til kvinner uten innvandrerbakgrunn. Somaliske og pakistanske kvinner er mindre yrkesaktive enn kvinner fra andre land, mens for eksempel svenske og amerikanske kvinner har høy yrkesaktivitet.
Innvandrerkvinners yrkesinntekter som andel av øvrige kvinners yrkesinntekter, etter landbakgrunn
25—66 år, prosent. 2008
Kilde: SSB 2010l
Uten innvandrerbakgrunn |
100 |
Sverige |
112 |
USA |
91 |
India |
75 |
Russland |
74 |
Chile |
73 |
Vietnam |
71 |
Sri Lanka |
70 |
Polen |
67 |
Iran |
66 |
Filippinene |
64 |
Thailand |
58 |
Tyrkia |
42 |
Pakistan |
28 |
Somalia |
20 |
figur 2.12 (tabell for figur)
Kvinners arbeid lønnes lavere
Kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av det menn tjener per time. Dette er målt ved å se på gjennomsnittslønnen til alle kvinner og menn som er i arbeid. Lønnsforskjellen på 15 prosent har vært så å si uendret de siste 30 årene. Det er få statistiske størrelser som viser en slik stabilitet.
Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn
Heltidsekvivalenter, 1997—2009
Kilde: SSB 2010m
|
Månedslønn (kr) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
Menn |
21607 |
23227 |
24200 |
25408 |
26600 |
28279 |
29205 |
30217 |
31201 |
32672 |
34570 |
36532 |
37800 |
Kvinner |
18085 |
19418 |
20191 |
21213 |
22165 |
23736 |
24609 |
25579 |
26430 |
27653 |
29137 |
31057 |
32000 |
|
83,7 |
83,6 |
83,4 |
83,5 |
83,3 |
83,9 |
84,3 |
84,7 |
84,7 |
84,6 |
84,3 |
85,0 |
84,7 |
|
16,3 |
16,4 |
16,6 |
16,5 |
16,7 |
16,1 |
15,7 |
15,3 |
15,3 |
15,4 |
15,7 |
15,0 |
15,3 |
figur 2.13 (tabell for figur)
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle EU-landene var på 18 prosent i 2008. Tyskland og Finland ligger noe høyere med henholdsvis 23 og 20 prosent lønnsforskjell, mens Sverige ligger på 17 prosent. Tall for 2009 er foreløpig ikke tilgjengelig for andre land enn Norge.
5800 kroner mindre i måneden
Kvinner tjener 5800 kroner mindre enn menn i måneden, kontrollert for arbeidstid.
Gjennomsnittlig månedslønn, etter sektor og kjønn
Heltidsekvivalenter, 2009. Prosent og kroner
Kilde: SSB 2010n
|
kvinnelønn |
menn |
kvinner |
lønnsforskjell |
Offentlig sektor |
89% |
37 000 |
32 800 |
4 200 |
Privat sektor |
83% |
37 900 |
31 300 |
6 600 |
tabell 2.5
Lønnsforskjellene øker med utdanningsnivå, lederansvar og alder
Forhold som vanligvis fører til høyere lønn, som utdanning, lederansvar og alder, gir mer uttelling for menn enn for kvinner. For toppledere, her definert som administrerende direktører, er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn på hele 30 prosent. For de som har universitets- og høyskoleutdanning inntil fire år, er lønnsforskjellen størst, 21 prosent.
Kvinners lønn som andel av menns lønn etter utdanning
Heltidsekvivalenter, 2009. Prosent
Kilde: SSB 2010o
Grunnskole |
88 |
Videregående skole |
82 |
Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år |
79 |
Universitets- og høgskolenivå, over 4 år |
81 |
figur 2.14 (tabell for figur)
Gjennomsnittlig lønnsforskjell for kvinner og menn etter yrke
Heltidsekvivalenter, 2009. Prosent
Kilde: SSB 2010p
Adm. dir. |
29,7 |
Ledere i små bedrifter |
22,8 |
Høgskoleyrker |
19,6 |
Akademiske yrker |
16,5 |
Yrker i alt |
15,3 |
Håndverkere o.l. |
8,3 |
Yrker uten krav til utdanning |
6,1 |
Salgs-, service- og omsorgsyrker |
5,4 |
Kontor- og kundeserviceyrker |
3,3 |
figur 2.15 (tabell for figur)
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med alder. Det er særlig fra 30 år og oppover at forskjellen skyter fart. Dette har sammenheng med at kvinners fravær fra arbeidslivet i forbindelse med barn gjør seg gjeldende (NOU 2008:6). Størst lønnsforskjell er det for de eldste. Noe av årsaken henger sammen med at kvinner i dette alderssegmentet i mindre grad enn menn har tatt utdanning og vært yrkesaktive. Mesteparten av forklaringen er likevel at kvinner jobber i yrker som ikke har like stort lønnsspenn som menn. Det innebærer at kvinners lønn stopper opp på et tidligere tidspunkt enn menns lønn.
Gjennomsnittlig lønnsforskjell for kvinner og menn etter alder
Heltidsekvivalenter, 2009. Prosent
Kilde: SSB 2010q
Alder i alt |
15,3% |
-24 år |
8,5% |
25-29 år |
8,0% |
30-34 år |
10,6% |
35-39 år |
14,3% |
40-44 år |
16,1% |
45-49 år |
18,5% |
50-54 år |
20,1% |
55-59 år |
20,0% |
60 år og over |
20,8% |
figur 2.16 (tabell for figur)
Kvinner taper i pensjon
Forskjellen i størrelsen på alderspensjonen for menn og kvinner øker, og kvinner har nå en lavere andel utbetalt enn de hadde for ni år siden. I 2001 fikk kvinner 75 prosent av menns pensjon. Nå får de 73 prosent. I snitt fikk menn utbetalt 211 000 kroner årlig i alderspensjon i 2009 (NAV 2010b). Det er 57 300 kroner mer enn hva kvinnene får.
Flest midlertidige stillinger innen helse og undervisning
Til sammen er halvparten av de med midlertidige kontrakter ansatt innen helse- og sosialtjenester samt undervisning. Dette er for øvrig næringer hvor kvinner og personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert. Grupper med mer marginal tilknytning til arbeidslivet er oftere midlertidig ansatt (Blom og Henriksen 2008).
Midlertidig ansatte i prosent av alle ansatte, etter næring
15—74 år, 2. kvartal 2010. Prosent
Kilde: SSB 2010r
Personlig tjenesteyting |
15,7 |
15,6 |
Helse- og sosialtjenester |
12,3 |
12,4 |
Undervisning |
12,2 |
13,1 |
Off.adm og forsvar, sosialforsikring |
7,4 |
6,7 |
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift |
9,1 |
7,4 |
Finansiering- og forsikringsvirksomhet |
2,6 |
1,3 |
Informasjon og kommunikasjon |
5,7 |
5,3 |
Overnattings- og serveringsvirksomhet |
11 |
11,6 |
Transport og lagring |
5,9 |
4,3 |
Varehandel, motorvognreparasjoner |
7,8 |
6,6 |
Bygge- og anleggsvirksomhet |
4,1 |
3,7 |
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon |
4,3 |
3,3 |
Jordbruk, skogbruk og fiske |
17,2 |
11,8 |
I alt |
8,7 |
8,1 |
figur 2.17 (tabell for figur)
FAKTA |
Etter arbeidsmiljøloven (§ 14-9) er hovedregelen at arbeidstakere skal ansettes fast. Formålet med dette er blant annet å sikre et godt arbeidsmiljø og en forsvarlig prosess i forbindelse med oppsigelse. |
Kvinner og unge — mest ubekvem arbeidstid
Arbeid utenom vanlig dagtid er mest utbredt blant kvinner og ungdom. Andelen ansatte kvinner med arbeid utenom vanlig dagtid er klart høyere enn for menn, med 37 mot 29 prosent. Den viktigste årsaken er at langt flere kvinner enn menn er ansatt i helse- og sosialtjenester. For kvinner er arbeid utenom vanlig dagtid i mye større grad enn for menn knyttet opp til skift- og turnusarbeid. Skift, turnus og annet arbeid utenom dagtid gir høyere sannsynlighet for å havne i en situasjon der avtalt arbeidstid er kortere enn ønsket (Nergaard 2010).
Arbeidsulykker antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle ulykker i Norge. Arbeidstilsynet registrerer årlig cirka 22 000–25 000 arbeidsskader og mellom 40 og 50 dødsulykker. Skadene varierer betydelig med yrke og næring. Høyest skaderisiko finner man i primærnæringene og blant håndverkere. Unge menn er mer utsatt enn andre. Det blir dessuten rapportert mange skader blant sykepleiere.
Kvinner og eldre har høyere sykefravær
Sykefraværet utgjorde sju prosent av arbeidsdagene i 1. kvartal 2010 (SSBw). Menn hadde et sykefravær på 5,6 prosent, mens kvinner hadde 8,7 prosent fravær.
Legemeldt sykefravær blant arbeidstakere etter alder og kjønn
3. kvartal 2009. Prosent
Kilde: SSB 2010s
|
Kvinner |
Menn |
16-19 år |
3% |
1,7% |
20-24 år |
6,9% |
3,2% |
25-29 år |
9,1% |
3,5% |
30-34 år |
9,7% |
3,9% |
35-39 år |
8,7% |
4,3% |
40-44 år |
8,1% |
4,8% |
45-49 år |
7,8% |
4,8% |
50-54 år |
8,3% |
5,5% |
55-59 år |
8,8% |
6,2% |
60-66 år |
10,2% |
7,5% |
figur 2.18 (tabell for figur)
Sykefraværet i Norge har økt siden midten av 1980-tallet til i dag. Dette kan langt på vei forklares med at kvinner i større grad har kommet inn i arbeidslivet (Bjørnstad 2009). Sykefraværet øker med arbeidstakernes alder. Samtidig viser sykefraværsstatistikk, i Norge som i andre land, at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år. Sett i forhold til menn er sykefraværet hos kvinner spesielt høyt i aldersgruppen 20–39 år. Fra 1989 til 2008 økte kvinners sykefravær med 36 prosent, mens menn kun hadde fire prosents økning. Mye av veksten i kvinners sykefravær har sammenheng med økning i svangerskapsrelatert sykefravær. Antall dagsverk tapt på grunn av svangerskapsplager er for eksempel femdoblet fra 2001 til 2008. Andre forklaringsfaktorer når det gjelder sykefraværet, knyttes til det sterkt kjønnsdelte arbeidslivet i Norge, blant annet ulikhet i inntekt, fleksibilitet i arbeidstid og arbeidskontrakter samt sosioøkonomiske forskjeller (Ose mfl. 2006).
