To kvinner ikke diskriminert ved lokale lønnsforhandlinger fordi de ikke var fagforeningsorganiserte

To kvinner tok kontakt med ombudet fordi de mente at de var blitt forskjellsbehandlet ved lokale lønnsforhandlinger, fordi de ikke var medlem i noen arbeidstakerforening. Ombudet kom frem til at arbeidsgiver ikke hadde lagt vekt på deres manglende fagforeningstilknytning da de ikke fikk samme lønnsforhøyelse som sine kollegaer som var organisert.

Klagerne er ansatt i et fengsel. De hevder at kun ansatte med fagforeningstilknytning ble tilgodesett i lønnsforhandlingene. De viste til at de hadde lengre tjenesteansiennitet enn de organiserte som ble tilgodesett med ett lønnstrinn hver. Klagerne viste til avdelingslederen hadde fremmet krav for alle de ansatte på avdelingen men at kun de fagorganiserte hadde blitt tilgodesett.
Klagerne hevdet videre at en representant for en av fagforeningene hadde uttalt at de ikke-organiserte ikke ble tilgodesett i forhandlingene fordi de ikke var organisert.

Arbeidsgiver avviste at de uorganiserte ble utelukket i lønnsforhandlingene og viste til at lokale oppgjør er reelle forhandlinger mellom partene. Arbeidsgiver hevdet imidlertid at det ble foretatt en reell vurdering av klagerne. Videre mente arbeidsgiver det var uriktig at fagforeningen fikk gjennomslag for sitt krav om at de ikke-organiserte ikke skulle tilgodeses i forhandlingene.

Ombudet mener at forskjeller i lønn som skyldes organisasjonenes styrke ikke automatisk innebærer ulovlig diskriminering. Videre vil ikke lang tjenesteansiennitet bety at de automatisk skal avlønnes like høyt eller høyere enn de øvrige ansatte. Lokale forhandlinger er basert på individuelle vurderinger av de ansatte, hvor ikke alle ansatte tilgodeses. Det at klagerne ikke ble tilgodesett i forhandlingene var heller ikke uten videre et moment som underbygget at tilknytning til fagorganisasjon var lagt negativ vekt. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for at den enkelte har muligheten for å fremme krav. Det var ingenting i denne saken som talte for at dette ikke var tilfelle. Særlig med hensyn til at avdelingslederen selv fremmet krav om lønnsøkning på vegne av begge klagerne. Dette viste at arbeidsgiver ikke har utelukket klagerne fra lønnsforhandlingene, men selv fremmet lønnskrav på vegne av de.

Ombudet fant videre ikke grunn til å legge vekt på uttalelser fra fagforeningen. Ombudet mente at uttalelser fra representanter fra fagforeningsorganisasjonene uten videre kan tolkes dithen at arbeidsgiver har gitt organisasjonene gjennomslag for sitt krav.

Konklusjon
Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1, jf. § 13-2 fjerde ledd, da klagerne ikke fikk lønnsforhøyelse i lokale forhandlinger.

Diskrimineringsgrunnlag:  Medlemskap i arbeidstakerorganisasjon
Saksnummer:   08/570
Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven § 13-1

Les hele uttalelsen her (PDF).