De har heller ikke tilgang til HC-toalettet. Ombudet mente restauranten ikke hadde sannsynliggjort at det ville være en uforholdsmessig byrde å utbedre restauranten. I etterkant av ombudets første uttalelse, har restauranten lagt frem kostnadsoverslag fra tømrer, som viser at utbygging, og universell utforming av lokalet, vil være svært kostbart. Det er tale om kostnader i millionklassen. Restauranten har også lagt frem regnskap som viser at restauranten hadde underskudd forrige år.

Ombudet omgjør derfor sin første konklusjon, og finner at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for en privat restaurant, som Østmarksetra, å gjøre restauranten universelt utformet på nåværende tidspunkt. Ombudet presiserte imidlertid at dette ikke betyr at restauranten ikke må gjøre noe som helst. Restauranten bør vurdere hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre, slik at også rullestolbrukere kan besøke restauranten.

Saksnummer: 10/627
Lov: DTL § 9
Dato: 17. november 2010

OMGJØRING AV OMBUDETS UTTALELSE - SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV SELSKAPSLOKALE

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til uttalelse av 27. september 2010 om manglende universell utforming av Østmarkseteren restaurant.

Ombudet konkluderte med at Østmarkseteren restaurant bryter plikten til universell utforming, fordi restauranten ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere og bevegelseshemmede, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) § 9 tredje ledd.

I brev av 19. oktober 2010 klaget Østmarkseteren restaurant på ombudets uttalelse. Restauranten var enig i at lokalene ikke er universelt utformet. Restauranten mente imidlertid at det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt for restauranten å utbedre lokalene.

Etter en ny vurdering konkluderer ombudet med at uttalelsen av 27. september 2010 omgjøres, og at Østmarkseteren restaurant på nåværende tidspunkt ikke bryter plikten til universell utforming i DTL. Uttalelsen kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Se vedlagte orientering

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Østmarkseteren restaurant er et enkeltpersonforetak, eiet og drevet av en privatperson som overtok driften etter sin far i 1978. Restauranten holder til i en bygning fra 1926. Bygget er i klassisk nasjonalromantisk stilart i tømmer og med kjellermurer i granitt. Driften av restauranten er innrettet mot drift som selskapslokaler, det vil si forhåndsbestilte selskaper til møter, seminarer og lukkede selskaper. Stedet er ikke åpent for tilfeldige spisegjester. Restauranten har tre forskjellige innganger (to på byggets forside og en på hagesiden) Disse inngangene er ikke trinnfri, og tilgjengelighet for rullestolbrukere ville forutsatt tre ramper. Toalettene er lokalisert i kjeller/underetasje. Det er ikke HC-toalett i bygget, og heller ikke installert heis.

Ombudet konkluderte med at restauranten ikke var universelt utformet. Ombudet fant også at restauranten ikke hadde sannsynliggjort at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre restauranten.

Østmarkseteren restaurant har påklaget ombudets konklusjon med følgende begrunnelse: Det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde å utbedre restauranten til å bli universelt utformet. Rent bygningsteknisk, driftsmessig, arkitektonisk og ut fra generelle bevaringshensyn er det vanskelig og åpenbart svært kostbart å tilpasse bygningen og dagens drift til krav om universell utforming. Selv om bygningen ikke er vernet, har bygningen en særpreget og stiltypisk arkitektur. Ombygging av inngangsparti med rampe, vil lett kunne innebære et uheldig stilbrudd. Bygningens spesielle arkitektur og egenart tilsier varsomhet med bygningsmessige inngrep. Dette skyldes konstruksjon med tømmer i vegger, og 40 cm tykke kjellermurer i granitt. Utvidelse og ombygning av eksisterende toaletter i kjeller vil være teknisk krevende pga de tykke murene. En alternativ bygging av nytt HC-toalett i kjellerarealet er teknisk mulig, men kostbart.

Restauranten har fått utarbeidet et kostnadsoverslag av sakkyndig tømrermester, Nils Jørgen Bjønnes. Overslaget viser at utbedring av inngangspartiene vil komme på 720 000 kroner. I tillegg kommer nødvendige tilpasninger av trappeløpene, og installasjon av rullestolheiser. Kostnadsoverslaget viser at antydet pris på bygging av nytt HC-toalett i kjeller vil komme på 490 000 kroner.

Restauranten anfører at restauranten ikke har råd til å gjennomføre disse tiltakene nå. Restauranten har lagt frem årsregnskap for de tre siste driftsår. Det vises til at restauranten har en negativ egenkapital på kr. 2. 000.000. Det påpekes også at enhver mer omfattende ombygning vil innebære betydelige driftstap ved stengning av driften i byggeperioden, med konsekvenser for restaurantens økonomi.

Til slutt anfører restauranten at en tilrettelegging vil ha liten effekt fordi restauranten utelukkende fungerer som selskapslokale til lukkede selskaper, som bookes på forhånd.. Følgelig mener restauranten at en tilrettelegging av lokalene, vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf DTL § 9 tredje ledd.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr.