VISSTE DU AT: |
«En studie av kvinnelige renholdsarbeidere viser at svært mange sliter psykisk, og i særdeleshet de med innvandrerbakgrunn. 33 prosent av kvinnelige renholdsarbeidere med utenlandsk bakgrunn oppga i studien at de har psykiske plager som kan relateres til angst og depresjon. Kvinnelige renholdere født utenfor Norge er dermed tre ganger så utsatt for angst og depresjon som den kvinnelige befolkningen for øvrig, der 8,5% har psykiske plager.» Aasen Jacobsen, IMDI-rapport 7—2009
«Når andre ansatte ser at en kollega med store fysiske problemer klarer å gå på jobb, blir terskelen høyere for å sykmelde seg. Resultatet blir lavere sykefravær. Vi mangler imidlertid tall som viser sykefraværet hos funksjonshemmede i forhold til arbeidstakere uten funksjonshemming.» SINTEFs evaluering av Telenor Open Mind-programmet, 2006 |
Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere forekommer i norsk arbeidsliv.
Innvandrere er overrepresentert i bransjer som er kjennetegnet av lave lønninger og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser, blant annet renhold, varehandel og hotell og restaurant.
Vold og trakassering i arbeidslivet
Det mest ekstreme utslaget av dårlige forhold på jobben er vold og trakassering. I følge arbeidsmiljøloven skal ikke arbeidstakere utsettes for trakassering, og de skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Utsatthet for mobbing og for uønsket seksuell oppmerksomhet
1989—2009. Prosent
Kilde: SSB 2010p
|
|
1989 |
1993 |
1996 |
2000 |
2003 |
2006 |
2009 |
Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, et par ganger i mnd el mer |
I alt [Total] |
3 |
3 |
2 |
2 |
2 |
1 |
2 |
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i mnd el mer |
I alt [Total] |
|
|
|
|
|
1 |
2 |
Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarar eller lignende, et par ganger i mnd el mer |
I alt [Total] |
3 |
2 |
3 |
3 |
2 |
4 |
3 |
|
Kvinner, 18-24 år |
8 |
6 |
4 |
11 |
7 |
12 |
12 |
figur 2.19 (tabell for figur)
Toppnotering
Regjeringen, som har bevilget penger til opprydding i renholdsbransjen for å få bukt med sosial dumping.
Bunnotering
Kommunenes Sentralforbund, som benekter hele likelønnsproblemet.
Et likestilt arbeidsliv
Arbeid gir inntekt, rettigheter og sosial tilhørighet. Belastningen for dem som blir holdt utenfor, er stor. Innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne møter i større grad enn andre barrierer som hindrer dem i å komme inn i arbeidslivet.
TILTAK
Bedre fordeling av arbeid og omsorg
De familiepolitiske velferdsordningene brukes i dag i all hovedsak av kvinner. Mødre tar mest foreldrepermisjon, tar ut kontantstøtte og benytter seg av retten til å jobbe deltid når barna er små. Når ordningene stort sett brukes av kvinner, er de med på å opprettholde kjønnsforskjellene.
TILTAK
| Lenk til hovedinnhold |
I et demokrati skal valgte representanter speile befolkningssammensetningen. Demokratiske organer bør ikke være dominert av en elite. En større bredde blant de som deltar i beslutninger, gjør at flere sider ved en sak kan bli belyst. Mangfold i politiske organer er viktig først og fremst for kvaliteten på beslutningene som fattes, men også for å bidra til systemets legitimitet.
Personer med for eksempel innvandrerbakgrunn eller med nedsatt funksjonsevne utgjør selvsagt ikke homogene grupper. Det er også slik at valgte representanter ikke nødvendigvis opptrer som talspersoner for grupper de deler kjennetegn med. Likevel er det viktig at representanter i demokratiske organer speiler mangfoldet i befolkningen.
Hvite menn i alderen 45–60 år, uten synlig funksjonsnedsettelse, er overrepresentert på alle politiske nivåer. De er i flertall på Stortinget, i regjeringen, blant ordførerne og i kommunestyrene.
En analyse av kommunestyrevalget i 2007 viser at langt flere personer med innvandrerbakgrunn ble valgt inn da enn ved valget i 2003. Blant disse representantene er det en jevnere kjønnsbalanse enn blant kommunerepresentantene samlet sett.
I hovedsak er det også menn uten innvandrerbakgrunn som sitter i sentrale posisjoner i næringslivet. Endringen i allmennaksjeloven har imidlertid styrket kvinnelig representasjon i styrene.
Det er mangel på data både når det gjelder politisk deltakelse, styrerepresentasjon og ledelse for personer med nedsatt funksjonsevne og for lesbiske og homofile.
DETALJERT INNHOLD
Begrenset mangfold og systematisk skjevhet
Valget 2009
Jevn kjønnsbalanse, lite mangfold
Mer mangfold i lokalpolitikken
Mot valget 2011
Statlige styrer, råd og utvalg
ASA-styrene — kvinner blir styremedlemmer, men ikke styreledere
Del 1: VALG OG POLITIKK
SALDO indikator totalt = 6
SaLDO beregning = 8+10+8+5+3+4 = 38/6 = 6 poeng
Poengberegning
Poengene regnes ut fra reell situasjon i forhold til ideell situasjon og gir uttrykk for grad av måloppnåelse. Full måloppnåelse gir ti poeng.
1. Kjønnsfordeling på Stortinget
REEL SITUASJON – 38%, 62% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
38% |
62% |
2008 |
34% |
66% |
2007 |
34% |
66% |
Kilde: Stortinget
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 38/50 = 76% = 8 poeng
2. Kjønnsfordeling i regjeringen
REEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
50% |
50% |
2008 |
47% |
53% |
2007 |
53% |
47% |
Kilde: Regjeringen
mål: Lik kjønnsfordeling, dvs. 10 av 20 statsråder
måloppnåelse: 50/50 = 100% = 10 poeng
3. Kjønnsfordeling i kommunestyrene
REEL SITUASJON – 38%, 62% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2007 |
38% |
62% |
2003 |
36% |
64% |
1999 |
34% |
66% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 38/50 = 76% = 8 poeng
4. Kjønnsfordeling blant ordførere
REEL SITUASJON – 23%, 77% = 5 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2007 |
23% |
77% |
2003 |
17% |
83% |
1999 |
15% |
85% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 23/50 = 46% = 5 poeng
5. Ikke-vestlige representanter i kommunestyrene
REEL SITUASJON – 1,3%, 98,7% = 3 POENG
IDEEL SITUASJON – 5%, 95% = 10 POENG
|
i kommunestyrene |
i befolkningen |
2007 |
1,3% |
5,0% |
2003 |
0,8% |
3,5% |
Kilde: SSB
mål: Lik andel i kommunestyrene som den stemmeberettigede befolkningen
måloppnåelse: 1,3/5 = 26% = 3 poeng
6. Ungdom 18—29 år i kommunestyrene
REEL SITUASJON – 7%, 93% = 4 POENG
IDEEL SITUASJON – 19%, 81% = 10 POENG
|
i kommunestyrene |
i befolkningen |
2007 |
7% |
19% |
2003 |
8% |
19% |
Kilde: SSB
mål: Lik andel i kommunestyrene som i befolkningen
måloppnåelse: 7/19 = 37% = 4 poeng
Fotnoter:
Begrenset mangfold og systematisk skjevhet
Til tross for en reduksjon i gjennomsnittsalder og en økning i antallet valgte kvinnelige representanter ved siste stortingsvalg, er Stortinget skjevt sammensatt i forhold til befolkningen. Kvinner utgjør 38,5 prosent av de 169 representantene som møter på Stortinget. Når minst 40 prosent av hvert kjønn er representert, kalles det «jevn kjønnsbalanse». Det mangler to kvinnelige representanter for å nå 40 prosent.
Verv på stortinget (2009—2013) etter kjønn
Antall
Kilde: LDO 2010a
|
Kvinner |
Menn |
President |
|
1 |
Visepresidenter |
2 |
3 |
Komiteledere |
3 |
9 |
Første nestleder |
6 |
6 |
Andre nestleder |
3 |
9 |
Total |
14 |
28 |
figur 3.1 (tabell for figur)
De eldste og yngste er underrepresentert på Stortinget. Den største overrepresentasjonen finnes i gruppen 45–54 år. Nesten 34 prosent av representantene er i denne aldersgruppen, mens kun drøyt 18 prosent av den stemme-berettigede befolkningen er i samme kategori.
Andelen av ulike diskrimineringsgrunnlag på Stortinget og i befolkningen
Prosent
Kilde: LDO 2010a, 2010b
|
på stortinget |
i befolkningen |
Kvinner |
38,5% |
50,4% |
Alder 18—24 |
1,8% |
11,4% |
Alder 25—34 |
16,0% |
16,8% |
Alder 35—44 |
23,1% |
19,5% |
Alder 45—54 |
33,7% |
17,4% |
Alder 55—64 |
23,7% |
15,7% |
Alder over 65 |
1,8% |
19,1% |
Nedsatt funksjonsevne |
Usikkert |
17,0% |
Lesbiske/homofile |
3,6% |
1,2—5%? |
Innvandrerbakgrunn |
1,0% |
10,6% |
tabell 3.1
VISSTE DU AT: |
«Dagblad-fellen» Bent Høie, nestleder i Høyre, mener hans legning har påvirket ham som politiker. — Jeg er ganske kompromiss-løs når det gjelder respekt for annerledeshet, for mangfoldet. Å krenke noen er illiberalt. Mange som kaller seg liberale, har regelrett misforstått. De er liberale kun overfor andre som er liberale. Jeg kaller det «Dagblad-fellen». Dagbladet har ingen toleranse for Dagfinn Høybråtens meninger. Kilde: Aftenposten 9. mai 2010 |
Valget 2009
Menn topper valglistene
42 prosent av listekandidatene ved stortingsvalget var kvinner. Det er en liten økning fra valget i 2005, da 39 prosent av listekandidatene var kvinner. Det var kun FrP og Høyre som hadde klar overvekt av menn på sine lister i 2009. Til tross for forholdsvis god kjønnsfordeling totalt på listene er det kun 81 av 258 lister (31 prosent) som har en kvinne på toppen (SSB 2010a).
