A bor i et boligsameie som har felles garasjeanlegg under blokkene. Adkomsten til garasjen er skilt fra resten av bebyggelsen med to branndører. Branndørene er så tunge at personer i rullestol ikke klarer å åpne disse. A har søkt hjelpemiddelsentralen om montering av elektronisk døråpner og fått innvilget dette. Bebyggelsen er av nyere dato, og garantien gjelder fremdeles, derfor var både styret og utbygger skeptiske til å montere dørautomatikk, da dette kunne påvirke brannklassifiseringen.

Etter nærmere vurdering viste det seg at det ikke kunne dokumenteres at brannklassifiseringen ville bli forringet. Montering av dørautomatikk ville heller ikke få betydning for sameiets forsikringspremie, videre hadde heller ikke hjelpemiddelsentralen hatt noen negative erfaringer med montering av slike døråpnere.

Ombudet konkluderte med at opprettholdelse av forbudet mot installering av elektronisk døråpner var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Saksnummer: 09/322 
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Hele uttalelsen, datert 8. juni 2010:

Spørsmål om manglende tilrettelegging for rullestolbruker i boligsameie

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 18. mars 2009 fra A.

A hevder at X boligsameie handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fordi de har to manuelle og tunge branndører inn til garasjeanlegget, noe som vanskeliggjør og hindrer personer i rullestol i å komme til og fra sin egen leilighet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X boligsameie har handlet handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4, ved ikke å tillate montering av elektroniske døråpnere.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra Sameiet X har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger på de skriftlige redegjørelsene fra partene.

A er rullestolbruker og for å kunne komme til og fra sitt eget hjem uten hjelp fra andre, flyttet han til X boligsameie på Røa. Sameiet har tilfredsstillende tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne, bortsett fra to manuelle brannklassifiserte dører til garasjeanlegget. Disse dørene er kraftige og tunge, og skal hindre eller redusere at en eventuell brann i garasjeanlegget sprer seg til resten av bygget. A har søkt NAV hjelpemiddelsentral i Oslo om å få installert elektronisk åpning av disse dørene. Partene er imidlertid uenige om i hvilken grad montering av elektronisk åpning vil påvirke brannklassifiseringen av dørene.

B, ergoterapeut i Vestre Aker bydel opplyser i en e-post til A 17. februar 2009, at hun har vært i kontakt med to ulike leverandører av elektroniske døråpnere. Disse leverandørene, Picomed og Assistent Partner, kunne ikke garantere at brannklassen opprettholdes ved montering av døråpnere. B opplyser videre at et annet alternativ er å bytte ut branndørene til en modell som er godkjent for elektroniske døråpnere, men dette kan ikke Hjelpemiddelsentralen bekoste.

B har i en redegjørelse til ombudet i brev av 15. desember 2009, vist til tilstandsrapport som ble utarbeidet av Picomed i forbindelse med en befaring i sameiet. I tilstandsrapporten står det:

”Vi gjør oppmerksom på at brannklassifiseringsskiltet IKKE må fjernes ved inngrep i døren. Vi gjør videre oppmerksom på at dører som er brannklassifisert i henhold til NS3907 kan bli forringet ved ettermontering av utstyr i dørmiljøet”

B påpeker at hun ikke har kompetanse til å si hva en eventuell forringelse kan bestå i, men hun behandler mange slike søknader og viser til at montering av automatiske døråpnere godtas av de fleste boligsameier, og ofte blir montert uten problemer.

I den forbindelse har C, ansatt hos Hjelpemiddelsentralen og som til daglig jobber med saker om blant annet dørautomatikk, redegjort følgende til boligsameiet om rapporten fra Picomed:

”Nederst på skjemaet framgår det at brannklassifiseringsskiltet ikke (i motsetning til tidligere ordning) skal fjernes ved inngrep i døren. Dette betyr at døren beholder sin brannklassifisering i henhold til NS3907, selv om dørautomatikk er påmontert døren.

Nav Hjelpemiddelsentral forholder seg til de avklaringer som er gjort vedrørende montering av automatiske døråpnere og elektriske sluttstykker på branndører, av Statens Byggtekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det at døren kan bli forringet ved ettermontering av utstyr, går på det kosmetiske og ikke mot brannklassifiseringen. Ut i fra dette skulle det branntekniske ikke være noe problem ved montering av dørautomatikk på branndører.”

Multiconsult AS ble engasjert som brannteknisk konsulent for X. Multiconsulent gav en brannteknisk redegjørelse 15. april 2005. Av redegjørelsen fremgår at det for garasjen stilles krav om brannmotstand på EI 120 C. I tillegg må dører være utført i ubrennbare materialer og med anslagsterskel. Utover dette sier redegjørelsen ikke noe om ettermontering av elektroniske døråpnere.

