Ombudet konkluderte med at virksomheten ikke brøt diskriminerings- og tilgjengelighetslovens krav til universell utforming.

Ombudet mottok klage på at en dame og herrefrisør i Oslo hadde et høyt trappetrinn i inngangspartiet, noe som begrenser tilgjengeligheten for rullestolbrukere. Frisøren har løse skinner, som legges ut og festes til trappetrinnet ved behov, slik at rullestolbrukere kan komme inn i lokalet.

Ved forespørsel til Samferdselsetaten fikk ombudet opplyst at det ikke gis dispensasjon til å bygge rampe når gjenværende bredde på fortau er mindre enn to meter, slik som i dette tilfellet.

Saksnummer: 09/1954
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Ombudets uttalelse av 14.10.2010

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Segura frisør har lokaler i Vidars gate 13 B i Oslo. For å komme inn må kunder forsere har et høyt trappetrinn i inngangspartiet, noe som begrenser tilgjengeligheten for personer i rullestol. Frisøren har imidlertid løse skinner som legges ut ved behov.

Ombudet har på forespørsel til Oslo kommune Samferdselsetaten fått en redegjørelse om krav til fri bredde på fortau avog hensynet til fremkommelighet. Samferdselsetaten opplyser i brev av 10. september 2010 at de normalt ikke ønsker at det etableres faste installasjoner på regulert fortau. Av tilgjengelighetshensyn, da spesielt med tanke på synshemmede, mener etaten at en rampe kan fremstå som en fysisk hindring, samtidig som den kan presse fotgjengere ut i kjørebanen. Samferdselsetaten opplyser videre at de kan gi dispensasjon for bygging av ramper, når gjenværende bredde på fortau er 2,5 – 2 meter.

Partenes syn på saken

Mari StorsteinI klagen fremgår dethevder at Segura frisør har ett trappetrinn i inngangspartiet., og dermed blir personer med nedsatt bevegelsesevne hindret i å få tilgang til lokalet Det er i utgangspunktet i strid med prinsippet om universell utforming.

I sin redegjørelse viser Segura viser til Norsk Standards (NS-11001 – 1.2009) retningslinjer for utforming av ramper, om at det skal være et hinderfritt areal på 160 x* 160 centimeter før og etter rampen. Segura hevder videre at han i telefonsamtale med Bente Fresvik i sSamferdselsetaten har fått opplyst at det skal være minimum 2 meters bredde igjen av fortauet etter bygging av rampe. Segura viser til at fortauet utenfor frisørsalongen er 170 centimeter bredt, og dermed vil det ikke være mulig å få godkjent og bygd en rampe der.

For å sikre tilgjengelighet for rullestolsbrukere viser har Segura videre til at de haranskaffet løse skinner som kan legges ut ved behov. Skinnene kan festes forsvarlig til trappetrinnet og de kan fjernes enkelt. Segura viser også til bilder vedlagt redegjørelsen. Han hevder videre hevder at innretningen kan bli glatt og farlig, dersom den ligger ute om vinteren, og at det er grunnen til at de bare benyttes ved behov.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer med tiltak som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Fordi Segura henvender seg til kunder i sin alminnelighetfrisør er den en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge inngangsparti og de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av kundene allmennheten (kunder eller besøkende) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, kan få vil ha tilgang til virksomhetens lokaler.

Er Segura frisør universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Segura frisør tilfredsstiller kravet til universell utforming. I inngangspartiet til lokalet er det ett trappetrinn., Een slik utforming begrenser tilgjengelighetenfor personer med nedsatt bevegelsesevne, og vil følgelig ikke være i tråd med standarden universell utforming.

Virksomheten viser til at de har skinner som kan legges ut ved behov. Dette er skinner som ikke kan ligge ute permanent på grunn av da kan bli glatte ved regn og snø. En slik særløsning er ikke i tråd med kravene til en universelt utformet løsning. Hovedløsningen skal være universelt utformet. Løsninger hvor innretninger legges ut ved behov, slik som her, godtas ikke. Deltasenteret har definert universell utforming slik:

 ”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik  måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig,  uten behov for tilpassing og en spesiell utforming”.

Segura frisør oppfyller derfor ikke kravene til universell utforming.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av inngangspartiet til Segura frisør. Det er Segura frisør som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre inngangspartiet universelt utformet.

Plikten til universell utforming gjelder med mindre de tiltakene som må gjennomføres er vil væreen uforholdsmessig byrde for virksomheten. I denne vurderingen kan det blant annet legges vekt på kostnader ved utbedringen og vernehensyn. Det er innehaver av virksomheten som må dokumentere at det foreligger omstendigheter som vil innebære er en uforholdsmessig byrde for virksomheten å foreta de nødvendige utbedringer.

I denne saken vil retningslinjer og krav til utforming av rampe, og sSamferdselsetatens praksis om ikke å gi dispensasjon for å bygge rampe på fortau som har mindre enn 2 meter i gjenværende fortausbredde, gjøre det umulig å bygge rampe utenfor Segura frisør.

Konklusjon

Segura frisør bryter ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi universell utforming av inngangspartiet til frisørlokalet ikke lar seg gjennomføre.

***
Ombudet ser imidlertid grunn til å påpeke at dersom selv om det på nåværende tidspunkt er uforholdsmessig byrdefullt eller umulig for en virksomhet å sikre universell utforming, så vil det ikke si at virksomheten er unntatt fra plikten til universell utforming for all fremtid. For det første må virksomheten uansett sikre best mulig tilgjengelighet til sine lokaler, for eksempel ved hjelp av løse skinner.

For det andre må virksomheten vurdere mulighetene til å flytte til mer egnede lokaler, dette vil for eksempel gjøre seg gjeldende ved utløp og fornyelse av leiekontrakt. Ombudet vil derfor kunne vurdere på ny om Segura frisør tilfredsstiller kravene til universell utforming.