Listekandidater til Stortingsvalget 2009
Etter kjønn og alder. Prosent
Kilde: SSB 2010b
|
Kvinner |
Menn |
18-29 år |
7,3% |
8% |
30-39 år |
7,3% |
7,5% |
40-49 år |
10,9% |
11,8% |
50-59 år |
9,7% |
14,9% |
60 år og over |
7% |
15,7% |
figur 3.2 (tabell for figur)
Lavere valgdeltakelse blant unge og innvandrere
Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2009 var relativt lik blant kvinner og menn: henholdsvis 76,7 og 76,1 prosent. Men blant førstegangsvelgerne er det flere menn enn kvinner som stemmer. Blant de yngste velgerne stemte 62,6 prosent av mennene, mot 51,2 prosent av kvinnene.
Jevn kjønnsbalanse, lite mangfold
Også innenfor regjeringsapparatet er det skjev representasjon i forhold til befolkningssammensetningen. Når det gjelder kjønnsbalanse, er situasjonen imidlertid god.
Verv i politisk ledelse etter alder
Prosent
Kilde: LDO 2010c
|
|
|
Kvinne |
Mann |
Total |
|
Minister |
|
18-24 |
|
|
|
|
|
alderkat |
25-34 |
0 |
1 |
1 |
5 % |
|
|
35-44 |
1 |
2 |
3 |
15 % |
|
|
45-54 |
5 |
4 |
9 |
45 % |
|
|
55-64 |
3 |
3 |
6 |
30 % |
|
|
over 65 |
1 |
0 |
1 |
5 % |
|
Total |
|
10 |
10 |
20 |
|
Politisk rådgiver |
alderkat |
18-24 |
1 |
0 |
1 |
5 % |
|
|
25-34 |
2 |
6 |
8 |
40 % |
|
|
35-44 |
7 |
2 |
9 |
45 % |
|
|
45-54 |
1 |
1 |
2 |
10 % |
|
Total |
|
11 |
9 |
20 |
|
Statssekretær |
alderkat |
18-24 |
|
|
|
|
|
|
25-34 |
3 |
2 |
5 |
12 % |
|
|
35-44 |
12 |
13 |
25 |
58 % |
|
|
45-54 |
3 |
4 |
7 |
16 % |
|
|
55-64 |
0 |
5 |
5 |
12 % |
|
|
over 65 |
0 |
1 |
1 |
2 % |
|
Total |
|
18 |
25 |
43 |
|
Befolkning |
|
18-24 |
|
|
|
11,4 % |
|
|
25-34 |
|
|
|
16,8 % |
|
|
35-44 |
|
|
|
19,5 % |
|
|
45-54 |
|
|
|
17,4 % |
|
|
55-64 |
|
|
|
15,7 % |
|
|
over 65 |
|
|
|
19,1 % |
figur 3.3 (tabell for figur)
Totalt i den politiske ledelsen er det 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. Det er variasjoner mellom departementene. Ytterpunktene er Kommunal- og regionaldepartementet med tre kvinner og én mann i den politiske ledelsen, og Justisdepartementet med fire menn og én kvinne. Åtte departementer har flere menn enn kvinner i den politiske ledelsen, like mange departementer har flere kvinner enn menn, og to departementer har lik fordeling av kvinner og menn.
Sametinget ble første gang åpnet 9. oktober 1989. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.
Mer mangfold i lokalpolitikken
Når det gjelder fordelingen av representanter på kjønn og alder, er sammen-setningen av Stortinget etter valget 2009, og av kommunestyrene etter valget 2007, påfallende lik. Kjønnsfordelingen er nesten identisk med 38,5 prosent på Stortinget og 37,5 prosent i kommunestyrene. Profilen for aldersfordeling er også liknende med hovedtyngden i aldersgruppen 44–54 år.
Kommestyrerepresentanter (2007), stortingsrepresentanter (2009) og befolkningen (2009) etter alder
Prosent
Kilde: SSB 2010c
|
kommunestyre |
befolkning |
storting |
18-24 |
3,6 % |
11,4 % |
1,78 % |
25-34 |
10,4 % |
16,8 % |
15,98 % |
35-44 |
26,1 % |
19,5 % |
23,08 % |
45-54 |
30,6 % |
17,4 % |
33,73 % |
55-64 |
22,6 % |
15,7 % |
23,67 % |
over 65 |
6,7 % |
19,1 % |
1,78 % |
figur 3.4
Også blant kommunestyrerepresentantene finnes det lite sikker kunnskap om funksjonsevne. En nyere studie (Guldvik mfl. 2010) finner at ti prosent av kommunestyrerepresentantene i et utvalg anser seg som funksjonshemmede.
Utvalgte gruppers andel i kommunestyrene (2007) og i befolkningen (2009)
Prosent
Kilde: SSB 2010c, LDO 2010d
|
andel i kommunestyrene |
i befolkningen |
Kvinner |
37,5% |
50,4% |
Alder 18—24 |
3,6% |
11,4% |
Alder 25—34 |
10,4% |
16,8% |
Alder 35—44 |
26,1% |
19,5% |
Alder 45—54 |
30,6% |
17,4% |
Alder 55—64 |
22,6% |
15,7% |
Alder over 65 |
6,7% |
19,1% |
Nedsatt funksjonsevne |
10% |
17,0% |
Homofile/lesbiske |
Ikke tilgjengelig |
1,2% |
Innvandrerbakgrunn |
2,0% |
10,6% |
tabell 3.2
Andelen kvinnelige ordførere har økt, men fortsatt har under en firedel av kommunene kvinnelig ordfører.
VISSTE DU AT: |
Magiske 23 prosent 23 prosent ser ut til å være det magiske tallet: Bare 23 prosent av landets ordførere er kvinner, andelen kvinner som leder de viktige kommunale styrer, råd og utvalg, er 23 prosent, og 23 prosent av toppkandidatene på valglistene var kvinner. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, publikasjon H-2246 |
Mot valget 2011
143 av 431 kommuner hadde en kvinneandel over 40 prosent etter valget i 2007. Mellom partiene varierer andelen kvinnelige representanter fra 28 prosent i FrP til 50 prosent i SV. Også andelen representanter med ikke-vestlig bakgrunn varierer. 0,3 prosent av KrF-representantene har ikke-vestlig bakgrunn, mens det tilsvarende tallet i SV er 4,5 prosent.
Nominasjon
Måten valglistene er satt opp på, har stor betydning for hvem som blir valgt inn i kommunestyrene. Plassering på listen har dessuten betydning for hvem som er aktuelle som ordførerkandidater. Forhåndskumulerte kandidater får oftere ekstra personstemmer på valgdagen. Den som har førsteplassen på listen, vil også typisk ende opp med maktposisjoner etter valget – som ordfører eller leder av tunge utvalg (Guldvik og van der Ros 2008).
Valg
Kjønnsfordelingen i kommunestyrene blir mer ujevn etter velgernes rettinger. Det skyldes måten listene er satt opp på. Toppkandidatene sikres ved forhåndskumulering, og toppkandidatene er oftest menn (72 prosent i 2007). Kvinner, som sjeldnere topper listene, er dermed mer utsatt for velgernes rettinger.
Konstituering
I en norsk gjennomsnittskommune fordeles i snitt 130 ulike verv til 33 ulike styrer, råd og utvalg etter et kommunestyrevalg. De fleste ledervervene går til menn. Andelen menn i lederposisjoner er høyere enn andelen menn i kommunestyrene (Guldvik og van der Ros 2008). Blant de 22 kommunene som deltar i Kommunal- og regionaldepartementets prosjekt «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken», har kvinner kun 23 prosent av ledervervene.
VISSTE DU AT: |
Få kvinner leder kommunale utvalg Nesten åtte av ti ledere av kommunale utvalg er menn. En gjennomgang gjort av Rokkansenteret, viser at kvinner bare har 23 prosent av de viktige ledervervene i styrer, råd og utvalg i de 22 kommunene som er med i Kommunal- og regionaldepartementet sitt prosjekt «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken». Det er grunn til å tro at fordelingen er noenlunde lik på landsbasis. — Ikke bra nok. Flere kvinner må få prøve seg, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa i en pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet 5. mars 2010. |
Del 2: MAKT OG LEDELSE
SALDO indikator totalt = 5
SaLDO beregning = 4+1+8+5 = 18/4 = 5 POENG
Poengberegning
Poengene regnes ut fra reell situasjon i forhold til ideell situasjon og gir uttrykk for grad av måloppnåelse. Full måloppnåelse gir ti poeng.
7. Kjønnsfordeling topplederstillinger i privat sektor
REEL SITUASJON – 21%, 79% = 4 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2009 |
21% |
79% |
2008 |
20% |
80% |
2007 |
18% |
82% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 21/50 = 42% = 4 poeng
8. Kjønnsfordeling styreledere i allmennaksjeselskap
REEL SITUASJON – 7%, 93% = 1 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2010 |
7% |
93% |
2009 |
7% |
93% |
2008 |
5% |
95% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 7/50 = 14% = 1 poeng
9. Kjønnsfordeling styremedlemmer
i allmennaksjeselskap
REEL SITUASJON – 39%, 61% = 8 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2010 |
39% |
61% |
2009 |
40% |
60% |
2008 |
36% |
64% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 39/50 = 78% = 8 poeng
10. Kjønnsfordeling redaktører
REEL SITUASJON – 26%, 74% = 5 POENG
IDEEL SITUASJON – 50%, 50% = 10 POENG
|
kvinner |
menn |
2010 |
26% |
74% |
2009 |
26% |
74% |
2008 |
26% |
74% |
Kilde: SSB
mål: Lik kjønnsfordeling
måloppnåelse: 26/50 = 50% = 5 poeng
Til tross for høy kvinnelig yrkesdeltakelse er det ikke like vanlig for kvinner å ha lederansvar som det er for menn. To av tre ledere er menn. Andelen har vært stabil de siste årene.
Ledere etter kjønn per år
2006—2009. Prosent
Kilde: SSB 2010d
|
Andel kvinner |
Andel menn |
2006 |
33 % |
67 % |
2007 |
31 % |
69 % |
2008 |
31 % |
69 % |
2009 |
34 % |
66 % |
figur 3.5 (tabell for figur)
Skillet blir enda større på toppledernivå, der fortsatt bare drøyt 20 prosent av lederne er kvinner.
Ledere etter kjønn og sektor samt kjønn og nivå
2009. Prosent
Kilde: SSB 2010e, 2010f
|
Menn |
Kvinner |
Mellomledere |
62 % |
38 % |
Toppledere |
78 % |
22 % |
Offentlig forvaltning |
44 % |
56 % |
Privat sektor og offentlige foretak |
74 % |
26 % |
figur 3.6 (tabell for figur)
Fotnoter:
Det valgte Stortinget har 40% kvinner. På det møtende Stortinget hvor 12 representanter i regjering er erstattet av vararepresentanter, er kvinneandelen 38,5%.
