Ombudet tok på eget initiativ Politihøgskolens medisinske opptakskrav opp til vurdering. Det fremgår av pkt. 3.1 i opptakskravene at personer som har hatt en psykisk lidelse vil være tjenesteudyktige dersom dette vurderes å kunne medføre betydningsfull forhøyet sårbarhet og/eller at tjenesten ikke kan utføres tilfredsstillende. Politihøgskolen har et veiledende krav til at søkere må ha vært friskmeldte i minst 3 år for å kunne anses som tjenestedyktige.

Ombudet vurderte hvorvidt opptakskravet innebærer diskriminering av personer med psykisk sykdom. Ombudet konkluderte med at Politihøgskolens medisinske opptakskrav punkt 3.1 ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet la til grunn at det er nødvendig for å oppnå et saklig formål å stille krav til en søkers psykisk og fysisk helse. Det avgjørende for ombudets konklusjon er at det foretas en individuell vurdering av hver søker og at det er mulig å fravike det veiledende kravet om at søkere må ha vært friskmeldt i minst 3 år. Dersom det skulle vise seg at det veiledende kravet praktiseres absolutt slik at ingen som har vært friskmeldt i mindre enn 3 år gis avslag på opptak, vil opptakskravene kunne være i strid med forbudet mot diskriminering.

• Saksnummer: 14/286
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 3. februar 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

En mann med tidligere depresjon ble avvist som søker til Politihøgskolen fordi han ikke hadde vært friskmeldt i tre år før han søkte. Ombudet tok kontakt med psykiateren i saken for å høre om søkeren ønsket å klage inn Politihøgskolen. Det ønsket han ikke, men ga likevel relevant informasjon til ombudet. Han søkte om opptak til Politihøgskolen våren 2013, men fikk avslag fordi han ikke oppfylte de medisinske opptakskravene.

En legeerklæring fra hans fastlege var lagt ved søknaden. Det fremgår av legeerklæringen at han hadde en enkeltstående depressiv episode i mai/juni 2012 på grunn av familiære belastninger, og at han brukte medisiner til og med desember 2012 i henhold til retningslinjer. Fastlegens vurderte han som frisk både fysisk og psykisk. Fastlegen konkluderte med at det ikke var økt fare for tilbakefall og at pasienten var skikket til å gjennomføre studier og senere arbeide som politi. Han klaget over avslaget. Vedtak ble opprettholdt 26. juni 2013. Begrunnelsen var følgende:

«Avslaget er gitt på bakgrunn av psykisk lidelse. Søker ble ikke godkjent av opptaksnemndas lege grunnet depresjon. Søker ble behandlet for depresjon med samtaler og medikamenter våren 2012. Søker er nå friskmeldt. Det er en klart forhøyet risiko for tilbakefall og nye episoder det første/de første årene. Dette er en forhøyet sårbarhet. Søker må kunne dokumentere at han har vært frisk og ubehandlet i 3 år før han kan vurderes på ny for opptak til Politihøgskolen. Søker anses som ikke skikket for opptak, jfr. «Medisinske krav ved opptak til Politihøgskolen» punkt 3.1.

Vedtak: Arbeidsutvalget viser til sakkyndig leges begrunnelse og tiltrer denne. Klagen tas ikke til følge.»

Vedtaket kan tyde på at det er en generell frist på 3 år etter friskmelding for psykisk lidelse før opptak kan vurderes. Ombudet vurderte det slik at opptakskravene vil kunne reise spørsmål om diskriminering og tok derfor opp saken på eget initiativ, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 fjerde ledd.

Politihøgskolens anførsler: 

Det ble arrangert et møte mellom ombudet og Politihøgskolen den 24. mars 2014. På møtet redegjorde Politihøgskolen for den medisinske delen av sine opptakskrav.

På møtet kom det frem at dersom en søker krysser av på skjema at man tidligere har hatt psykisk lidelse, vil det gjøres en individuell vurdering basert på informasjon fra søker og fastlege. Noen søkere vil på bakgrunn av dette ikke tas med videre. Politihøgskolen understreket at et kryss alene ikke utelukker opptak, men man må da komme med mer informasjon. En lege vil så vurdere om man tas med videre eller ikke. Det er ikke gitt at et fysisk intervju med søker er nødvendig dersom legen mener han/hun har fått nok opplysninger skriftlig.

