Kvinnen mente at menighetens beslutning om å frata henne rollen som pioner hadde sammenheng med at hun hadde afroamerikansk bakgrunn, fordi beslutningen kom rett etter at hun hadde benyttet en kulturtypisk måte å hilse på. Hun mente derfor at hun var blitt diskriminert.

Menigheten mente endringen ikke hadde sammenheng med kvinnens etniske bakgrunn, men skyldtes måten hun skjøttet oppgaven som pioner på. Tilsynsmennene i menigheten hadde flere ganger tidligere forsøkt å veilede kvinnen, men uten hell. Menigheten hevdet at kvinnen flere ganger hadde såret medlemmer i menigheten. Kvinnen avviste at hun hadde mottatt slik veiledning.

Ombudet konstaterte først at kvinnens afroamerikanske bakgrunn ikke hadde vært til hinder for at hun i utgangspunktet ble ansett for å være kvalifisert til vervet. Ombudet fant heller ikke noe som støttet en påstand om at hennes kulturtypiske adferd hadde hatt betydning. Tilslutt fant ikke ombudet noe som underbygget kvinnens påstand om at etnisitet hadde påvirket menighetens beslutning om å frata henne vervet.

Ombudet kunne ikke ta stilling til kvinnens egnethet til vervet, men la til grunn at menighetens vurdering av egnethet uansett ikke hadde sammenheng med kvinnens etniske bakgrunn.

Kvinnen klaget saken inn for likestillings- og diskrimineringsnemnda. I klagesaken ønsket hun også at det skulle tas stilling til hvorvidt kjønn hadde hatt betydning for den negative behandlingen. Ombudet konstaterte i oversendelse av saken til nemnda at det heller ikke var grunn til å tro at kjønn hadde påvirket saken negativt.

Nemnda kom til samme resultat som ombudet.

Saksnummer:07/1595
Lovanvendelse: Diskrimineringloven § 4, likestillingsloven § 3
Hele uttalelsen, datert 28. 05.2010:

Uttalelse i sak om konflikt og utfrysing i trossamfunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse i e- post av 2. oktober 2007 fra NN. NN hevder at menighetens beslutning om å frata henne rollen som pioner i X skyldes hennes afroamerikanske bakgrunn, og derfor strider mot diskrimineringsloven.

Ombudet har vurdert saken og konkluderer med at X ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for vurdering inne tre uker fra mottakelse av dette brevet, se vedlagt orientering om klageadgang.

Sakens bakgrunn

NN, som har afroamerikansk bakgrunn, klaget den 2. oktober 2007 til ombudet med påstand om at hun som en følge av en kulturtypisk hilsen, hadde blitt fratatt sin status som ”pioner” i X. Rollen som ”pioner” er en respektert og ærefull rolle i menigheten som blant annet innebærer å være et forbilde for andre i menigheten. NN mente avgjørelsen skyldtes diskriminerende holdninger i menigheten.

Problemet oppsto da NN i 2007 kom i konflikt med en amerikansk veileder, YY, etter at han avviste hennes spesielle afrikanske hilsen. NN tok saken opp med ham like etterpå og oppfattet saken som løst. Hun fikk kort etter dette endret sin status fra ”pioner” til vanlig medlem i menigheten og mener det henger sammen med konflikten med YY.

X mener saken må bero på en misforståelse og at endringen overhodet ikke hadde noen sammenheng med episoden med håndhilsingen. Av 14 800 medlemmer i Norge har 500 status som ”pioner”. Flere av pionerene har afrikansk eller asiatisk bakgrunn. X understreker at diskriminering av kvinner og etniske minoriteter strider mot deres verdisyn.

X hevder videre at tilsynsmennene i den aktuelle menigheten hadde gjentatte samtaler med NN der dette var blitt forklart. Det er tilsynsmennene som avgjør hvem som skal ha status som ”pioner” i menigheten. For å være pioner i menigheten må vedkommende gjøre godt mot dem som er i menigheten og anvende Guds ords høyeste moralnormer i tale og handlinger. X hevder videre at NN har opptrådt sårende ovenfor personer i menigheten, blant annet ved å kritisere dem uten grunn. Dette er blitt tatt opp med henne, men hun kom i angrepsposisjon og har verken beklaget eller unnskyldt sin oppførsel.

