Lønnsforskjell ved politidistrikt skyldes ikke kjønnsdiskriminering

Et fagforbund tok kontakt med ombudet på vegne av en kvinne som mente hun fikk mindre lønn enn to menn som vikarierte for henne når hun var i permisjon. Ombudet kom frem til at lønnsforskjellen ikke var i strid med loven.

Arbeidsgiver avviste kvinnens påstand om overtredelse av likestillingsloven. Det ble hevdet at avlønningen skjedde etter kjønnsnøytrale normer og prinsipper og at det ikke var mulig etter Hovedtariffavtalen å endre kvinnens lønn umiddelbart. Arbeidsgiver mente videre at lønnsforskjellen mellom kvinnen og mennene kunne forsvares ut fra objektive kriterier som antall ansatte ved seksjonene og/eller det ansvar som ligger til stillingen.

Ombudet la til grunn at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at lønnsforskjellen ikke skyldtes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Ombudet la vekt på at Politidirektoratet ved flere anledninger hadde lønnet vikarer høyere enn fast ansatte, også hvor den fast ansatte var en mann. Ombudet fremhevet også at det ikke foreligger en generell hjemmel til å oppjustere lønnen ved gjeninntreden etter endt permisjon, men at arbeidsgiver og arbeidstaker må forholde seg til de systemene som er etablert med hjemmel i avtaleverket. Arbeidsgivers argumenter som rekruttering av kvalifiserte vikarer, samt arbeidsgivers begrensede muligheter i henhold til avtaleverket til umiddelbar lønnsforhøyelse, er legitime anførsler.

Konklusjon

Ombudet kom frem til at lønnsforskjellen ikke var i strid med likestillingsloven.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/47.
Lovanvendelse: Likestillingsloven §§ 3 og 5.