På møtet ble det også vist til at legene som vurderer dette forholder seg til at det må ha gått en viss tid fra man har blitt frisk til man får opptak til skolen. Når det gjaldt depresjon/angstlidelse viste Politihøgskolen til at de brukte en grense på 2-3 år avhengig av hvor alvorlig syk man har vært. Det ble vist til at det er rom for skjønn her. Vurderingen baserer seg på om søker har gått på medisiner, om medisineringen er avsluttet, om man har vært innlagt på poliklinikk og om det har blitt utarbeidet epikriser. Psykiateren fra Politihøgskolen viste til at når man har depresjon vil man kunne ha problemer med emosjoner, manglende impulskontroll og manglende evne til å knytte kontakt.

Politihøgskolen redegjorde skriftlig for opptakskravene i brev av 11. april 2014 og 4. desember 2014. Nedenfor følger en oppsummering av disse brevene.

Opptakskravene ved Politihøgskolen er hjemlet i politiloven § 24 b med utfyllende regler knyttet til hvilke spesielle opptakskrav som gjelder ved Politihøgskolen, fastsatt av Politidirektoratet 4. juli 2008.

Avgjørelser i saker om egnethet tas av opptaksnemnda, et organ som oppnevnes av skolens styre, mens saksforberedelsen gjøres av Politihøgskolen ved studieavdelingen. I de tilfeller der søknaden og dokumentasjonen til søknaden viser at søkeren ikke oppfyller de medisinske krav, vil søknaden bli avslått av studieavdelingen uten videre behandling. I de tilfeller hvor dette ikke er åpenbart, går søknaden videre til opptaksnemndas lege for vurdering. Opptaksnemndas lege foretar etter pkt. 1.4 i det medisinske regelverket først en vurdering basert på opplysninger gitt i et standardisert legeerklæringsskjema. Første del av skjemaet er en egenerklæring som fylles ut av søker om egen helsesituasjon, men andre del legen/fastlegens opplysninger gjennom undersøkelse av søker. Opptaksnemndas lege vurderer ut fra de gitte opplysningene om søkeren antas å fylle kravene til opptak ved Politihøgskolen. Lege som benyttes til denne vurderingen er psykiater.

Under opptaksprøvene foretar legen, i et fysisk møte mellom legen og søkeren, en ny vurdering av om søkeren oppfyller de helsemessige kravene for opptak. Opptaksnemndas lege foretar vurderingene knyttet til psykiske helsekrav og sosial tilpasning etter de medisinske kravene i pkt. 3.1. Det følger av pkt 3.1 i de medisinske kravene at pågående psykisk lidelse medfører udyktighet. Aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse/psykotisk lidelse eksemplifisert i form av schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medfører udyktighet. Når det gjelder andre psykiske lidelser følger det av samme bestemmelse av det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering: dersom dette vurderes å kunne medføre betydningsfull forhøyet sårbarhet og/eller at tjenesten ikke kan utføres tilfredsstillende.

Ved klagebehandlingen foretas det en ny uavhengig vurdering av en ny lege basert på de samme innhentede faktiske opplysninger, men legen kan på samme måte som i den opprinnelige behandlingen be om ny dokumentasjon, eller gjennomføring av nye undersøkelser, for å bygge avgjørelsen på en best mulig forankret forståelse av de medisinske forhold.

Både under selve utdanningen på Politihøgskolens studiesteder og under praksisåret (2. studieår i den treårige utdanningen) vil studentene bli utsatt for øvelser og faktiske hendelser som vil medføre belastninger av så vel fysisk som psykisk karakter. Hensynet til publikum, til medstudenter og til søkerens egen helse og sikkerhet taler for en grundig vurdering av søkernes egnethet før de gjennomfører øvelser eller sendes ut på oppdrag under praksisperioden av utdanningen. Det følger av politiloven § 24 c at Politihøgskolen skal foreta vurderinger under utdanningen knyttet til om studenten er skikket for tjeneste i politiet. Det vil innebære at om ikke vurderingen foretas, eller om man ikke foretar en riktig vurdering ved inntak, risikerer Politihøgskolen at de må bortvise studenten i utdanningsløpet før vedkommende har fullført bachelorutdanningen.

Forholdsmessighetsvurderingen, altså vurderingen av søkerens interesse om å få opptak på den ene siden og de interesser Politihøgskolen skal verne om etter politiloven §§ 24 b og 24 c, er forsøkt balansert både i det medisinske reglementet og i praksisen etter de nevnte bestemmelser. Den robustheten og de andre krav som stilles til egnethet er stillet ut fra hva som kreves for å kunne utføre de alminnelige tjenesteoppgaver under praksisåret og ute i ordinær tjeneste etter endt utdanning. Skadevirkningene av en feilvurdering av den medisinske egnetheten vil kunne være svært alvorlige og dette må ha avgjørende vekt i den interesseavveining som skal foretas også etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 4 fjerde ledd.