Personer som har innvandret eller er født i Norge av to foreldre som har innvandret.
Sammenstilling av statistikk fra ulike kilder (SSBs befolkningsstatistikk: alder, SSBs innvandrings-statistikk: innvandrerbakgrunn, SSBs arbeidskraftsundersøkelse: andel med nedsatt funksjonsevne, Normann & Gulløy (2010): andel lesbiske/homofile og Blikk (2009): andel lesbiske/homofile på Stortinget).
6 LDO (2010d): Sammenstilling av statistikk fra ulike kilder (SSBs befolkningsstatistikk: alder, SSBs innvandringsstatistikk: innvandrerbakgrunn, Normann & Gulløy (2010): andel lesbiske og homofile i befolkningen, Guldvik mfl. (2010): andel med nedsatt funksjonsevne i kommunestyrene, Aalandslid (2008): andel med innvandrerbakgrunn i kommunestyrene).
Personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert blant ledere. Andelen som har lederansvar, er 3,8 prosent, mens det er 5,7 prosent av de sysselsatte mellom 15 og 66 år (SSB 2010g) som har nedsatt funksjonsevne.
VISSTE DU AT: |
Hvit toppledelse i oslo Av de 77 best betalte lederne i Oslo kommune har ingen minoritetsbakgrunn. Mens kvinneandelen er på anstendige 33 av 77, er det ingen toppledere i Oslo kommune med minoritetsbakgrunn. Kilde: Aftenposten 4. august 2010 Botkyrka går foran Den svenske kommunen Botkyrka har vedtatt at 28 prosent av kommunens sjefer skal ha minoritets-bakgrunn innen tre år. … I dag er andelen sjefer med utenlandsk bakgrunn 21,5 prosent i kommunen. Målet er at andelen skal opp til 28 prosent i løpet av tre år. Ifølge HR-sjefen er rekrutteringsbasen allerede på plass i og med at 40 prosent av kommunens ansatte har utenlandsk bakgrunn. Kilde: Aftenposten 29. juli 2010 |
Det offentlige har et særlig ansvar for å sørge for at det gis like muligheter til ulike grupper. Til tross for en bedre kjønnsbalanse i ledelsen i offentlig sektor enn i privat sektor gjenstår det utfordringer også der hvor andelen kvinner i ledelse er høyest.
Stat
I staten er 48 prosent av de ansatte kvinner. Disse har 40 prosent av lederjobbene. Det er sju prosent høyere enn i arbeidslivet totalt. Også i staten er det systematiske forskjeller som følger hierarkiet. Kvinner har 41 prosent av mellomlederposisjonene, men bare 30 prosent av topplederposisjonene.
Andel kvinner og menn i lederstillinger per departementsområde
2009. Prosent
Kilde: FAD 2010a
|
Kvinner |
Menn |
Barne- og likestillingsdepartementet |
63 % |
37 % |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
56 % |
44 % |
Kunnskapsdepartementet |
51 % |
49 % |
Helse- og omsorgsdepartementet |
50 % |
50 % |
Miljøverndepartementet |
47 % |
53 % |
Finansdepartementet |
45 % |
55 % |
Landbruks- og matdepartementet |
44 % |
56 % |
Utenriksdepartementet |
41 % |
59 % |
Statsministerens kontor |
40 % |
60 % |
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
38 % |
62 % |
Nærings- og handelsdepartementet |
36 % |
64 % |
Fiskeri- og kystdepartementet |
32 % |
68 % |
Olje- og energidepartementet |
30 % |
70 % |
Samferdselsdepartementet |
29 % |
71 % |
Justis- og politidepartementet |
27 % |
73 % |
Kommunal- og regionaldepartementet |
27 % |
73 % |
Forsvarsdepartementet |
23 % |
77 % |
Kultur- og kirkedepartementet |
21 % |
79 % |
figur 3.7 (tabell for figur)
Mange departementer har en forholdsvis jevn kjønnsbalanse i ledelsen. Men det er kun innenfor de kvinnedominerte områdene at kvinner leder i stor grad. En sammenlikning av kvinneandelen blant de ansatte og i ledelsen i de 18 departementene og deres ytre etater viser at det ikke finnes en høy (40 prosent eller mer) andel kvinner i ledelse dersom det er en lav (mindre enn 40 prosent) andel kvinner blant de ansatte. Sagt på en annen måte: Menn leder alltid når det er mange menn blant de ansatte, og ofte når det er mange kvinner.
Departementer og departementsområder
etter kvinneandel blant de ansatte og i ledelsen
2009. Antall
Kilde: FAD 2010a
|
|
andel kvinner blant ansatte |
||
|
|
lav (<40%) |
høy (>40%) |
totalt |
lav andel kvinner i ledelse |
(<40%) |
5 |
12 |
17 |
høy andel kvinner i ledelse |
(>40%) |
0 |
19 |
19 |
Totalt |
|
5 |
31 |
36 |
tabell 3.3
Det er kun unntaksvis (ytre etater i Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet) at kvinner har en andel av lederstillingene som tilsvarer eller er større enn kvinneandelen i organisasjonen.
Differanse mellom andel kvinner blant de ansatte og i ledelsen i departementene
Positive tall angir at kvinner har en større andel i ledelsen enn blant de ansatte
2009. Prosent
Kilde: FAD 2010a
|
Ytre etat |
|
Departementet |
|
|
|
|
Andel kvinner ansatt |
Andel kvinner leder |
Andel kvinner ansatt |
Andel kvinner leder |
Leder-ansatt dep |
Leder-ansatt ytre |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
69 % |
56 % |
66 % |
44 % |
-22 % |
-13 % |
Barne- og likestillingsdepartementet |
65 % |
63 % |
64 % |
54 % |
-11 % |
-2 % |
Finansdepartementet |
59 % |
46 % |
45 % |
25 % |
-20 % |
-13 % |
Fiskeri- og kystdepartementet |
31 % |
31 % |
56 % |
38 % |
-18 % |
0 % |
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
52 % |
39 % |
46 % |
31 % |
-14 % |
-13 % |
Forsvarsdepartementet |
36 % |
21 % |
34 % |
29 % |
-5 % |
-15 % |
Helse- og omsorgsdepartementet |
69 % |
47 % |
66 % |
62 % |
-4 % |
-22 % |
Justis- og politidepartementet |
43 % |
26 % |
61 % |
54 % |
-7 % |
-17 % |
Kommunal- og regionaldepartementet |
55 % |
57 % |
59 % |
47 % |
-12 % |
2 % |
Kultur- og kirkedepartementet |
42 % |
26 % |
63 % |
51 % |
-12 % |
-16 % |
Kunnskapsdepartementet |
50 % |
51 % |
66 % |
52 % |
-13 % |
1 % |
Landbruks- og matdepartementet |
57 % |
44 % |
57 % |
42 % |
-15 % |
-13 % |
Miljøverndepartementet |
53 % |
46 % |
55 % |
49 % |
-6 % |
-7 % |
Nærings- og handelsdepartementet |
48 % |
34 % |
54 % |
43 % |
-10 % |
-14 % |
Olje- og energidepartementet |
38 % |
24 % |
49 % |
37 % |
-12 % |
-15 % |
Samferdselsdepartementet |
30 % |
29 % |
45 % |
27 % |
-18 % |
-1 % |
Statsministerens kontor |
51 % |
50 % |
51 % |
33 % |
-17 % |
-1 % |
Utenriksdepartementet |
50 % |
35 % |
58 % |
46 % |
-11 % |
-16 % |
figur 3.8 (tabell for figur)
Kommune
Knapt én av tre av de øverste administrative ledere i kommunen er kvinner. Åtte av ti rådmenn er menn. Innenfor helse- og sosialsektoren er kvinner i flertall i ledelsen.
Administrative ledere i kommunen etter kjønn og sektoransvar
2009. Prosent
Kilde: KS 2010
|
Kvinner |
Menn |
I alt |
30 % |
70 % |
Teknisk sektors adm. Ieder |
10 % |
90 % |
Helse- /sosialsektorens adm. leder |
58 % |
42 % |
Skolesektorens adm. Ieder |
48 % |
52 % |
Kommunens/fylkeskommunens adm. Ieder |
18 % |
82 % |
figur 3.9 (tabell for figur)
Statlige styrer, råd og utvalg
Likestillingsloven har siden 1988 hatt en bestemmelse om at kvinner og menn skal være representert med minst 40 prosent i styrer, råd og utvalg. Begrunnelsen for dette var at økt kvinnerepresentasjon var et rettferdskrav og et samfunnsbehov. Det ble understreket at kvinners særinteresser stort sett blir ivaretatt bedre av kvinner enn av menn, og at kvinner ofte har en annen erfaringsbakgrunn enn menn.
Kjønnsfordeling i statlige styrer, råd og utvalg etter departement
2009. Prosent
Kilde: FAD 2010b
|
Kvinner |
Menn |
Totalt |
47 |
53 |
Barne- og likestillingsdepartementet |
55 |
45 |
Kommunal- og regionaldepartementet |
52 |
48 |
Utanriksdepartementet |
50 |
50 |
Kunnskapsdepartementet |
50 |
50 |
Kultur- og kyrkjedepartementet |
50 |
50 |
Landbruks- og matdepartementet |
48 |
52 |
Helse- og omsorgsdepartementet |
47 |
53 |
Arbeids- og inkluderingsepartementet |
47 |
53 |
Finansdepartementet |
46 |
54 |
Justis- og politidepartementet |
43 |
57 |
Miljøverndepartementet |
42 |
58 |
Olje- og energidepartementet |
41 |
59 |
Nærings- og handelsdepartementet |
41 |
59 |
Fiskeri- og kystdepartementet |
41 |
59 |
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
38 |
62 |
Samferdselsdepartementet |
31 |
69 |
Forsvarsdepartementet |
31 |
69 |
figur 3.10 (tabell for figur)
Unge er underrepresentert
Om lag halvparten av medlemmene i statlige styrer, råd og utvalg er i alderen 50–64 år. Denne aldersgruppen er dermed overrepresentert i forhold til alderssammensetningen i befolkningen. De yngste er underrepresentert, og utgjør bare fire prosent i styrer, råd og utvalg i 2009.
ASA-styrene — kvinner blir styremedlemmer, men ikke styreledere
I 2003 vedtok et bredt flertall i Stortinget en endring i allmennaksjeloven. Både kvinner og menn skal være representert med minst 40 prosent i styrene til privateide allmennaksjeselskaper (ASA) og offentlig heleide foretak. Loven åpner for at selskapet kan tvangsoppløses dersom kravet til kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt.
