Klager viste til at i tre av de minste salene må rullestolbrukere sitte på første rad, fordi inngangsdøren er plassert slik at en kommer inn ved første rad. Klager viste til at det å alltid måtte sitte på første rad er en belastning for nakke og rygg.

Ombudet fant at kinosalene i Fredrikstad kino er universelt utformet. Ombudet la vekt på at rullestolbrukere faktisk har tilgang til alle kinosalene. Ombudet uttalte at selv om plasseringen av rullestolplassene ikke er optimal i de minste salene betyr ikke dette at utformingen av salene er i strid med loven. Ombudet viser til at kravet til universell utforming ikke innebærer at en skal få velge hvor en vil sitte på en kino eller en restaurant så lenge en har en likeverdig tilgang til tjenesten som tilbys. Ombudet oppfordret likevel kinoen til å ta bort noen seter lenger bak i salen, eller å finne andre løsninger som gjør at rullestolbrukere kan sitte lenger bak i salen, også i de minste salene.

Saksnummer: 09/172
Lovanvendelse: Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven
Hele uttalelsen, datert 3.juni 2010:

Spørsmål om universell utforming av kino

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 21. januar 2010.

A mener Fredrikstad kino ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. A viser til at rullestolplassene er plassert på første rad i kinosalene. Hun mener dette er de dårligste plassene fordi en blir sittende så høyt og så nært lerretet at en får vondt i nakken.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Fredrikstad kino ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av de tre minste kinosalene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt A mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder universell utforming av kinosalene i Fredrikstad kino. Fredrikstad kinosenter ble åpnet i februar 2002, og er lokalisert sammen med byens rådhus. Fredrikstad kino har til sammen 6 kinosaler. Dette er sal 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Samtlige kinosaler har inngang i kinoens underetasje. Det går rullestolheis fra gateplan til underetasjen. Rullestolheisen er plassert like ved den vanlige trappen som fører ned til salene.

Alle salene har inngang på samme plan. Salene er imidlertid av ulik størrelse. Kundene kommer derfor inn i salene på ulike nivåer. I sal 2, 3 og 4 kommer en inn midt i salen. I sal 1, 5 og 6 kommer en inn på gulvnivå. Rullestolplassene er plassert på det nivået en kommer inn. Rullestolplassene i sal 2, 3 og 4 er plassert midt i salene. Rullestolplassene i salene 1, 5 og 6 er plassert på første rad.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at Fredrikstad kino bryter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 9 fordi rullestolplassene er på første rad i kinosalene. Organisering av inngang og kinosalene gjør at det er umulig for rullestolbrukere å få tilgang til plasser lengre bak i salen. A mener dette er de dårligste plassene i kinosalene. Hun viser til at en blir sittende så høyt og så nært lerretet at en får vondt i nakken.

Fredrikstad kino:

Fredrikstad kino har redegjort for hvordan kinoen og kinosalene er utformet. Kinoen viser til at det ikke er noen hindringer for rullestolbrukere når det gjelder å komme seg inn i kinosalene. Videre viser kinoen til at salene er av forskjellig størrelse, men har inngang på samme plan. En kommer derfor inn i salene på ulike nivåer. I sal 2, 3 og 4 kommer en inn midt i salen, mens man i sal 1, 5 og 6 kommer inn på gulvnivå. Rullestolplassene er plassert på det nivået en kommer inn. En trenger derfor ikke assistanse for å komme seg til plassene.

Kinoen erkjenner imidlertid at utformingen av de minste kinosalene medfører at rullestolplassene i sal 1, 5 og 6 er plassert på første rad, og at rullestolbrukere ikke har annet valg enn å ta i bruk disse plassene. Kinoen understreker imidlertid at rullestolbrukere har mulighet til å se filmer i sal 1, 5 og 6. Kinoen mener det ikke er i strid med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven at rullestolbrukere må sitte på første rad i disse salene. Kinoen viser til at samtlige kinosaler er THX sertifiserte. Setene har godkjent synsvinkel, riktig sikt med mer. Kinoen viser også til at kunder kan se film i sal 2, 3 og 4 fordi rullestolplassene i disse salene er plassert rundt midterste rad. Det er også sal 2, 3 og 4 de fleste besøkende benytter da dette er de største salene.

Kinoen anfører også at det er vanskelig å se hvordan en skal finne andre løsninger for rullestolplasser i de minste salene, sal 1, 5 og 6 uten å gjøre omfattende endringer i kino og rådhusbygget. Kinoen anfører at en bedret tilgjengelighet, med plasser midt i sal 1, 5 og 6 forutsetter at inngangene til salene ble flyttet. Deler av veggene må da fjernes, det må installeres rullestolheiser, samt dører i områdene hvor det i dag er vegg. Dette vil ha betydning for brannsikkerhet, rømningsveier, ventilasjonsanlegg, teknisk anlegg osv. Kinoen viser til at dette vil være et svært tidkrevende og kostbart arbeid. 
Kinoen har ikke villet be byggeier dokumentere hvorvidt ombyggingen av kinoen vil utgjøre en uforholdsmessig byrde før ombudet har vurdert hvorvidt dagens utforming er lovstridig.