Det må også vektlegges at i tvilssaker vil søkeren normalt ha en mulighet til å søke om opptak på et senere tidspunkt – søkeren er altså ikke avskåret for alltid om å bli tatt opp.

Politihøgskolen har på bakgrunn av Likestillings- og diskrimineringsombudets henvendelse foretatt en manuell gjennomgang av søknadene til alle som ble tatt opp som studenter ved Politihøgskolen i Oslo i 2014, totalt 264 søknader. Under gjennomgangen av søknadene fant høgskolen at 4 søkere ble tatt opp som studenter selv om de krysset av i legeerklæringen for et av alternativene relatert til psykisk lidelse:
• 1 har krysset av for «Angst/depresjon»
• 1 har krysset av for «Annen psykisk lidelse (ADHD etc.)»
• 2 har krysset av for «Spiseforstyrrelse»

Politihøgskolen opplyser at det er naturlig å anta at det også på de andre lokasjonene er tatt opp studenter som har foretatt slik avkrysning, uten at Politihøgskolen har foretatt en tilsvarende manuell gjennomgang av søknadene der.

Når det gjelder det aktuelle vedtaket påpeker Politihøgskolen at det i vedtaket som er fremlagt er vist til den konkrete sykdomshistorikken til søkeren. Både dette brevet og vurderinger i andre saker bygger på etablert medisinfaglig kunnskap om at personer som har erfart psykisk lidelse i mange tilfeller har en sårbarhet som gir økt sannsynlighet for nye sykdomsepisoder. Dette er i medisinfaglig forstand beskrevet både når det gjelder angst og depresjoner og ved psykoselidelser. Politihøgskolen har derfor valgt å sette veiledende krav om at søkere etter en sykdomsepisode ved slik sykdomshistorikk, må dokumentere en tidsperiode uten pågående behandling på tre år, der søkeren har vært frisk. Dette tidsintervallet er imidlertid ikke absolutt, og det foretas individuelle vurderinger av alle søkere ut fra foreliggende sykehistorie.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. § 6.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Politihøgskolens krav til psykisk helse ved opptak er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 5.

Politihøgskolens medisinske krav til opptak stiller krav til psykisk helse i pkt. 3.1:

Pågående psykisk lidelse medfører udyktighet. Både aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse / psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medfører udyktighet. Sykehistorie med annen psykisk lidelse som eksempelvis angstlidelse, depressiv lidelse eller spiseforstyrrelse medfører udyktighet dersom dette vurderes å kunne medføre betydningsfull forhøyet sårbarhet, og / eller at tjenesten ikke kan utføres tilfredsstillende. Alvorlig personlighetsforstyrrelse medfører udyktighet. Misbruk av medikamenter og / eller alkohol medfører udyktighet. Bruk av illegale substanser medfører udyktighet.

Personer med psykiske lidelser har ikke samme mulighet til å studere ved Politihøgskolen som personer uten psykiske lidelser. Politihøgskolens krav til psykisk helse stiller derfor personer med psykiske lidelser dårligere enn andre.

Spørsmålet er om Politihøgskolens krav til psykisk helse ved opptak er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. dtl § 6. Det er Politihøgskolen som må sannsynliggjøre at kravet er lovlig. Hvordan opptakskravet praktiseres er relevant for vurderingen av om opptakskravet er lovlig.

Er de medisinske kravene saklig begrunnet?

Tjeneste i politi og lensmannsetaten stiller krav til psykisk og fysisk helse. Under utdanningen vil studentene bli utsatt for øvelser og faktiske hendelser som vil medføre belastninger av så vel fysisk som psykisk karakter. Søkerne må være i stand til å gjennomføre utdanningen og være skikket til ansettelse etter endt utdanning. Opptakskravene ivaretar hensyn til publikum, medstudenter, instruktører og til søkerens egen helse og sikkerhet. Det fremgår av lovens forarbeider at hensynet til helse og sikkerhet er et saklig formål etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 107.

Er de medisinske kravene nødvendig for utøvelsen av yrket?

Ombudet finner videre at det er nødvendig å foreta en vurdering av søkernes psykiske helse for å ivareta hensynet til helse og sikkerhet. Hvilke krav til helse som er nødvendige for politiyrket er også en faglig vurdering som ombudet må vise varsomhet med å overprøve.

Er de medisinske kravene uforholdsmessige for de som rammes?