Kvinnelige styremedlemmer i allmennaksjeselskap etter styrerolle og år
2007—2010. Prosent
Kilde: SSB 2010i
|
2007 |
2008 |
2009 |
2010 |
Styreleder |
3% |
5% |
7% |
7% |
Nestleder |
19% |
24% |
29% |
38% |
Styremedlemmer |
30% |
45% |
49% |
48% |
I alt |
25% |
36% |
40% |
39% |
tabell 3.4
VISSTE DU AT: |
Styrekvinner blir rollemodeller Anne-Grete Ellingsen, direktør i Agder Energi, sier at det mest vanlige er at veien til styrerommene går via lederskap. Undersøkelser viser at kvinners deltakelse i styrer har signaleffekt i samfunnet. I mange tilfeller opplever kvinner i styrer å være rollemodeller for andre kvinner. Kilde: Hilde Mjøs fra Female Future i Fedrelandsvennen 19. juli 2010 |
For få kvinnelige dommere
Det er færre kvinnelige enn mannlige dommere på alle nivåer. I lagmannsretten har det vært stabilt under en tredel kvinnelige dommere de siste tre årene. Det vil si at 50 av de 168 dommerne i 2009 var kvinner. I Høyesterett, hvor det er færre dommere, varierer andelen noe. Åtte av 19 høyesterettsdommere var kvinner i 2009.
Andel kvinnelige dommere etter år og instans
2007—2009. Prosent
Kilde: Domstolsadministrasjonen 2010
|
2007 |
2008 |
2009 |
Høyesterett |
42 % |
37 % |
42 % |
Lagmannsretten |
31 % |
31 % |
31 % |
Tingretten |
33 % |
35 % |
36 % |
figur 3.11 (tabell for figur)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har utarbeidet en rapport som tyder på at norske mediers dekning av saker om innvandring og integrering er polarisert og ofte problemfokusert (IMDi 2009). Enkelte grupper, særlig romfolk og muslimer, får mer oppmerksomhet – og negativt fokus – enn andre. Undersøkelser viser at det også er disse gruppene som opplever mest diskriminering, og som befolkningen er mest skeptisk til.
Flere kvinnelige redaktører
De siste årene har andelen kvinnelige redaktører steget. I januar 2010 var likevel kun 199 av Norsk Redaktørforenings 754 medlemmer kvinner. Det gir en kvinneandel på 26 prosent.
Kjønnsfordeling i media
Redaktører 2009
Kilde: Norsk Redaktørforening 2010
|
Kvinner |
Menn |
Antall |
199 |
555 |
Andel |
26 % |
74 % |
figur 3.12 (tabell for figur)
Journalister 2009
Kilde: Norsk Journalistlag 2010
|
Kvinner |
Menn |
Antall |
4099 |
5442 |
Andel |
43 % |
57 % |
figur 3.13 (tabell for figur)
VISSTE DU AT: |
Islam slo svineinfluensaen En medieanalyse av 2009 utført av Retriever AS for IMDi, viser at islam/muslimer ble omtalt 77 000 ganger. Den massive omtalen slo dermed svineinfluensaen med dens 74 000 treff. Kilde: IMDI.no 26. februar 2010
Fra «innvandrer» til «muslim» Tidligere ble innvandrere som regel omtalt med betegnelser knyttet til nasjon, for eksempel pakistaner. Nå er religiøse betegnelser, som muslim, mer vanlig å bruke. Kilde: IMDIs årsrapport 2009
Diskriminering er politikk — Journalistene må oppdage diskrimineringen av funksjonshemmede som et viktig politisk avsløringsfelt. Medieforsker Elisabeth Eide til Selvsagt nr. 3 2010 |
Toppnotering
Regjeringen for god kjønnsbalanse i den politiske ledelsen.
Bunnotering
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. To tredeler av de ansatte i departementet er kvinner, men menn er i flertall i ledelsen. Det samme forholdet gjelder i Helse- og omsorgsdepartementets ytre etat. Det kan ikke være mangel på lederemner det handler om.
Folkevalgte organer skal speile befolkningen
Et kjennetegn på et demokrati er at alle voksne borgere har like muligheter til å utøve aktiv politisk innflytelse både som velgere og politiske representanter. Ombudet mener det i langt større grad må tas hensyn til representativitet, også når det gjelder andre grunnlag enn kjønn. Det er et demokratisk problem at folkevalgte organer som Stortinget, regjeringen og kommunestyrene ikke speiler mangfoldet i befolkningen verken når det gjelder kjønn, alder eller etnisitet. Når det gjelder religion, funksjonsevne og seksuell orientering, mangler vi sikker kunnskap.
TILTAK
Partiene og Kommunal- og regionaldepartementet må sikre større mangfold i politikken gjennom langsiktige strategier for rekruttering og nominasjon. I tillegg må partiene sette konkrete måltall for representasjon når det gjelder kjønn og etnisitet.
Partiene bør gjennomgå sine rekrutteringsrutiner for å vurdere om de benytter praksiser som kan virke ekskluderende.
Nominasjonskomiteene må ha bevissthet omkring mangfold og likestilling. Partiene må sørge for jevn fordeling av kvinner og menn på listene totalt, blant de forhåndskumulerte og blant toppkandidatene. Ombudet mener hver valgliste må ha annenhver kvinne og mann. Dette gjelder både stortingsvalg og kommunestyrevalg.
Mangfold i ledelse er lurt og rettferdig
Makt i form av ledelse er skjevt fordelt. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Kvinner blir sjelden ledere, og spesielt topplederstillinger er dominert av menn. Menn leder også der det er mange kvinner. Personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i lederposisjoner. Når det gjelder seksuell orientering og religion, mangler vi sikker kunnskap. Myndighetene har ansvar for å sikre at stillinger og verv som gir makt i samfunnet, besittes av et representativt utvalg av befolkningen, spesielt når de utnevnes av staten selv.
TILTAK
Grov vold i nære relasjoner er Norges største likestillingsutfordring. Den fratar mennesker trygghet, handlefrihet og i verste fall liv og helse. Flertallet av de som rammes, er kvinner. Overgriperen er nesten alltid en mann. Denne maktubalansen er kvinneundertrykking i sin mest brutale form.
Vold i nære relasjoner kan lett sees i sammenheng med tradisjonell patriarkalsk makt. Forskning på mishandlingsforhold vitner om at mange kvinner lever under tvang, kontroll og overvåkning. Andre former for vold har en mer innfløkt sammenheng med mannskulturer. Hatkriminalitet overfor homofile eller mennesker med annen etnisk bakgrunn er eksempler på maktkamp mellom menn og utstøting av de som ikke innfrir de tradisjonelle forventningene til hvordan norske menn skal være.
Det forebyggende arbeidet med menn og mannskulturer må være sentralt i arbeidet mot vold. Samtidig vet vi at også menn utsettes for vold i nære relasjoner. Den volden menn rapporter om, er i hovedsak psykisk vold fra sin partner, seksuelle overgrep i barndom og vold i det offentlige rom. Vi trenger å vite mer om hvordan vold og overgrep rammer folk med nedsatt funksjonsevne, eldre og mennesker som bor på institusjon.
DETALJERT INNHOLD
Krisesentrene
Voldsalarmer og besøksforbud
Fiktiv identitet og skjult adresse
Vold mot eldre
Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede
Refleksjonsperiode
Endringsarbeid og mannskulturer
Ni prosent av norske kvinner og to prosent av norske menn har vært utsatt for grov og gjentakende vold fra ektefelle eller samboer (Haaland mfl. (red.) 2005). En undersøkelse blant Oslos befolkning viser at 12 prosent kvinner mot tre prosent menn, i løpet av livet, er blitt utsatt for vold eller grove trusler om vold av nåværende eller tidligere partner (Pape og Stefansen (red.) 2004). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er gitt i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet å lage en nasjonal omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og om seksuelle overgrep. Resultatene vil foreligge i 2012.
Mishandling (inkludert grov vold) i familieforhold,
anmeldt, hele landet
Kilde: SSB 2010a
|
2007 |
2008 |
2009 |
Anmeldt mishandling |
936 |
1 458 |
2 119 |
Straffereaksjoner for mishandling |
19 |
56 |
89 |
tabell 4.1
Antall ofre for anmeldte lovbrudd, 2009
Kilde: SSB 2010b
|
Kvinner |
Menn |
Voldskriminalitet |
8 294 |
12 500 |
Seksualkriminalitet |
2 755 |
484 |
figur 4.1 (tabell for figur)
VISSTE DU AT: |
Partnervold er ikke privat Vold mot kvinner er den viktigste kampen for Kvinnepanelets leder Loveleen Brenna. — Vi må endre folks oppfatning av partnervold som noe privat, og bygdedyret som hindrer kvinner i å melde fra. Da vil Norge være på vei mot en mer reell likestilling. Kilde: Dagsavisen 28. juni 2010 |
Krisesentrene
1869 kvinner overnattet en eller flere ganger på et krisesenter i Norge i 2009. Litt over halvparten av kvinnene (51 prosent) hadde med barn. Psykisk vold var den vanligste årsaken til at kvinnene oppsøkte krisesenteret (82 prosent), ofte i kombinasjon med fysisk vold og trusler om vold. 61 prosent av beboerne hadde innvandrerbakgrunn, og 27 prosent av beboere med innvandrerbakgrunn oppga en etnisk norsk overgriper. Sju prosent av beboerne i 2009 hadde en funksjonsnedsettelse (Sentio Research Norge 2010).
FAKTA |
Krisesentertilbud for både menn og kvinner Fra 1. januar 2010 har kommunene en lovfestet plikt til å sørge for et krisesentertilbud til alle innbyggere i Norge. Tilbudet skal omfatte døgnåpen telefon-vakt, et botilbud, et dag-tilbud og oppfølging i reetableringsfasen for den volds-utsatte. Bo-tilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. |
VISSTE DU AT: |
— Menn som er utsatt for psykisk eller fysisk vold, har krav på et tilbud fra kommunen, men informasjonsarbeidet rundt dette er svært mangelfullt. Når verken myndigheter eller de enkelte kommuner opplyser menn om rettighetene som følger av loven, vil gruppen stå uten et reelt tilbud, sier Ole Bredesen, rådgiver ved Reform — ressurssenter for menn.