Rettslig grunnlag

 Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3.  de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis slå fast at Fredrikstad kino er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kinokunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, har tilgang til virksomhetens tjenester og service. Plikten omfatter selvsagt å sikre at rullestolbrukere har tilgang til plasser i kinoens saler.

Er kinosalene i Fredrikstad kino universelt utformet?

As klage omfatter kinosalene i Fredrikstad kino. Det første ombudet må ta stilling til er om kinosalene i Fredrikstad kino tilfredsstiller kravet til universell utforming.

A har klaget på at rullestolbrukere alltid må sitte fremst i salen, og svært nært kinolerretet i Fredrikstad kino. A har ikke presisert hvilke kinosaler det er hun mener ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Når det gjelder sal 2, 3 og 4 har Fredrikstad kino redegjort for at plasseringen av salenes inngangsdør gjør at besøkende kommer inn midt i disse salene. Fordi rullestolplassene er plassert på samme nivå som inngangsdøren, er det mulig for rullestolbrukere å komme seg til plassene midt i disse salene på egenhånd. Slik ombudet ser det, har dermed rullestolbrukere tilgang til plasser midt i sal 2, 3 og 4. Ombudet forstår klagen slik at den gjelder sal 1, 5 og 6. Fredrikstad kino opplyser at rullestolplassene i disse salene er på fremste rad. Dette skyldes at inngangsdøren til salene er plassert på gulvnivå. 

Ombudet har forståelse for at det kan oppleves som en ulempe å alltid å måtte sitte på fremste rad. Å sitte så langt fremme på kino kan være en belastning for nakke, og skuldre og i forhold til lyd/støynivå. Ombudet ser likevel av Fredrikstad kinos beskrivelse av utformingen av kinosalene, at rullestolbrukere har en likeverdig tilgang til selve kinotjenesten også i sal 1, 5 og 6. Disse salene er utformet på en måte som gjør at rullestolbrukere kan komme seg inn i salene, og bort til rullestolplassene på egenhånd.  Ombudet viser til at det følger av diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 andre ledd at det er ”… virksomhetens alminnelige funksjon som skal kunne benyttes av flest mulig…”

Av lovens forarbeider følger det at

”… Med hovedløsningen mener utvalget at tilgang til et bygg skal sikres gjennom hovedinngangen. Dette innebærer at tilgangen inne i et bygg og muligheten for bruk av et produkt hovedsakelig skal være den samme for brukere med ulike forutsetninger, men uten at dette innebærer at det stilles krav om nøyaktig samme løsning… det avgjørende er at utformingen har et tilstrekkelig inkluderende preg…”, jf ot.prp. nr 44 (2007-2008) s. 138.

Her har rullestolbrukere mulighet til å ta i bruk sal 1, 5 og 6. Selv om plasseringen av rullestolplassene ikke er optimal i disse salene betyr ikke dette at utformingen av salene er i strid med loven. Ombudet viser til at kravet til universell utforming ikke innebærer at en skal få velge hvor en vil sitte på en kino eller en restaurant så lenge en har en likeverdig tilgang til tjenesten som tilbys.

Ombudet understreker også at det ikke foreligger opplysninger i saken som dokumenterer at plassene på fremste rad i sal 1, 5 og 6 er kvalitativt dårligere enn andre plasser i salene. Kinoen har vist til at alle kinoens saler er THX sertifiserte, og at samtlige plasser i salen har godkjent synsvinkel og riktig sikt. Ombudet har ikke grunn til å tro at Fredrikstad kinos opplysninger om dette ikke stemmer.

På denne bakgrunn finner ombudet at Fredrikstad kino er utformet slik at flest mulig har tilgang til virksomhetens alminnelige funksjon. Ombudet mener også at kinosalenes utforming har et tilstrekkelig inkluderende preg i henhold til lovens krav.

Konklusjon

Likestillings – og diskrimineringsombudet konkluderer med at kinosalene i Fredrikstad kino er tilgjengelige for rullestolbrukere. Fredrikstad kino handler således ikke i strid med diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

      ***

Selv om ombudet konkluderer med ikke lovbrudd oppfordrer ombudet Fredrikstad kino til å finne en løsning som gjør at rullestolbrukere, ikke alltid må sitte helt fremst i sal 1, 5 og 6. Et alternativ til dagens ordning kan være at kinoen tar bort noen av setene på rader lengre bak, dersom det er mulig for rullestolbrukere å nå disse fra salenes inngangsdør. Ombudet ber Fredrikstad kino svare på om det er mulig for kinoen å tilrettelegge for rullestolplasser i sal 1, 5 og 6 på noen rader lengre bak, eller om det bare er den fremste raden rullestolbrukere kan nå uten assistanse.  Ombudet ber eventuelt om tilbakemelding på om Fredrikstad kino ser for seg andre løsninger som gjør at rullestolbrukere ikke alltid må sitte på fremste rad på filmer som vises i sal 1, 5 og 6.

Ombudet ber om tilbakemelding fra Fredrikstad kino innen 1. august 2010.