DTL § 9 fastslår at det ikke regnes som diskriminering når ”virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming”

Ombudets vurdering

Restauranten er enig med ombudet i at lokalene ikke er universelt utformet.

Spørsmålet som ombudet finner grunn til å vurdere på ny i denne omgjøringen, er om det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for Østmarkseteren restaurant å utbedre lokalene på nåværende tidspunkt.

I vurderingen av om det er uforholdsmessig å kreve tilrettelegging skal det legges vekt på bl.a. tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

I sin tidligere uttalelse av 27. september 2010, la ombudet til grunn at det ikke ville være uforholdsmessig byrdefullt for Østmarkseteren å utbedre restaurantlokalene. Det avgjørende for ombudet var at restauranten ikke hadde lagt frem dokumentasjon som underbygget påstandene om uforholdsmessig byrde.

I klagen på ombudets uttalelse anfører restauranten at det bør legges vekt på at restauranten utelukkende drives som selskapslokale til forhåndsbestilte grupper, slik at graden av faktisk diskriminering for publikum vil være svært liten. Dette er en anførsel ombudet ikke er enig i. DTLs formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf DTL § 1. I kravet til universell utforming ligger det at også rullestolbrukere skal ha mulighet til å komme seg inn på Østmarkseteren restaurant, og ta i bruk restauranten på lik linje med andre. Slik det er nå, vil rullestolbrukere ikke ha mulighet til dette. Effekten av at restauranten gjøres tilgjengelig, vil være at også rullestolbrukere kan arrangere lukkede selskaper i restauranten. Effekten av utbedring vil således være stor.

Restauranten har imidlertid også anført at å gjøre restauranten universelt utformet, vil innebære så store arbeider, og være så kostbart, at dette er noe restauranten ikke har råd til på nåværende tidspunkt. I sin klage på uttalelsen har restauranten omsider lagt frem kostnadsoverslag utarbeidet av tømrer, samt årsregnskap for de tre siste år.

Østmarkseteren restaurant er en eldre bygning, som er bygget etter en bestemt arkitektur. Det er tømmer i vegger, og kjellermurer i granitt. Ombudet ser at det vil kreve omfattende arbeid å utbedre inngangspartiene til bygningen, samt bygge HC-toalett i kjelleren som er tilgjengelig for rullestolbrukere. For at rullestolbrukere skal ha tilgang til toalettene i kjelleren, må trappeløpene bygges om, og det må installeres trappeheiser. At dette vil bli kostbart fremgår av kostnadsoverslaget fra tømrer Nils- Jørgen Bjønnes. Det er tale om et arbeid i millionklassen.

Restaurantens fremlagte årsregnskaper viser også at virksomhetens overskudd har falt fra 1,166937 kr i 2007 til 592 039 kr i 2009. Da virksomheten har dokumentert at lønnsomheten av virksomheten har gått nedover de tre siste år, mener ombudet at en utbedringskostnad på over 1 mill kroner vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten på nåværende tidspunkt.

Konklusjon

Ombudet omgjør derfor sin uttalelse av 27. september 2010, og konkluderer med at Østmarkseteren restaurant ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, grunnet manglende utbedring av virksomhetens lokaler.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet er av den oppfatning at for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne, herunder bevegelsesevne, skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre, herunder deltakelse i arbeidsliv og andre sosiale aktiviteter, så er det viktig at alle har tilgang til tilbud som restauranter, barer og kafeer.

Selv om ombudet på nåværende tidspunkt mener det vil være uforholdsmessig byrdefullt for restauranten å gjøre store kostnadskrevende utbedringer, er ikke virksomheten dermed unntatt fra å gjøre noe som helst. Virksomheten har plikt til å sikre tilgjengelighet på best mulig måte. Ombudet oppfordrer også virksomheten til fortløpende å vurdere hvilke tiltak det er mulig for virksomheten å gjøre basert på økonomi og ressurser.

Ombudet ønsker tilbakemelding fra Østmarkseteren restaurant på hvordan virksomheten tenker å sikre tilgjengelighet i restauranten i dag, når det er uforholdsmessig å kreve universell utforming nå. Finnes det andre løsninger enn løsningen med de mobile rampene som legges ut? Ombudet ber om tilbakemelding innen 12. desember 2010.

Ombudets tidligere uttalelse:

Spørsmål om universell utforming av restaurant

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. august 2010.