— Det er en svakhet i forarbeidet til loven at det ikke er tydelig definert hva som menes med et fysisk adskilt krisetilbud til kvinner og menn. Det kan skape et dårligere tilbud til kvinner fordi sikkerheten svekkes, sier Tove Smaadal, leder av Krisesentersekretariatet. |
Voldsalarmer og besøksforbud
I 2008 ble 1636 voldsalarmer delt ut. Antallet voldsalarmer som ble delt ut i 2009, var 1803. I 2008 var det 1059 brudd på besøksforbud. I 2009 var det 1249 anmeldte brudd på besøksforbud (Politidirektoratet 2010a).
Fiktiv identitet og skjult adresse
Fiktiv identitet, det vil si bytte av personnummer, navn og livshistorie, er et sterkt inngripende beskyttelsestiltak som medfører store omkostninger for den trusselutsatte. Siden 2004 er sju personer tildelt fiktiv identitet. I 2010 lever 1385 personer på skjult adresse, har hemmelig telefon osv. Mange av disse er kvinner som må skjule seg for tidligere ektemenn og partnere (Folkeregisteret 2010).
Vold mot eldre
Vold i nære relasjoner har ingen aldersgrense. Allerede for 30 år siden ble vold mot eldre satt på dagsordenen, og lokale hjelpetiltak ble organisert i flere kommuner. Fortsatt synes det som om vold mot eldre er et tabubelagt område, og mange eldre lever fortsatt i truende situasjoner i eget hjem. I de aller fleste kommuner lever voldsutsatte eldre uten noen form for hjelp, og kun i enkelte kommuner er det etablert tiltak som Vern for eldre.
Fotnoter:
Nesten halvparten av alle kvinner som ble drept i perioden 2000 til 2009, ble drept av sin partner eller eks-partner, ifølge Kripos.
Personer drept av partner eller tidligere partner
2000—2009 etter kjønn
Kilde: Kripos 2009
|
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
Kvinner |
12 |
10 |
7 |
10 |
6 |
8 |
7 |
8 |
6 |
5 |
Menn |
0 |
1 |
1 |
0 |
0 |
2 |
1 |
0 |
0 |
1 |
figur 4.2 (tabell for figur)
Drap i Norge etter statsborgerskap og kjønn, 2009
Kilde: Kripos 2009
|
|
norske |
|
utenlandske |
|
ukjent |
||
|
|
menn |
kvinner |
|
menn |
kvinner |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Drepte |
|
17 |
11 |
|
0 |
1 |
|
|
Gjerningsperson |
|
23 |
1 |
|
2 |
0 |
|
1 |
tabell 4.2
VISSTE DU AT: |
44-dobling For fem år siden ble to familievoldssaker etterforsket i Troms og Finnmark. Første halvår i år var tallet økt til 89 saker. Kilde: NRK Troms og Finmark 9. juni 2010 |
998 voldtekter og 117 voldtektsforsøk ble anmeldt i 2009 (SSB 2010a, 2010b). Ikke alle anmeldte voldtekter blir etterforsket eller ender med tiltale. I 2009 ble 78 dømt for voldtekt.
Voldtekt, anmeldelser og straffereaksjoner
Antall 1999—2009
Kilde: SSB 2010a, 2010b
|
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
Anmeldelser |
427 |
512 |
581 |
628 |
706 |
739 |
798 |
840 |
945 |
944 |
998 |
Fått straffereaksjon |
31 |
25 |
41 |
52 |
86 |
49 |
77 |
82 |
87 |
97 |
78 |
figur 4.3 (tabell for figur)
Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede
Norsk og internasjonal forskning viser at mennesker med noen typer funksjonsnedsettelser er opptil tre ganger så utsatt for seksuell utnytting og overgrep som andre.
VISSTE DU AT: |
— De utviklingshemmede er ofte dårlige vitner. De er dårlige til å forklare seg. Gang på gang ser jeg at de mangler ord for å fortelle hva som har skjedd. Altfor ofte blir disse sakene henlagt, sier Grethe Rønvik, spesialist i klinisk sexologi, til Dagbladets nettutgave 23. juni 2010. |
I 2009 registrerte Politidirektoratet til sammen 38 anmeldelser for menneske-handel. 31 av anmeldelsene gjaldt utnyttelse i prostitusjon, og sju saker omhandlet tvangsarbeid. Ved utgangen av 2009 var det 12 saker med rettskraftig dom etter straffelovens § 224 om menneskehandel. I disse sakene ble til sammen 18 personer dømt og to frifunnet. 14 av de dømte var menn og fire kvinner.
Refleksjonsperiode
Ofre for menneskehandel kan i Norge få en refleksjonsperiode på inntil seks måneder (midlertidig oppholdstillatelse). Hensikten er å legge til rette for at ofre for menneskehandel skal kunne bryte med de kriminelle nettverkene som står bak, og anmelde forholdet.
Anmeldte lovbrudd 2009, hele landet
Kilde: Politidirektoratet 2010b
|
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
2008 |
2009 |
Menneskehandel § 224, |
13 |
11 |
28 |
28 |
41 |
31 |
Tvangsarbeid |
|
|
|
|
|
7 |
tabell 4.3
VISSTE DU AT: |
— The victims of modern slavery have many faces. They are men and women, adults and children. Yet, all are denied basic human dignity and freedom. Kilde: USAs president, Barack Obama, 4. januar 2010
Renholdere blir ofre for menneskehandel Kjøpere av renholdstjenester, både i det offentlige og det private, kan være med på menneskehandel uten at de vet om det. Renholdsbransjen er en spesielt utsatt bransje blant annet fordi den i stor grad bruker underleverandører, og fordi yrket er lavtlønnet. Kilde: Dagbladet 4. juli 2010 |
Fra 1. januar 2009 er kjøp av sex forbudt. Den nye loven slår fast at sexkunder kan straffes med bøter og/eller fengsel i inntil seks måneder. Dersom sexkjøpet har skjedd på en særlig krenkende måte, er straffen fengsel i inntil ett år. Kjøp av sex fra personer under 18 år kan straffes med fengsel i inntil to år.
Kjønnslemlestelse har vært forbudt i Norge siden 1995. Forbudet gjelder både personer som gjennomfører, og som medvirker til kjønnslemlestelse, og strafferammen er åtte års fengsel. Stortinget vedtok i 2004 at utvalgte yrkesgrupper har en utvidet plikt til å avverge kjønnslemlestelse.
VISSTE DU AT: |
Penger er ikke nok Kadra Yusuf, som ble landskjent i 2000 da hun utstyrt med skjult kamera avdekket imamers holdning til omskjæring, sier at selv om myndighetene bruker millioner av kroner på ulike tiltak, er ikke dette nok. — Penger og tiltak er ikke nok. Vi må vise at vi bryr oss. Problemet, slik jeg ser det, er at så lenge man ikke har en obligatorisk helseundersøkelse, vil dette fortsette, sier Yusuf. Kilde: Tv2nyhetene.no 2. juli 2010
Ingen har blitt straffet Det foreløpige resultatet av en landsdekkende kartlegging utført av Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD, viser at ingen anmeldelser om kjønnslemlestelse de siste fem årene har ført til straffe-reaksjon. Kartleggingen baserer seg på svarbrev til OMOD fra ti av landets 27 politidistrikt, deriblant Oslo, Hordaland og Rogaland. Kilde: Klassekampen 1. juli 2010
— Vi regner med å få en del henvendelser fra jenter og gutter som savner medelever i klassen etter skolestart, sier Anne Marte Stifjeld fra Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til Dagsavisen 18. august 2010.
|
Retten til fritt å velge ektefelle er nedfelt i ekteskapsloven, og tvangsekteskap har vært forbudt ved lov i Norge siden 2003. Straffen for tvangsekteskap er fengsel i inntil seks år.
Begrepet hatkriminalitet brukes om «kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet» (Meland 2007).
VISSTE DU AT: |
Store mørketall — Politiet har registrert hatvold siden 2007. Tallene er svært lave. De som blir utsatt for hatvold, sier sjelden fra. Mange ser ikke vitsen i å anmelde. Det sier Karen Pinholt, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kilde: Sunnmørsposten 23. juni 2010 |
Endringsarbeid og mannskulturer
Vold i nære relasjoner er sosialt skjevfordelt. Volden er langt mer utbredt blant vanskeligstilte grupper som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, uføretrygda og andre med dårlige økonomiske levekår (Pape og Stefansen (red.) 2004, Haaland mfl.(red.) 2005).
VISSTE DU AT: |
Må si nei til over 200 ATV-Telemark er bemannet med 1,8 stillinger og er pålagt et statlig mandat om å tilby behandling til menn med volds- og aggresjonsproblematikk. Som en følge av større åpenhet om vold i nære relasjoner er pågangen til ATVs kontor i Telemark formidabel. I tidsrommet januar 2010 til august 2010 har kontoret måttet si nei til rundt 100 barn som lever med vold i familien, og nesten like mange voksne. Kilde: Øyvind Aschjem, leder av Alternativ til vold i Telemark |
Toppnotering
Dagbladet, som våren 2010 avdekket flere kritikkverdige forhold knyttet til usynliggjøring av overgrep mot utviklingshemmede og politiets etterforskning. Avsløringene har ført til at regjeringen vurderer å sette inn flere tiltak for å bedre rettssikkerheten til utviklingshemmede.
Bunnotering
Graverutvalget, som foreslår å ta ut familieliv og rent personlige forhold fra den nye loven mot alle former for diskriminering.
Et offentlig ansvar å bekjempe vold
Hat- og kjønnsrelatert vold har store og alvorlige konsekvenser for den som utsettes. Volden er ulovlig etter straffeloven. Det er et offentlig ansvar at denne typen vold bekjempes på et overordnet plan. Myndighetene skal forebygge, beskytte og gi bistand til de utsatte og sikre at overgripere blir straffet. I arbeidet mot vold og overgrep er det satt i verk en rekke tiltak. Likevel ser Likestillings- og diskrimineringsombudet store mangler. Det er høye drapstall på kvinner, lav oppklaringsprosent for voldtekter og en stadig økning i antall kvinner og barn som må søke tilflukt på krisesentrene.
Familieliv og rent personlige forhold er viktige likestillingsområder
I forslaget til ny enhetlig lov mot alle former for diskriminering er familieliv og rent personlige forhold tatt ut. Dette vil være en svekkelse i forhold til dagens likestillingslov, som omfatter dette området. Ombudet mener det er svært uheldig å usynlig-gjøre at vold i nære relasjoner er et samfunns-ansvar og et spørsmål om grov diskriminering. Vold i nære relasjoner omfatter ulike diskriminerings-grunnlag, som kjønn, alder, etnisitet, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
TILTAK
Diskrimineringsvernet må også ha familieliv og rent personlige forhold som virkeområde.