I en e-post av 30. mars 2010 bekrefter boligsameiet overfor ombudet at de har fått opplyst at montering av dørautomatikk ikke vil gå utover deres forsikringspremie.

Etter dette ble saken behandlet i styret 8. april 2010. Styret kom frem til følgende vedtak:

"Styret kan ikke godkjenne at branndørens brannmotstand forringes som følge av montasje av fjernbetjening for dørene. I et dokument som av Hjelpemiddelsentralen ble overlevert til sameiet opplyses det om at brannmotstanden til døren kan påvirkes.

X Boligsameie håper og ønsker at Hjelpemiddelsentralen kan få utført en ny vurdering av branndøren i samråd med produsenten av branndør og døråpningsautomatikk der det blir dokumentert, f.eks. i samråd med SINTEF Byggforsk, at brannslusens brannmotstand ikke blir forringet ved installasjon.”

Partenes syn på saken

A:

A viser til den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og mener at garasjedører som hindrer eller vanskeliggjør tilgang til boligene, er diskriminerende for personer med nedsatt funksjonsevne.

As klage gjelder kun dørene til garasjeanlegget. Han mener at boligsameiet ellers har tilfredsstillende tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. A mener de to manuelle brannklassifiserte dørene er for tunge å åpne for personer med barnevogn, personer med nedsatt bevegelsesevne eller eldre. Han påpeker videre at disse dørene er ment som eneste adkomst til garasjeanlegget hvor beboerne parkerer sine biler. Alternativet er at han må ut av bygget for så å gå rundt bygget og inn porten hvor bilene kjører inn og ut. Ifølge A er ikke dette en akseptabel løsning, særlig ikke med en manuell rullestol om vinteren.

I e-post av 18. mars 2009 opplyser A i tillegg at det er direkte farlig for rullestolbrukere å benytte denne adkomsten til garasjen. Det er så liten avstand mellom de to dørene at han i to tilfeller har satt seg fast i slusa mellom dørene og brukte lang tid på å komme seg løs.

Videre anfører A at han har søkt NAV Hjelpemiddelsentral Oslo, via Ergoterapi i bydelen, om elektroniske døråpnere. Saken er ifølge A ferdig behandlet i de instanser, men da bygget er av nyere dato og fremdeles innenfor garantitiden, så er byggherren og entreprenøren nølende til hvordan dette vil påvirke brannklassifiseringen

A stiller seg uforstående til dette, da det finnes mange tilfredsstillende tekniske løsninger med automatiske døråpnere. Han viser til at mange offentlige kontorer og institusjoner har branndører med automatikk.

X Boligsameie:

Leder for boligsameiet, D, har redegjort for saken på vegne av sameiet. Sameiet vil ikke godkjenne installasjon av døråpnere, da dette vil kunne påvirke byggets brannklassifisering.

Sameiet mener at ingen av leverandørene for dørautomatikk kan garantere at brannklassifiseringen ikke vil kunne påvirkes ved en slik installasjon. Siden det her er tale om en brannsluse mellom en rømningsvei og en garasje med svært stor brannbelastning, bensin- og dieseldrevne kjøretøy, opprettholder styret sin konklusjon om ikke å tillate montasje av elektroniske døråpnere.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. § 1. Formålet med loven er ”en viktig retningslinje for tolkning av loven”, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 75 punkt 9.2.5. Loven gjelder på alle samfunnsområder, jf. § 2 første ledd, og derfor også i borettslag.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudets vurdering

Innledningsvis vil ombudet kort kommentere forholdet til eierseksjonsloven
§ 21 annet ledd. Etter denne bestemmelsen kan en sameier, med styrets godkjenning, gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Slike tiltak må i utgangspunktet dekkes av sameieren selv.

I denne saken skal ombudet ta stilling til om branndørene i X boligsameie virker indirekte diskriminerende overfor personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Før ombudet går inn i den rettslige vurderingen vil vi vise til ombudets uttalelse i sak 09/119. Saken gjaldt spørsmål om en bom i borettslag virket indirekte diskriminerende overfor beboere med nedsatt funksjonsevne. Bommen var gammel, og for tung til at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kunne betjene den, noe som medførte at klager var avhengig av hjelp til å åpne bommen for å komme seg til og fra sitt eget hjem. Saken har mange likhetstrekk med denne saken, og vil derfor legge føringer for ombudets vurderinger.

Det første spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om branndørene faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. vilkåret i § 4 tredje ledd. Kravet innebærer at det må påvises en faktisk negativ virkning for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke har nedsatt funksjonsevne.

