Butikken har fire trappetrinn opp til døren, noe som medfører at bevegelseshemmede ikke kan ta seg inn i butikken uten assistanse.

Butikken mente at de ikke diskriminerte personer med nedsatt bevegelsesevne, og viste til at de hadde utvendig ringeklokke, skinner som kunne legges ut dersom rullestolbrukere skulle ta seg inn i butikken, samt at butikken i travle perioder hadde kassepunkt også på utsiden av butikken. Butikken mente også at en rampe ved inngangspartiet ville innskrenke kjøpesenterets fellesareal, og at en slik løsning ikke ville være bedre enn den som allerede forelå.

Ombudet vurderte saken og kom fram til at det forelå diskriminering ved manglende universell utforming av inngangsparti, jf. § 9 tredje ledd.

Saksnr; 09/1379
Lovanvendelse; Likestillings – og diskrimineringsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 08.01.10:

Spørsmål om diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges andikapforbund (NHF) Trondheim av 16. juni 2009.

NHF har bedt ombudet vurdere om Walldén Moum Blomstertorget Trondheim AS (Walldén) i kjøpesenteret Trondheim Torg bryter plikten til å sikre generell tilgjengelighet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da de mener inngangspartiet til butikklokalet ikke er universelt utformet.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Walldén bryter plikten til å sikre universell utforming. Ombudet finner at inngangspartiet til Walldén er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overøving. Klagefristen er tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

NHF Trondheim har i brev til ombudet av 16. juni 2009 påklaget Walldén i Trondheim Torg sitt inngangsparti, som de mener er i strid med plikten til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.

NHF påpeker at inngangspartiet til butikken ikke er universelt utformet. Inngangspartiet kan ikke benyttes av bevegelseshemmede uten assistanse, ettersom det er fire trappetrinn opp til døren.

Walldén bestrider at de bryter plikten til å sikre universell utforming, og anfører at de tiltak de har iverksatt for å sikre tilgjengeligheten er tilstrekkelige. Walldén opplyser at butikken har utvendig ringeklokke som varsler personalet dersom noen trenger assistanse. Videre har butikken skinner som kan legges ut, slik at rullestolbrukere kan ta seg inn. I travle perioder har virksomheten også kassepunkt på utsiden av butikken. Walldén anser tiltakene for å være tilstrekkelige.

Walldén anfører at en endring i inngangspartiet vil bety at fellesarealet i kjøpesenteret innskrenkes ved at det bygges en rampe. Walldén hevder at en slik rampe ikke vil gi en bedre løsning enn den de har i dag.

Rettslig utgangspunkt

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig kan benytte disse og ha tilgang til virksomheten.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører.

Som ledd i uforholdsmessighetsvurderingen skal det etter § 9 tredje ledd særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Dersom det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å arbeide for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

Innledningsvis vil ombudet fastslå at butikkdrift er virksomhet rettet mot allmennheten. Virksomheten har derfor plikt til å sikre universell utforming av de fysiske forholdene etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd, med mindre dette medfører en uforholdsmessig byrde.

Spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om inngangspartiet tilfredsstiller kravet til universell utforming. Dersom dette ikke er tilfelle, må ombudet ta stilling til om unntaket for uforholdsmessig byrde kommer til anvendelse. Ombudet vil vurdere hvert av de nevnte forholdene separat i forhold til lovens krav.

Inngangspartiets utforming

Ombudet har fått opplyst at det er fire trappetrinn opp til inngangsdøren. Walldén viser til at plikten til tilrettelegging er ivaretatt ved at personer som ikke klarer å forsere trappen kan få kontakt med betjeningen via ringeklokke på utsiden. Butikken har skinner som betjeningen kan legge over trappen, slik at rullestolbrukere kan ta seg inn i lokalet.

Det er et vilkår for universell utforming at det er hovedløsningen som er tilrettelagt. I henhold til forarbeidene vil det være avgjørende om tilretteleggingen har et tilstrekkelig inkluderende preg, eller om det er etablert særlige løsninger for personer med nedsatt funksjonsevne (Ot.prp. nr. 44 s. 138).

Etter ombudets vurdering er ikke lovens krav til universell utforming oppfylt ved at det monteres skinner for å sikre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede etter at de har meddelt personalet at de har behov for dette. Dette utgjør en særlig løsning for personer med nedsatt funksjonsevne, som er i strid med lovens krav om at hovedløsningen skal være universelt utformet og lovens formål om inkludering.

På denne bakgrunn mener ombudet at inngangspartiet til senteret ikke oppfyller kravet til universell utforming.

Den kan imidlertid tenkes at virksomheten ikke bryter plikten til universell utforming i den tiden kassepunktet er plassert ute i fellesarealet. Dette forutsetter at vareutvalget ute i all hovedsak er sammenfallende med det som er inne i butikken.

Vurdering av uforholdsmessighetsbegrensningen

Walldén har plikt til å sørge for universell utforming av virksomheten, med mindre dette vil medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon for at utbedring vil være uforholdsmessig. Ombudet viser i denne sammenheng til brev av 7. juli 2009, hvor ombudet etterlyser slik dokumentasjon dersom Walldén vil påberope seg at det vil medføre en uforholdsmessig kostnad å sikre universell utforming.

Når det gjelder Walldéns anførsel om at en rampe som er bygget inn mot fellesarealene ikke vil innebære en bedre løsning enn den de har i dag kan ikke ombudet se at denne anførselen er underbygget.
 
På denne bakgrunn finner ombudet at det ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt for Walldén å sikre universell utforming av inngangspartiet.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Walldén Moum Blomstertorget Trondheim AS bryter plikten til å sikre generell tilgjengelighet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, ved at inngangspartiet ikke er universelt utformet.

***

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Walldén til å rette seg etter uttalelsen.

Dersom Walldén ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Nemnda kan treffe vedtak om det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Walldén ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å pålegge virksomheten en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser Walldéns tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at virksomheten i så fall angir hvilke tiltak de vil iverksette, samt når de antar tiltakene vil være gjennomført.

Frist for tilbakemelding 5. februar 2010.