Sikre aktivitet og kvalitet i kommunenes arbeid
Det finnes per i dag i overkant av 20 kommunale handlingsplaner for å bekjempe vold i nære relasjoner. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal veilede kommunene i dette arbeidet. Det er særlig viktig at kommunenes tjenester er tilgjengelige for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne. Individuell tilrettelegging krever gode samarbeidsrutiner og en klar ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene.
TILTAK
Straffeforfølge gjerningspersonene
FNs kvinnekommisjon har kritisert Norge for det høye antallet henleggelser i voldtektssaker. Ulike beregninger av mørketall og utvalgsundersøkelser sier at omfanget av hat- og kjønnsrelatert vold er betydelig større enn antallet anmeldelser og domfellelser i slike saker. Det er særlige utfordringer knyttet til å sikre at seksuelle overgrep mot utviklingshemmede beboere på institusjon forebygges, oppdages og påtales.
TILTAK
Forebyggende arbeid overfor menn
Det er menn som i all hovedsak er utøvere av den grove volden i samfunnet. Alternativ til vold (ATV) driver terapi og gruppesamtaler for menn som slår, men tilbudet er ikke landsdekkende. Det har blitt arrangert sinnemestringskurs enkelte steder i landet, men dette er ikke integrert i det generelle familieverntilbudet. Når det gjelder ungdom, viser forskning at særlig unge menn trenger mer kunnskap om gjensidighet i seksuelle relasjoner.
TILTAK
SALDO AKTUELT
I tilleggsposten, SaLDO Aktuelt tar ombudet opp aktuelle spørsmål som ikke belyses årlig i SaLDO. I årets tilleggspost har vi valgt å legge vekt på temaene helhetlig diskrimineringsvern, likelønn og utelivsdiskriminering. De er alle aktuelle poster i et samfunnsregnskap for likestilling 2010.
Behov for helhetlig diskrimineringsvern
Norge har ikke et likeverdig og helhetlig diskrimineringslovverk. I dag mangler flere diskrimineringsgrunnlag fullt diskrimineringsvern i lovverket, blant andre seksuell orientering, kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og alder. Et diskrimineringslovverk skal ikke forskjellsbehandle folk uten saklig grunn. Derfor setter ombudet i SaLDO Aktuelt fokus på disse tre diskrimineringsgrunnlagene og våre forslag til fullt diskrimineringsvern for dem.
Lik lønn for arbeid av lik verdi
Norge har en gjennomsnittlig timelønnsforskjell på 15 prosent mellom kvinner og menn. Lønnsgapet har vært stabilt de siste 30 årene. Mye av årsaken til lønnsgapet er at kvinner og menn jobber i ulike yrker og sektorer. Kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn mannsdominerte. I vårens lønnsforhandlinger var likelønn et hett tema. Hva ble resultatene? Og hva gjør vi fremover for å få lik lønn for arbeid av lik verdi?
Utelivsdiskriminering
Vi vet at personer blir nektet adgang til utesteder i Norge på grunn av hudfarge, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Det er imidlertid mangel på undersøkelser av og rapporter om hvor mange og hvem som opplever dette. I 2010 har ombudet et eget prosjekt hvor formålet er å sette fokus på utestedsdiskriminering, behandle flere klagesaker og etablere kontakt med sentrale aktører på området. I tillegg har det i løpet av 2010 blitt gjennomført en rekke parvise tester for å avdekke etnisk diskriminering på utesteder.
DETALJERT INNHOLD
En helhetlig diskrimineringslov — et sterkere vern for flere grupper
Seksuell orientering — fra 2. til 1. klasses diskrimineringsvern
Transpersoner må få fullt diskrimineringsvern
Trenger vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet
Lønnsgapet mellom kvinner og menn
En gammel historie
Hva er problemet?
Likelønn i lønnsforhandlingene?
Årets lønnsoppgjør 2010
Usaklig forskjellsbehandling på byen
Usikkert hvor mange som rammes
Parvis testing avslører diskriminering
Parvis testing tas i bruk i Norge
En helhetlig diskrimineringslov — et sterkere vern for flere grupper
Dagens diskrimineringsvern er fragmentert og spredt på ulike lover. Tre diskrimineringsgrunnlag mangler fullt diskrimineringsvern: seksuell orientering, kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og alder. Graverutvalget har på oppdrag fra myndighetene kommet med et forslag til en helhetlig diskrimineringslov som innebærer fullt diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering, men som gir et begrenset vern når det gjelder diskrimineringsgrunnlagene alder og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk.
FAKTA |
LDO har i sin høringsuttalelse også kommentert mange andre aspekter ved Graver-utvalgets forslag. I SaLDO Aktuelt tar vi imidlertid opp spørsmålet om diskriminerings-loven skal omfatte seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder. For et hel-hetlig bilde av Ombudets kommentarer til Graver-utvalgets innstilling, se: |
Seksuell orientering — fra 2. til 1. klasses diskrimineringsvern
Graverutvalget foreslår at en ny helhetlig diskrimineringslov skal innebære fullt diskrimineringsvern på alle samfunnsområder på grunnlag av seksuell orientering. Diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering innebærer et vern for både heterofile, bifile, lesbiske og homofile personer. I praksis er det først og fremst lesbiske, homofile og bifile (LHB-personer) som opplever diskriminering på grunn av seksuell orientering.
VISSTE DU AT: |
Handlingsplaner forplikter — Regjeringen har tatt en rekke grep for å fremme mangfoldet og styrke arbeidet mot diskriminering. Målet er et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering. Dette må også gjelde seksuell orientering og ulike kjønnsuttrykk. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009—2012», 25. juni 2008 |
Transpersoner må få fullt diskrimineringsvern
I dag har ikke transpersoner lovfestet diskrimineringsvern i Norge. Likestillingsloven gir et diskrimineringsvern til personer som gjennomgår kjønnsoperasjon. De får da vern som kvinne eller mann. En person som ikke vil operere eller ikke får tilgang til operasjon, men som kan oppleve usaklig forskjellsbehandling på grunn av sin måte å uttrykke sin kjønnsidentitet på, har imidlertid ikke et lovmessig diskrimineringsvern.
Regjeringen Stoltenberg la i 2008 fram sin handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009–2012». Regjeringen la til grunn at det er nødvendig å forsterke antidiskrimineringsinnsatsen når det gjelder transpersoner, og å bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppen innen både arbeidsliv, skole og utdanning, helse- og omsorgstjenester, fritid og frivillige organisasjoner (NOU 2009:14).
VISSTE DU AT: |
Norge bedre på bortebane? Norge har på vegne av 54 land holdt innlegg i FNs menneskerettighetsråd: «Stater må ikke diskriminere på grunn av seksuell orientering og kjønns-uttrykk.» Kilde: Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og trans-personer 2009—2012» |
FAKTA |
Sakker norge akterut? Mens Norge har et mangelfullt vern, innførte Sverige 1. januar 2009 en helhetlig diskriminerings-lov som også inkluderer seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (transpersoner) på alle samfunnsområder. EU-kommisjonen foreslo i sitt antidiskrimineringsdirektiv 2. juli 2008 at vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering også må gjelde samfunnsområder utenom arbeidsliv, inklusiv sosial beskyttelse, sikkerhet, tilgang til helsetjenester, utdannelse, varer og tjenester (European Commission; EU-direktiv (KOM (2008) 426 endelig)). Det er uenighet blant EU-landene om dette direktivforslaget, men ni EU-land har allerede innført fullt diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering. Ti andre gir diskrimineringsvern på en del områder utover arbeidsliv. Blant disse 19 er land som Storbritannia, Tyskland, Irland, Spania, Belgia, Nederland, Luxemburg, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Bulgaria og Romania (European Union Agency for fundamental rights, Part I Legal Analysis, 2009). Europarådets ministerkomité (31. mars 2010) og parlamentariske forsamling (29. april 2010) har kommet med en resolusjon som blant annet innebærer at de 47 medlemslandene skal sikre diskrimineringsvern på alle samfunnsområder med hensyn til både seksuell orientering og kjønnsidentitet, og at transpersoner sikres like rettigheter uavhengig av om de gjennomgår kjønnsbekreftende behandling. Europarådets 7. konferanse for likestillingsministre i mai i år anerkjente behovet for spesielt å bekjempe diskriminering av jenter, kvinner og transpersoner på grunnlag av deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet (Bridging the gap, 2010). |
Trenger vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet
I dagens lovverk er diskriminering på grunn av alder kun forbudt i arbeidslivet. Graverutvalget foreslår at det skal være slik også i framtiden. Utvalgets begrunnelse er at det oftere vil være saklig å forskjellsbehandle på grunn av alder enn det som gjelder for andre grunnlag. Utvalget erkjenner imidlertid at usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder forekommer utenfor arbeidslivet. Det foreslår derfor at alder kan ha vern mot usaklig forskjellsbehandling også utenfor arbeidslivet, men da som del av den såkalte sekkekategorien, som gir reduserte rettigheter i forhold til diskrimineringsgrunnlag som er uttrykkelig opplistet i loven.
VISSTE DU AT: |
Ingen slendrian i sverige En svensk statlig utredning foreslår diskrimineringsvern for alder også utenom arbeidslivet. «Vårt förslag kommer ha betydelse för den enskilde som i dag riskerar att utsättas för åldersdiskriminering. Det kommer förhoppningsvis också — vilket inte är mindre viktigt — att på sikt bidra till en förändrad attityd vad gäller åldersfrågor. Åldersgränser kommer inte slentrian-mässigt att kunna läggas till grund för olika ställningstaganden på de berörda samhällsområdena. Kilde: SOU 2010:60, Ett utvidgatt skydd mot åldersdiskriminering, 27. august 2010 |
Lønnsgapet mellom kvinner og menn
Kravet om likelønn har vært på den politiske dagsorden over lang tid. Likelønnsproblemet fikk stor plass i årets lønnsoppgjør, både i selve forhandlingene og i mediedekningen. Mye av diskusjonen handlet om definisjonen på likelønn. Har vi egentlig et likelønnsproblem? Er det i så fall urimelig? Og hvordan skal det i så fall løses?
En gammel historie
Frem til 70-tallet var det egne kvinnetariffer som var lavere enn de som gjaldt for menn. Mannen som forsørger var normen, og kvinners yrkesdeltakelse var mer avhengig av konjunkturer og etterspørsel etter arbeidskraft.
Hva er problemet?
En stor del av lønnsgapet henger sammen med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Lønnsoversikter viser at når det er mange kvinner i samme yrke, er lønnen lav. Kvinner og menn i samme stilling i samme virksomhet tjener omtrent det samme.