Det er en nøytral handling å sette opp branndører til et garasjeanlegg. Dørene skal ivareta sikkerheten ved en eventuell brann, og har ikke til formål å hindre bevegelsesfrihet for personer med redusert bevegelsesevne. Dørene kan imidlertid føre til at personer med nedsatt bevegelsesevne får redusert sin bevegelsesfrihet, da disse branndørene er for tunge til at personer i rullestol klarer å betjene dem. Beboerne i sameiet parkerer i garasjen, og branndørene er ment som rette adkomst fra garasje til leilighetene. Ombudet finner på bakgrunn av dette at ordningen med tunge branndører faktisk stiller personer med nedsatt bevegelsesevne dårligere enn andre.

Unntaksadgangen

Dersom montering av branndørene er begrunnet i et saklig hensyn, som er nødvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke være i strid med loven, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd. Alle tre vilkårene må være oppfylt for at dagens ordning med branndører uten elektronisk åpner skal være tillatt etter unntaksadgangen.

Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om ordningen med branndørene ivaretar et saklig formål. Boligsameiet forklarer at bakgrunnen for at de ikke ønsker å tillate montering av elektroniske døråpnere er at dette vil kunne påvirke brannklassifiseringen, særlig med tanke på at garasjen har svært stor brannbelastning i form av bensin- og dieseldrevne kjøretøy. I Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) nevnes det at hensynet til andres helse og sikkerhet er et typisk saklig formål. Ombudet finner at borettslagets ønske om å begrense omfang og skader ved en eventuell brann er en beskyttelsesverdig og legitim interesse.

Det neste ombudet skal vurdere er om dagens ordning med branndører uten elektronisk åpning er nødvendig for å ivareta hensynet til brannsikkerheten. I dette ligger både et krav om at tiltaket er egnet og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor personene som rammes.

NAV Hjelpemiddelsentral opplyser at de leverer sine produkter i henhold til de produktkrav som settes til automatiske døråpnere, og i forbindelse med montering er det utarbeidet konkrete rutiner. Videre opplyser Hjelpemiddelsentralen at de forholder seg til avklaringer om montering av automatiske døråpnere på branndører, gjort av Statens byggtekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Under henvisning til dette påpeker C ved Hjelpemiddelsentralen at selv om dørautomatikk er påmontert døren, så vil den beholde sin brannklassifisering i henhold til NS3907. Noe som også underbygges av at flere boligsameier har tillatt å montere dørautomatikk på branndører, uten at det har oppstått problemer.

Begge parter har vist til at leverandører av dørautomatikk påpeker at brannklassifiseringen ”kan bli forringet” ved ettermontering av elektronisk døråpner, men ombudet kan ikke se at det er dokumentert om og på hvilken måte montering av dørautomatikk vil forringe brannklassifiseringen.

Nav Hjelpemiddelsentral behandler flere søknader om montering av elektroniske døråpnere. Etter ombudets mening vil deres erfaring med at det sjelden oppstår problemer ved montering av elektronisk åpning på branndører, være av betydning i vurderingen av unntaksadgangen. Dette gjelder særlig i denne saken hvor NAVs erfaring underbygges av avklaringer gjort av BE og DSB, som har bred kompetanse på sikkerhet og beredskap.

I tillegg har sameiets forsikringsselskap bekreftet at ettermontering av elektronisk døråpnere ikke vil få betydning for forsikringspremien. Forsikringsselskaper foretar alltid en omfattende vurdering av risiko, før premien fastsettes. Ombudet mener at dette også peker i retning av at fare for forringelse av brannklassifiseringen er liten eller ubetydelig.

Sameiet viser til at ettermontering av elektroniske døråpnere vil kunne innebære en uforholdsmessig stor kostnad for sameiet. Sameiet viser til at de ikke kan dekke kostnader for å leie inn ekspertise til utredning av omprosjektering av branntekniske forhold. Ombudet vil bemerke at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt. NAV Hjelpemiddelsentral vil dekke kostnadene for dørautomatikken.

Ombudet finner på denne bakgrunn at avslag på tillatelse for å montere elektronisk døråpner på branndørene ikke er nødvendig for å ivareta hensynet til brannsikkerheten. Montering av dørautomatikk vil heller ikke være uforholdsmessig byrdefullt for sameiet. Vilkårene for å benytte
unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd er dermed ikke oppfylt.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer dermed med at X boligsameie handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskrimineringsloven § 4, når sameiet ikke vil tillate montering av elektronisk døråpner på branndørene.

***
Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, jf § 17.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende, ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 31. august 2010 om hvordan X boligsameie foreslår å løse saken, dersom sameiet ikke velger å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.