Merking av trapper og trappeneser varierer i meget stor grad fra stasjon til stasjon. Enkelte stasjoner har merking, men med dårlig kontrast, og mange stasjoner har ingen merking i det hele tatt. Klager mener at dette er brudd på plikten til universell utforming.

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for transportsektoren, som tar sikte på konkrete tiltak for universell utforming i planperioden 2010-2019. Universell utforming av stasjoner og holdeplasser er et av de nevnte punktene som det skal tas tak i. Mye av arbeidet med universell utforming av transportsektoren er allerede igangsatt. På bakgrunn av dette er det både praktisk umulig og uforholdsmessig å kreve at alle trapper på alle t-bane og tog stasjoner merkes umiddelbart. Ombudet konkluderte derfor med at det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å kreve universell utforming av trapper på alle stasjoner.

Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, som traff vedtak i saken 19. september 2011.

Klagen førte frem, og nemnda slo fast at Oslo T-banedrift og Jernbaneverket handlet i strid med plikten til å sikre universell utforming, dette på bakgrunn av at virksomhetene ikke redegjorde tilstrekkelig for at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å merke trapper på stasjonsområdene.

Sak: 10/180
Lovanvendelse: DTL § 9

Manglende universell utforming av trapper på T-bane og togstasjoner

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Berit Vegheim av 28. januar 2010.

Vegheim mener at de fleste trapper i tilknytning til t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi de ikke har markering av trinn eller har mangelfull markering av trinn.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Jernbaneverket og Oslo T-banedrift AS ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av trappene på stasjonene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt du mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

I e-post av 4. februar 2010 presiserer Vegheim sin klage nærmere:

• Mangelfull og manglende merking av utvendige og innvendige trapper på følgende stasjoner: Oslo S, Nationaltheatret, Skøyen og Lillestrøm.
• Belysningen på Skøyen stasjon er plassert i en høyde som blender svaksynte.

I denne saken er det to pliktsubjekter. Jernbaneverket (JBV) har ansvar for trapper på togstasjoner, og Oslo t-banedrift for trapper på t-banestasjoner.

Jernbaneverket

Jernbaneverket har i sin redegjørelse vist til forskjellige bilder av trapper som de har ansvar for, samt bilder av lysarmaturer på Skøyen stasjon. Etter nærmere befaring fra JBV viser det seg at de aktuelle trappene har varierende grad av merking fra ingenting til tydelig kontrastmerking av hver trappenese. JBV erkjenner at ingen av trappene er i henhold til de nye reglene gitt i ”NS11001 – 1:2009 Universell utforming av byggverk”. I tillegg presiserer JBV at de kun har ansvar for trappene på sjøsiden av Oslo S.

JBV anfører at de har en overordnet målsetting om å legge til rette etter prinsippene om universell utforming i tråd med regjeringens Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. JBV anfører at de tar sikte på en systematisk og gradvis utvikling over tid. Dette vil omfatte tilgjengelighet for bevegelseshemmede, nødvendige tiltak for blinde, svaksynte, døve og hørselshemmede gjennom forbedring av informasjonssystemet og anlegg av ledelinjer, samt nødvendig varselmerking. JBV påpeker at tempoet i dette forbedringsarbeidet er avhengig av de årlige budsjetter.

I tillegg viser JBV til at de nylig har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på ledelinjer på de enkelte stasjoner, her deltar personer fra blant annet Norges Blindeforbund. I denne sammenheng vil også merking av trapper bli tatt med.

I forbindelse med belysning på Skøyen stasjon, erkjenner JBV at lysarmaturer festet på veggen i gangkulverten er sjenerende for flere enn svaksynte. Her vil det bli iverksatt utskiftning av armaturer.

Oslo t-banedrift AS

Oslo t-banedrift AS anfører at de er opptatt av å legge forholdene til rette, slik at alle skal kunne reise trygt og sikkert med t-banen. De viser til at det imidlertid er utfordrende og kostnadskrevende å heve 60 årenes standard til å møte dagens krav.

Oslo t-banedrift AS erkjenner at merking av trappeneser har vært et forsømt område. De har tidligere forsøkt med gul markeringstape, men dette var bare delvis vellykket, da tapen faller av etter en stund på grunn av dårlige klistreegenskaper på materialet trappene er laget av.

Det har vært forsøkt med økt belysning som kompensasjon for manglende merking av trapper, i tillegg har Oslo t-banedrift prioritert å legge tektyl merking langs plattformkant for å hindre ulykker, både ved fare for fall og for å hindre mulig sammenstøt med t-banen. Videre anfører de at dette er en selvfølge ved nybygging og opprusting av stasjoner, som eksempel stasjonene langs Groruddalen og de nye stasjonene langs Kolsåsbanen.

Oslo t-banedrift påpeker at behovene er mange og etterslepet er stort, men de har bedt om at merking av trapper kommer på budsjettet for 2011.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ombudets vurdering

Ombudet bygger sin uttalelse på klagers redegjørelse for sakens forhold, Oslo t-banedrift AS og JBVs redegjørelse i saken, og opplysninger i regjeringens handlingsplan for universell utforming av transportmidler.