Likelønn i lønnsforhandlingene?
Likelønnskommisjonen foreslo et ekstraordinært lønnsløft på tre milliarder kroner i offentlig sektor. Kommisjonen understreket samtidig at det måtte være opp til partene i arbeidslivet og myndighetene å forhandle om hvilke grupper som skulle prioriteres.
VISSTE DU AT: |
Kvinnor måste begära högre lön på trevligt sätt Kvinnor begär ofta för låga löner, men om de höjer kraven riskerar de att diskrimineras eller uppfattas som otrevliga. «Kvinnor har en pest eller kolera-situation. Om de begär en hög lön kan de betraktas som krävande,» säger forskaren Una Gustafsson. Kilde: e24.se 3. juni 2009
Hersketeknikker — Det var på grunn av at jeg og andre utfordret LO-leder Roar Flåthen, daværende LO Stat-leder Morten Øye og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken at vi fikk til noe på likelønn. De hadde ikke positive holdninger til Likelønnskommisjonen. Dette handlet om kultur og inngrodde holdninger, ikke frykten for inflasjon, for så si det sånn, sier lederen i Norsk Tjenestemannslag (NTL), LOs største forbund i staten, Turid Lilleheie. 60 prosent av NTLs medlemmer er kvinner, og tre av fire nytilsatte i staten er kvinner. Kilde: Dagsavisen 2. september 2010 |
Årets lønnsoppgjør 2010
Før lønnsoppgjøret i 2010 var det i hovedsak enighet blant de ulike fagforeningene om likelønn som kampsak i årets lønnsforhandlinger. LO gikk inn for økte rammer og friske midler til å heve kvinnedominerte grupper, men ville ikke kalle det likelønnspott.
VISSTE DU AT: |
50-øring ga 33 000 mer i lønn — Enkeltmedlemmer har fått opp mot 33 000 kroner ut av 50-øringen som gikk til lav- og likelønnspott lokalt, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til ANB 15. september 2010 KS sa nei til likelønnspott Snaue to måneder før partene møtes til årets lønnsoppgjør for kommunene, prøver KS-lederen å få stanset det hun mener er en lite hensiktsmessig diskusjon om likelønnspott. — Vi tror ikke at en engangspott vil løse utfordringene knyttet til likelønn. Vi frykter derimot bare at en slik pott vil øke problemene i årene som kommer, sier Sigrun Vågeng til E24.no 16. februar 2010. http://bit.ly/9SfoIY
Kvinneyrkene må få styre lønnsoppgjøret — Dagens system opprettholder i stor grad — eller i verste fall forsterker — lønnsforskjellene, sier AUF-leder Martin Henriksen. Derfor fremmer sentralstyret i AUF et programforslag om at det i oppgjør der konkurranseutsatt industri ikke er truet, bør være tradisjonelle kvinneyrker og grupper i offentlig sektor som er såkalte frontfag og får forhandle først. — Alle er enige om at likelønn er målet, men forhandlingsmodellen gjør det vanskelig, sier Henriksen til Dagbladet 14. juli 2010. |
Det er en menneskerett å bli behandlet rettferdig og likeverdig, også på byen. I siste del av denne tilleggsposten ser Likestillings- og diskrimineringsombudet nærmere på utestedsdiskriminering: Hvem rammes, hvordan skjer diskrimineringen, og hva gjøres for å oppdage og bekjempe den?
Usaklig forskjellsbehandling på byen
I en undersøkelse gjennomført av Norges Handikapforbund opplyser hvert sjette medlem at de har blitt utsatt for diskriminering på utesteder. Plassmangel, urettmessig mistanke om høy promille og generelle ønsker om å unngå gjester i rullestol er ifølge deltakerne de mest brukte begrunnelsene for utestengingen og serveringsnekten. Likestillings- og diskrimineringsombudet er også kjent med at andre med nedsatt funksjonsevne, som synshemmede, hørselshemmede og utviklingshemmede, er trakassert eller nektet adgang på utesteder i Norge.
VISSTE DU AT: |
Dette sier loven Å nekte noen adgang til et utested på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne og hudfarge/etnisitet regnes som diskriminering og er forbudt etter det sivilrettslige diskrimineringsvernet. Å nekte noen adgang til et utested på grunn av religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller homofil legning, leveform eller orientering straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. (Straffeloven § 349) En skjenkebevilling kan inndras dersom det skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 349a.(Alkoholloven § 1-8) |
Usikkert hvor mange som rammes
Vi vet altså at personer blir nektet adgang til utesteder i Norge på grunn av hudfarge og funksjonsevne. Vi vet også at lesbiske og homofile er utsatt for slik diskriminering. Hvor mange dette gjelder, vet vi imidlertid ikke nok om, da det er få undersøkelser som er utført om dette. De fleste historier om utestedsdiskriminering kjenner vi fra media.
Parvis testing avslører diskriminering
I Norge vet vi som sagt lite om utbredelsen og omfanget av utesteds-diskriminering – og heller ikke hvem det rammer. I andre europeiske land har man i en årrekke brukt såkalt parvis (situation) testing for å avdekke diskriminering på utesteder. Parvis testing er kort fortalt at to grupper forsøker å komme inn på de samme utestedene. Gruppene er kledd likt og oppfører seg likt, den eneste faktoren som skiller gruppene, er etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering.
Parvis testing tas i bruk i Norge
Våren 2010 gjennomførte Antirastisk senter parvis testing for å avdekke etnisk diskriminering på utesteder i Oslo. Testene ble gjennomført i to omganger. I den første testen ble testpersonene med en annen etnisk bakgrunn enn norsk nektet inngang på tre av fem utesteder. I den andre testen ble testgruppen nektet inngang på fire av seks steder. Denne testingen ble filmet av NRK, og testpersonene var utstyrt med mikrofon og skjult kamera. Antirasistisk senter har klaget ett av utestedene inn til ombudet.
FAKTA |
Diskriminering på mandarinen kafé Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok i 2009 en klagesak om diskriminering på Mandarinen kafé. Tre personer med nedsatt funksjonsevne og tre miljøarbeidere, henholdsvis brukere og ansatte i et avlastningssenter, hevder de ble oppfordret til å forlate Mandarinen kafé under et kafébesøk i september 2009. Klagerne hevder at en ansatt ved kafeen gjentatte ganger ved sine uttalelser skal ha gitt uttrykk for at de ikke var velkomne der. Den ansatte på kafeen skal ha sagt: «Det har vært en del grupper med psykisk utviklingshemmede her tidligere på dagen, de svirret rundt og spyttet og lignende. Har disse menneskene virkelig lov til å gå på kafeer og andre offentlige steder?» Miljøarbeideren svarer at de selvfølgelig har lov til det i Norge, og kafeens ansatte skal da ha sagt følgende: «I mitt hjemland blir slike mennesker holdt borte fra offentlige steder.» Da miljøarbeideren spurte om de var velkomne eller ikke, skal kafeens ansatte ha svart: «Det er et problem å ha dere her, da mister jeg de normale kundene våre. Men er det som du sier at ingen kan bli nektet, kan jeg ikke si at dere må gå.» Kilde: www.LDO.no |
På tide med et helhetlig diskrimineringsvern
Det er på høy tid at Norge innfører et likeverdig og helhetlig diskrimineringsvern for utsatte grupper på alle samfunnsområder. I dag mangler flere diskrimineringsgrunnlag fullt diskrimineringsvern i lovverket. Derfor støtter ombudet Graver-utvalgets forslag når det gjelder fullt diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering, men mener en ny lov må favne videre enn utvalgets forslag når det gjelder diskriminerings-grunnlagene alder og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk.
TILTAK
Likelønn handler om rettferdighet
Arbeid av lik verdi skal ha lik lønn. Slik er det ikke dag. Årsaken til ulikelønn er sammensatt, og problemet krever et sett av løsninger. Det er helt nødvendig å rette opp urettmessige lønnsskjevheter mellom kvinne- og mannsdominerte yrker. Dette krever at man identifiserer og anerkjenner lønnsforskjellene, og at det settes av penger til å rette opp forskjellene. Samtidig må strukturer endres slik at kvinner og menn fordeler arbeid og omsorg jevnere mellom seg.
TILTAK
Myndighetene må ta ansvar for utvikling og innføring av et lønnsfastsettingsverktøy, slik at virksomhetene kan vurdere om arbeidet som utføres er av lik verdi.
Likelønnsbestemmelsen er begrenset til å gjelde lønnskrav innen «samme virksomhet». Dette innebærer at man kan organisere seg bort fra forpliktelsene i likestillingslovens likelønnsbestemmelse. For å hindre omgåelse av likelønnsbestemmelsen må «samme virksomhet» erstattes med «samme økonomiske kilde».
Det bør være åpenhet om lønnsfastsettelsen generelt, og arbeidsgiver bør ha en plikt til å opplyse alle ansatte om lønnsforhold i virksomheten. Uten kjennskap til kollegaers lønn er det vanskelig for arbeidstakere å vite om de blir forskjellsbehandlet lønnsmessig på grunn av kjønn.
Det er viktig å styrke veiledningsarbeidet rundt lønnsfastsettelse og arbeidsgivers aktivitetsplikt.
Myndighetene må innføre lovfestet rett til heltid.
Myndighetene må innføre tredeling av foreldrepermisjonen, med én del til mor, én del til far og en tredel som kan deles etter behov.
Mer kunnskap og mer handling
Mange opplever å bli nektet adgang til utesteder på grunn av hudfarge, funksjonsevne eller seksuell orientering. Et av kjennetegnene ved utelivsdiskrimineringen er at den er vanskelig å dokumentere, og at vi derfor har liten kunnskap om hvor omfattende problemet er.
TILTAK
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold.
Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling.
Det innebærer blant annet å
Ombudet skal håndheve
Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser underlagt ombudet. I tillegg gir vi råd og veiledning om dette regelverket.
ISBN 978-82-92852-32-3
Utgitt av Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2010
SaLDO er gratis og kan bestilles fra:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Postboks 8048 Dep
N-0031 Oslo
Tlf.: 23 15 73 00
Faks: 23 15 73 01
post@LDO.no
På www.LDO.no kan du laste ned en elektronisk versjon av SaLDO 2010. Der finner du også en fullstendig litteraturliste.
Revidert versjon 2012
Grafisk design: Claudia C. Sandor og Halvor Bodin
Fonter: FF Fago Normal, ITC Charter
Trykk: Grøset™
Papir: Scandia 2000 white; omslag 150 g/m2, materie 90 g/m2