Norges Handikapforbund (NHF) hevdet at flere forhold ved Hitra rådhus innebar brudd på den lovpålagte plikten til universell utforming.

Det ble hevdet at rampen ved inngangspartiet er for bratt, noe Hitra kommune avviste. Ombudet kom fram til at rampen uansett ligger svært nært opp til lovens krav (må ikke være brattere enn 1:12), og konkluderte med at dette ikke innebar et brudd på plikten.

Videre påpekte NHF at rampen manglet gelender som kunne nåes av personer sittende i rullestol. Kommunen bekreftet at dette var tilfelle, og ombudet kom fram til at det forelå lovbrudd.

NHF hevdet også at rådhuset mangler både handikaptoalett og heis til annen etasje. Også disse forholdene ble bekreftet av kommunen.

Kommunen har opplyst om at det planlegges en renovering av rådhuset. Det vises i den sammenheng til at installering av heis kan bli kostbart. Det er likevel ikke hevdet eller dokumentert at kostnadene ved å utbedre manglene i rådhuset vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen.

Ombudet konkluderte på bakgrunn av dette med at det forelå brudd på plikten til universell utforming.

Saksnr; 09/432
Lovanvendelse; Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Dato; 09.03.2010

Uttalelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund ved Frode Hermansen av 18. februar 2009.

Hermansen mener Hitra rådhus ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi rampen til inngangen er for bratt, samt at den mangler gelender som kan nåes sittende i rullestol. I tillegg er det ikke handicaptoalett eller heis i rådhuset.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Hitra kommune bryter plikten til å sikre universell utforming av rådhuset, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Hitra kommune mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Norges Handikapforbund Frøya og Hitra ved Frode Hermansen har i skriftlig redegjørelse til ombudet klaget på følgende forhold ved Hitra rådhus:

• Rampen til hovedinngangen har stigningsgrad 1:11
• Rampen mangler gelender som kan nås sittende i rullestol
• Rådhuset har ikke handikaptoalett
• Rådhuset har ikke heis til andre etasje

Hermansen mener dette er i strid med kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Hitra kommune ved driftssjef Arvid Hammernes har i svarbrev til ombudet vedgått at Hitra rådhus ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Han skriver at rampen har en stigningsgrad på 1:12, at den mangler gelender, samt at rådhuset ikke har handicaptoalett eller heis.

Hammernes viser til at det er påbegynt et renoveringsprosjekt av rådhuset hvor handicaptoaletter og heis vil kunne inngå. Det sies ingenting om rampen er planlagt utbedret. Det oppgis ikke noen tidsramme for ombyggingen, men at det tas sikte på å ha planleggingen ferdig i løpet av dette året 2009.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3. Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten, skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig kan benytte disse. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Hitra rådhus er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

I dette tilfellet vil kravet til universell utforming derfor omfatte både inngangspartiet og toalettene. Også bygningens andre etasje omfattes av plikten til universell utforming dersom denne benyttes til tjenester rettet mot publikum.

Er Hitra rådhus universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Hitra rådhus tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Det er enighet mellom partene om at Hitra rådhus ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er erkjent av Hitra kommune, og således enighet mellom partene om, at rampen mangler gelender som kan nås for rullestolbrukere, at rådhuset mangler handikaptoalett, og at rådhuset mangler heis til andre etasje.

Når det gjelder rampen, er det uenighet mellom partene om stigningsgraden på rampen er 1:11 eller 1:12. Det følger av Veileder til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) s. 123 at ramper ikke skal være brattere enn stigningsgrad 1:12. 

Hermansen hevder at rampen har en stigningsgrad på 1: 11. Hitra kommune viser til en utregning av forholdet mellom høydeforskjellen rampen skal utligne og rampens lengde, og konkluderer med at stigningsgraden er tilnærmet 1: 12.

Ombudet finner at stigningsgraden uansett ligger svært tett opp til kravet etter TEK, og legger derfor til grunn at rampens stigningsgrad ikke er i strid med loven. Ombudet viser til at det følger av § 9 femte ledd at det ikke regnes som diskriminering dersom virksomheten oppfyller bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.

Vil det være en uforholdsmessig byrde å pålegge kommunen krav om universell utforming?

Det er virksomheten som må sannsynliggjøre at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av lokalene. Det er ikke anført av kommunen at det vil være en uforholdsmessig byrde å sørge for universell utforming av Hitra rådhus. Kommunen har heller ikke lagt frem dokumentasjon som skulle tilsi at det er uforholdsmessig.

Hitra kommune har opplyst at det er planlagt et renoveringsprosjekt av rådhuset, og det vises til at bygging av heis kan bli kostnadskrevende. Hitra kommune har likevel ikke, slik ombudet forstår, hevdet at kostnaden ved å bygge heis vil være uforholdsmessig byrdefull.

Hitra kommune har heller ikke gitt ytterligere informasjon til ombudet om renoveringen og kostnadene forbundet med dette, selv etter to purringer fra ombudet i brev av 8. juli 2009 og 4. januar 2010.

Hitra kommune har derfor ikke sannsynliggjort at det vil være en uforholdsmessig byrde å oppfylle diskriminerings- og tilgjengelighetslovens krav til universell utforming.

Konklusjon

Hitra kommune handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 ved at Hitra rådhus ikke er universelt utformet. Rådhuset mangler heis og handikaptoalett, og rampen ved inngangspartiet har ikke gelender som kan nås for rullestolbrukere.  Ombudet ber Hitra kommune om en tilbakemelding om kommunens plan for renoveringsprosjektet, samt når arbeidene forventes å være ferdigstilte. Ombudet ber om slik tilbakemelding innen 1. mai 2010.

****
Dersom Hitra kommune ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Hitra kommune ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.