Regjeringen legger i St.meld. nr. 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010-2019, frem sine mål og strategier for transportpolitikken de neste 10 år. Med utgangspunkt i dette arbeidet skal transportsystemet tilrettelegges slik at flest mulig sikres en god mobilitet uten behov for tilpassing, og at man i størst mulig grad unngår individuelle spesialløsninger.

JBV er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medfølgende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er t-bane og togstasjonene universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om t-bane og togstasjonene tilfredsstiller kravet til universell utforming. Oslo t-banedrift viser til at det er meget varierende hvor gamle de enkelte stasjoner er, mange stasjoner har fremdeles standard fra 60 årene. I tillegg fremkommer det av Nasjonal transportplan (kap. 13.3) at det er om lag 360 jernbanestasjoner med persontrafikk i bruk i Norge i dag. Stasjoner, holdeplasser og publikumsarenaer, herunder trapper, har varierende standard og tilstand. Mange eldre stasjoner har for korte, lave eller smale plattformer i forhold til standard og regelverk for bygging av nye stasjoner.

Dermed vil t-bane og togstasjonene, særlig trapper og merkingen av disse, per i dag ikke være god nok for personer med nedsatt funksjonsevne og heller ikke i tråd med standarden universell utforming.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må derfor vurdere om Oslo t-banedrift AS og JBV har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av alle t-bane og togstasjoner på nåværende tidspunkt.

JBV erkjenner at belysningen på Skøyen stasjon er blendende, ikke bare for personer med nedsatt synsevne, men også for andre. JBV viser her til at det vil bli iverksatt tiltak. Ombudet legger til grunn at JBV vil snarlig iverksette utbytting av lysarmaturene, og i det følgende vil ombudet avgrense sin vurdering av krav til universell utforming til bare å omfatte trapper i tilknytning til stasjonsområdene og merking av disse.

For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis påpeke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.

Av transportplanen fremgår det også at det er utarbeidet overordnede mål og prinsipper og konkrete standarder for universell utforming av rutegående trafikk og adkomsten til stasjoner/ holdeplasser. Samtidig er det etablert arenaer for samhandling og etablering av verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har vært lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For å kunne imøtekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene, ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med å oppnå standarden universell utforming i transportsektoren, noe som nødvendigvis vil ta noe tid.

I den sammenheng anfører JBV at de har en overordnet målsetting om å legge til rette for og utvikle infrastrukturen etter prinsippene om universell utforming i tråd med regjeringens handlingsplan. JBV har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en langsiktig plan som innebærer at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn ved planlegging, prosjektering og bygging av ny stasjonsinfrastruktur. For oppgradering av eksisterende stasjoner legges det i JBVs plan opp til en langsiktig innsats hvor man først tar sikte på å oppgradere tilgjengelighet for alle ved at minst en adkomstvei til plattformen er tilgjengelig, for deretter å oppgradere til full universell utforming.

I Nasjonal transportplan vises det også til mer konkrete tiltak for arbeidet med universell utforming. Innsatsen vil primært bli satt inn der hvor tiltakene når frem til flest mulig reisende og nytten derfor er størst. Knutepunktstasjoner i trianglet Lillehammer/ Skien/ Halden har høyest prioritet, deretter kommer øvrige stasjoner i trianglet med årsdøgntrafikk på mer enn 1000 reisende. Deretter følger knutepunktstasjoner og endestasjoner i det øvrige nettet. Regjeringen har innenfor planrammen satt av 3 470 millioner kroner til programområdet stasjoner og knutepunkter i 10-årsperioden.

Oslo T-banedrift AS viser også til at de allerede har igangsatt tiltak, noe av dette har riktignok vært mislykket, blant annet i form av økt belysning på trappeområder og gul markeringstape på trappeneser som faller av. De viser til at på grunn av stor etterslep og mange behov å ivareta, samt manglende midler, så har de prioritert de viktigste tiltakene først. Merking av plattformkant for å hindre ulykker har vært høyt prioritert.

På bakgrunn av dette mener ombudet at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å universelt utforme alle t-bane og tog stasjoner i løpet av kort tid. For å oppnå et universelt utformet transportsystem og infrastruktur kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som er anslått til et tidsperspektiv på 10 år. I denne perioden vil reisende med nedsatt funksjonsevne fortsatt oppleve hindringer og ulemper ved reise med kollektivtransport. De stilles derfor dårligere enn andre reisende. Ulempene vil etter hvert bli mindre. Som det fremgår ovenfor så er arbeidet med universell utforming av stasjoner godt i gang. Det er satt opp konkrete tiltak, prioriteringer og strategi for dette arbeidet, som eksempel prioritering av de mest trafikkerte stasjoner, nedsettelse av utvalg for å arbeide med disse spørsmål osv.

Ombudet mener at planperioden har et langt tidsperspektiv, som i de kommende år nødvendigvis vil innebære ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. På den annen side vil et helhetlig universelt utformet transportsystem være å foretrekke fremfor mange forskjellige individuelle spesialløsninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne være brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppnår universell utforming er det imidlertid viktig at både JBV og Oslo t-banedrift AS etablerer ordninger og tilrettelegger så langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Jernbanverket og Oslo t-banedrift AS ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, da det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å universelt utforme alle t-bane og tog stasjoner.

***

Ombudet ber Jernbaneverket om tilbakemelding for arbeidet med og tidsperspektivet for skifte av lysarmaturer på Skøyen stasjon.