Politihøgskolen har erkjent at de har et veiledende krav til at søkere som har hatt psykisk lidelse må ha vært friskmeldt i opptil 3 år for å anses som skikket til å søke opptak. Ombudet mener at dersom dette kravet praktiseres slik at alle søkere som har vært til behandling for psykisk lidelse de siste tre år får avslag på opptak uten noen form for individuell vurdering, så vil praktiseringen av opptakskravene kunne være uforholdsmessig og dermed i strid med forbudet mot diskriminering.

Ombudet uttalte i sak 10/259, som gjaldt hvorvidt personer med ADHD blir diskriminert i forbindelse med forsvarets vurdering av tjenestedyktighet, at Forsvarets praksis ikke er uforholdsmessig inngripende overfor søkere med ADHD siden det i en viss utstrekning åpnes for individuelle vurderinger. Saken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (sak 25/2011) hvor flertallet uttalte at det avgjørende er at det faktisk er en reell adgang til individuell behandling.

Ombudet har behandlet to tidligere klager mot Politihøgskolen. I sak 09/1176 hadde en søker blitt ansett som uskikket på grunn av manglende fargesyn. I sak 09/1341 hadde søker blitt ansett som uskikket på grunn av ADHD. I begge sakene la ombudet vekt på at søkerne gis to legevurderinger, at det er mulighet for å klage og at det er en skjønnsmessig adgang til å fravike de medisinske kravene etter en individuell vurdering.

Politihøgskolen har opplyst at det veiledende kravet ikke er absolutt, og at det foretas individuelle vurderinger av alle søkere ut fra foreliggende sykehistorie. Avslag betyr heller ikke at en er avskåret fra opptak for alltid. Søknader om opptak gjennomgår vurdering hos studieavdelingen, opptaksnemnda og opptaksnemndas lege. Den som gjør vurderingen i opptaksnemnda er en psykiater. Vurderingen baseres på innsendt medisinsk dokumentasjon. Opptaksnemnda innhenter flere opplysninger ved behov. Ved klagebehandling gjøres det en ny vurdering fra en ny psykiater.

Politihøgskolen har dokumentert at ikke alle som har hatt en psykisk lidelse gis avslag. Fire søkere, som hadde hatt en psykisk lidelse (spiseforstyrrelse, annen psykisk lidelse og angst/depresjon) fikk opptak i 2014 på en av Politihøgskolens lokasjoner. Det er nærliggende å legge til grunn at antallet er større dersom en i tillegg inkluderer tall fra de andre lokasjonene. På den annen side har ikke Politihøgskolen dokumentert at noen som har vært syk i løpet av de siste tre år likevel har kommet inn basert på individuell vurdering.

Når det gjelder vedtaket fra søkeren hvis avslag var grunnlaget for at ombudet tok praksisen opp til vurdering, så fremgår det av vedtaket at søkeren hadde en enkeltstående depressiv episode og ble friskmeldt kort tid etter. Det fremgår videre av vedtaket at søkeren fikk avslag fordi han ikke kunne dokumentere at han hadde vært friskmeldt de siste tre år. Ombudet kan ikke se at det i vurderingen ble lagt vekt på at søkers egen lege hadde vurdert søkeren som frisk, uten fare for tilbakefall. Politihøgskolen har anført at det i vedtaket var foretatt en individuell vurdering basert på søkers sykehistorikk. Ombudet har merket seg at det som fremgår av høgskolens individuelle vurdering kun er at man har sett hen til hvorvidt søkers sykehistorikk viste om søker hadde vært friskmeldt de siste tre år eller ikke. Ombudet vil imidlertid ikke ta endelig stilling til hvorvidt søkeren fikk en individuell vurdering ettersom det konkrete vedtaket ikke er gjenstand for klagebehandling. Selv om vedtaket kan tyde på at 3-årskravet praktiseres som et absolutt krav gir ikke vedtaket alene nok grunnlag for å konkludere med at 3-årskravet praktiseres absolutt.

På denne bakgrunn mener ombudet at Politihøgskolens opptakskrav til psykisk helse ikke innebærer ulovlig forskjellsbehandling av søkere med nedsatt funksjonsevne. Krav til psykisk helse er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Ombudet finner heller ikke opptakskravet uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes, da Politihøgskolen foretar individuelle vurderinger av skikkethet.

Ombudet oppfordrer likevel Politihøgskolen til å jobbe aktivt for å sikre at det foretas individuelle vurderinger slik at det veiledende 3-årskravet ikke blir et absolutt krav i praksis.

Konklusjon

Politihøgskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.