X hevder at de gjorde flere forsøk på å veilede NN i perioden 2005-2007. Veiledningen gikk ut på betydningen av å tenke på hvordan andre oppfattet det NN sa, og hvordan hun kunne unngå uoverensstemmelser i menigheten. NN avviser at hun har fått slik veiledning.

Rettslig grunnlag

Diskrimineringsloven § 4 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Loven gjelder i utgangspunktet på alle samfunnsområder, jf § 3. Forbudet mot diskriminering på grunn av religion og livssyn gjelder imidlertid ikke for handlinger og aktiviteter i regi av trossamfunn, jf. § 3 første ledd 2. pkt, dersom handlingene eller aktivitetene er av betydning for gjennomføringen av religiøse formål. Diskriminerende handlinger på grunn av for eksempel etnisitet i et trossamfunn, vil imidlertid være omfattet av forbudet.

For saker som omfattes av diskrimineringsloven gjelder en regel om delt bevisbyrde, jf diskrimineringsloven § 10. En påstand om diskriminering på grunnlag av etnisitet er ikke nok i seg selv, men må støttes av  omstendigheter eller forhold i hendelsesforløpet som gir grunn til å tro at etnisitet har hatt betydning. Bevisbyrden går da over på den andre parten, som må sannsynliggjøre at etnisitet likevel ikke er årsaken til den negative behandlingen av klager.

Ombudets vurdering

NN mener at X har diskriminert henne som følge av hennes etniske bakgrunn.

Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om det er grunn til å tro at etnisitet hadde betydning for menighetens avgjørelse om å frata NN vervet som pioner.

Ombudet konstaterer innledningsvis at NNs afroamerikanske bakgrunn ikke var til hinder for at hun fikk vervet som pioner i menigheten i utgangspunktet. Videre er det opplyst at menigheten har pionerer fra rundt 20 nasjonaliteter, noe som viser at menigheten ikke på generelt grunnlag utelukker personer med annen etnisk bakgrunn til pionervervet.

Ombudet vil vurdere om det var andre forhold som hadde sammenheng med etnisitet, f. eks kulturtypisk adferd slik NN selv påstår, som kunne begrunne menighetens vurdering av at hun ikke lenger var egnet for vervet.

NN påpeker at beslutningen ble tatt kort tid etter konflikten med en av menighetens veiledere om en afroamerikansk hilsemåte og mener det var en årsakssammenheng mellom hilsingen og det at hun mistet vervet. Menigheten avviser dette og fremhever at hun i perioden 2005-2007 flere ganger ble kontaktet av tilsynsmenn som tok opp den uheldige adferden hennes med henne, men uten at væremåten hennes endret seg.

Ombudet finner ikke grunn til å tro at episoden med hilsningen har hatt betydning og vektlegger her NNs egen forklaring om at konflikten med YY løste seg kort etter en samtale med ham om saken.

Spørsmålet er deretter om det er andre forhold som gir grunn til å tro at etnisitet spilte inn da NN ble fratatt vervet. X opplyser at pionerenes oppgave er å være et godt forbilde for medlemmene i menigheten, ved at de skal anvende de høyeste tros- og moralnormer og ved at de skal veilede og støtte menighetens medlemmer som trenger det, også i religiøse spørsmål. Menigheten fremhever at NN i sin form hadde såret flere medlemmer og ikke gjort godt mot medlemmene, slik rollen som pioner tilsa. Det resulterte blant annet i at disse medlemmene ikke lenger ønsket hennes veiledning. Det er vanskelig for ombudet å ta stilling til NNs egnethet og måten hun utførte pionervervet på. Ombudet fester uansett lit til at det er disse momentene X har vektlagt, og finner at menighetenes vurderinger av egnetheten ikke kan sies å ha noen sammenheng med NNs etniske bakgrunn.

Etter en konkret vurdering av saken finner ombudet ingen holdepunkter for at NNs etniske bakgrunn spilte inn da hun ble fratatt pionervervet.

Konklusjon

X handlet ikke i strid med diskrimineringsloven § 4 da NN ble fratatt vervet som pioner i menigheten.