Klager mener Østmarkseteren restaurant ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi inngangspartiet ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere, og det ikke finnes HC-toalett i lokalet.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Østmarkseteren restaurant bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering , jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Østmarkseteren restaurant   mottar ombudets brev, se vedlagte orientering

Sakens bakgrunn

Østmarkseteren restaurant ligger i en gammel bygning fra 1926 bygget av Oslo/Aker kommune. Toalett og garderobeforhold ble før overtagelsen modernisert og utbedret av Oslo kommune, men det ble ikke bygget HC-toalett. Restaurantens inngangsparti består av en trapp med fire trappetrinn. Restauranten skaffet mobile ramper/skinner for ti år siden. Disse legges ut til rullestolbrukere ved behov.

Klager hevder at det ikke er mulig å komme inn i restaurantens lokaler uten bistand grunnet manglende rampe. Klager viser også til at det ikke finnes HC-toalett i lokalene. På bakgrunn av dette mener klager ledels at restauranten bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Østmarkseteren restaurant finner klagen uberettiget, og mener klager burde tatt dette opp med personalet, i stedet for å klage til ombudet. Restauranten erkjenner at det ikke finnes HC-toalett i lokalene. Ledelsen ved restauranten viser til at det er  toalett og garderobe er i første etasje.Dette kan nås gjennom egen inngang, og kan også brukes av rullestolbrukere.

Når det gjelder inngangspartiet viser restauranten til at den har mobile ramper/skinner, som legges ut ved behov. Skinnene ble anskaffet for ti år siden, og brukes fortsatt. Restauranten viser til at stedet har blitt brukt av rullestolbrukere i alle år, og at det aldri er kommet negative tilbakemeldinger på stedet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Østmarkseteren restaurant skal sørge for at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av kundene på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens lokaler. Denne plikten består helt klart i å ha et inngangsparti, som rullestolbrukere kan komme seg inn på egenhånd, samt montering av HC-toalett.

Er Østmarkseteren restaurant universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Østmarkseteren tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet har mottatt fotografier av restaurantens inngangsparti, som viser at trappen er bratt, med fire trappetrinn. Slik trappen fremstår i dag, vil det være umulig for rullestolbrukere å ta seg inn i lokalet på egenhånd. Restauranten har vist til at den legger ut skinnene ved behov, og at dette har fungert helt fint, så langt.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i sak 09/376 slått fast at adkomst via trapper ikke anses som universell utforming. Et inngangsparti med en trapp som er for høy til at rullestolsbrukere kan komme inn, vil følgelig ikke være i tråd med standarden universell utforming

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til universell utforming at en virksomhet er tilgjengelig. Plikten til universell utforming innebærer at det etableres en inkluderende løsning, som ikke bærer preg av en særløsning for en bestemt gruppe. Det er hovedløsningen som skal tilrettelegges.
Ombudet vil understreke at løsninger hvor betjeningen må tilkalles for at en rullestolsbruker kan komme inn i lokalet, og hvor stigningsgraden er så høy at man må ha hjelp, ikke er å anse som universell utforming.

Det ligger i prinsippet om universell utforming at løsningene som tilbys skal være faste fysisk innretninger som ikke krever bistand i noen form. Dette for å unngå stigmatisering og følelsen av å være til bry. I det konkrete tilfellet er det etablert en løsning som fremstår som en særløsning for en bestemt kundegruppe. Ombudet kan heller ikke se at tilretteleggingen med en mobil rampe oppfyller standarder for universell utforming verken når det gjelder stigningsgrad, håndlister, bredde og manøvreringsplass foran døren. Løsningen med mobil rampe er derfor ikke en universelt utformet løsning etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Det finnes retningslinjer for hva som kan anses som universell utforming. I § 10-32 i ”Veiledning til teknisk forskrift 1997” (4. utgave mars 2007) fastsettes krav til HC-toalett:

”I arbeidsbygning og publikumsbygning med toalett skal minst ett toalett være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.
[…]
Toalett med fri sideplass for rullestolbruker på begge sider må ha minstemål
på 2 200 mm x 2 250 mm hvis det er ett toalett. Minstemålet er 1 800 mm x 2
250 mm dersom det er to i nærheten av hverandre.
[…]
Handikaptoalett skal være tydelig merket med symbol.”

Det er ikke bygget HC-toalett på restauranten. Ombudet finner derfor at Østmarkseteren restaurant ikke er universelt utformet.

Østmarkseteren restaurant har på helt generell basis avvist klagen som uberettiget, og har ikke anført at ombygging av inngangsparti, samt bygging av HC-toalett vil være uforholdsmessig byrdefullt for restauranten å gjennomføre. Ombudet går derfor ikke nærmere inn på dette.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Østmarkseteren restaurant bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Østmarkseteren restaurant til å bygge om inngangspartiet, slik at det er mulig for rullestolbrukere å komme inn i lokalet på egenhånd. Slik ombudet ser det, kan dette gjøres ved å montere en lengre rampe med gelender, eller å bygge om inngangspartiet på en annen måte. Ombudet oppfordrer også restauranten til å bygge HC-toalett tilknyttet restauranten.

***

Dersom Østmarkseteren restaurant ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Østmarkseteren restaurant ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.