Ombudet fant at skytterlaget er en virksomhet rettet mot allmennheten, jf DTL § 9. Ombudet understreket at selv om skytterhuset som hovedregel bare brukes av en avgrenset gruppe, skytterlagets medlemmer, er det fritt for hvem som helst å melde seg inn i skytterlaget.

Det var ikke tvilsomt at skytterhuset ikke var universelt utformet. Ombudet fant likevel at skytterlaget ikke bryter plikten til universell utforming fordi skytterlaget hadde sannsynliggjort at det ville være uforholdsmessig å utbedre skytterhuset. Skytterlaget hadde blant annet lagt frem årsregnskap som viste at laget gikk i minus, samt kostnadsoverslag fra tømrer.

Saksnummer: 09/1549
Lovanvendelse: Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven
Hele uttalelsen, datert 4. juni 2010:

Spørsmål om universell utforming av skytterhus

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 18. juni 2009.

A mener skytterhuset til B skytterlag ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi han ikke kommer seg inn med rullestol i skytterhuset, og fordi det ikke finnes handikaptoalett i lokalet.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at B skytterlag ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler i C, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd. Det avgjørende i ombudets konklusjon er at ombudet mener skytterlaget har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for skytterlaget å gjøre skytterhuset universelt utformet på nåværende tidspunkt.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt A mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om universell utforming av skytterhuset til B skytterlag i C. Skytterhuset, som er bygget i 1970, brukes primært som forsamlingshus for Skytterlaget. Partene er enige om de fysiske forholdene ved skytterhuset. Skytterhuset har et inngangsparti med trapp. Rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede må hjelpes inn i huset. Huset har ikke handikaptoalett.

Laget har årlig to faste skytterstevner. Det arrangeres også stevner ca hvert femte år hvor det er adgang for publikum.

Skytterhuset leies også ut til konfirmasjoner og åremålsdager. Videre brukes huset som overnatting for pilegrimer til Nidaros. Huset er også blitt leid ut til et lokalt idrettslag i forbindelse med arrangering av skirenn.

B skytterlag er medlem av Det frivillige Skyttervesen (DFS). Organisasjonen har på vegne av sine medlemmer prinsipiell interesse i sakens utfall.

Partenes syn på saken

A:

A viser til at han ikke kommer seg inn i skytterhuset til B skytterlag med rullestol. Det finnes heller ikke handikaptoalett i skytterhuset. A mener derfor at B skytterlag bryter diskriminerings - og tilgjengelighetsloven ved ikke å utbedre skytterhuset.

B skytterlag:

B skytterlag erkjenner at skytterhuset ikke er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Skytterlaget bekrefter for ombudet at inngangspartiet består av en trapp. Det er også riktig at det ikke finnes HC-toalett i huset.

Det anføres at skytterlaget ikke er omfattet av plikten til universell utforming, fordi det ikke dreier seg om en ”virksomhet rettet mot allmennheten”.

Skytterlaget viser til at lovens forarbeider er uklare når det gjelder hvem som skal være pliktsubjekt etter plikten til universell utforming. Mens butikker, transportmidler og restauranter etter forarbeidene omfattes av lovens krav, gjelder dette ikke borettslag, sameier og arbeidsplasser. Hvorvidt foreninger er ment å omfattes av plikten er i følge skytterlaget ikke nevnt i forarbeidene.

Skytterlaget opplyser at skytterhuset først og fremst er et forsamlingshus for medlemmene i skytterlaget, og at dette brukes som et vanlig klubbhus. Skytterlaget mener at foreningens egne medlemmer ikke kan regnes som ”allmennheten”.
 
Alle norske statsborgere som ”vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser”, kan i følge grunnreglene for Det Frivillige Skyttervesen bli medlem i et skytterlag. Disse reglene regulerer muligheten for allmennheten til å bli medlem i B skytterlag, og dermed ha adgang til arrangementer skytterlaget holder i skytterhuset.

B skytterlag opplyser at foreningen på nåværende tidspunkt ikke har noen funksjonshemmede medlemmer. Det er imidlertid full mulighet for funksjonshemmede til å delta i skytesporten, da man ved søknad til Det Frivillige Skyttervesen kan fritas fra de ordinære krav til skytestilling.

Skytterlaget mener at driften av foreningen ikke kan sies å være en ”virksomhet rettet mot allmennheten”.

Det opplyses at det arrangeres skytterstevner i forbindelse med skytterhuset henholdsvis to ganger pr. år og ytterligere stevner hvert femte år. Skytterlaget selger mat og drikke i klubbhuset under disse stevnene.

Skytterhuset ser at disse arrangementene med salg av mat og drikke isolert sett kan sies å være ”virksomhet rettet mot allmennheten”. Skytterlaget mener imidlertid at situasjonen sett under ett likevel ikke kan sies å falle inn under loven, da disse skytterstevnene er en svært liten del av den totale bruken av skytterhuset. 

Skytterhuset brukes imidlertid også til noe utleievirksomhet, blant annet til private selskap og pilegrimer på vei til Nidaros. Dette dreier seg som regel om grupper, men også enkeltpersoner har benyttet seg av tilbudet. Videre har skytterhuset også vært utleid til et lokalt idrettslag i forbindelse med arrangering av skirenn. Skytterlaget mener at denne begrensede utleievirksomheten ikke kan regnes som ”virksomhet rettet mot allmennheten”.

Skytterlaget opplyser at foreningen ved egne arrangementer vil sørge for at funksjonshemmede får tilgang til bygget, men at dette må være opp til de ulike leietakere i de tilfeller disse har ulike arrangementer i bygget.

B Skytterlag anfører at dersom ombudet skulle komme til at foreningen er å regne som et pliktsubjekt etter loven, er foreningen likevel ikke forpliktet til å sikre universell utforming, fordi et slikt krav vil være uforholdsmessig byrdefullt. Foreningen begrunner dette med skytterlagets økonomiske situasjon.

Skytterlaget viser til regnskap og budsjett for virksomheten. Regnskapet for 2008 viser at virksomheten gikk med underskudd i 2008. Skytterlaget får sine inntekter fra medlemskontigenter og utleie av klubbhus. Det hevdes imidlertid at disse inntektene ikke er større enn det som kreves for å drive virksomheten. Det er dermed ikke noe overskudd av betydning som kan brukes til å sikre universell utforming av lokalet.

B skytterlag har innhentet et anbud fra tømrer på utbedring av inngangsparti. B skytterlag hevder det vil koste 162 000 kroner. I tillegg kommer kostnader til bygging av HC-toalett. Skytterlaget mener at dette er uforholdsmessig høye kostnader sett i sammenheng med foreningens økonomiske ressurser.

B skytterlag viser også til at virksomheten knyttet til skytterhuset ikke er av offentlig art, og at allmennhetens bruk av skytterhuset er svært begrenset i forhold til skytterlagets egen virksomhet.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 13 fastslår at det i saker om diskriminering er delt bevisbyrde. Det betyr at dersom det er grunn til å tro at en virksomhet ikke er universelt utformet, må virksomheten sannsynliggjøre enten at kravet til universell utforming er oppfylt, eller at en eventuell utbedring vil være uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

B skytterlag anfører for det første at skytterlaget ikke driver ”virksomhet som retter seg mot allmennheten”. Det vises til at skytterhuset først og fremst brukes som forsamlingshus for lagets medlemmer. Begrenset utleie til private kan ikke regnes for å rette seg mot allmennheten.

I henhold til diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd har private virksomheter som er rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Spørsmålet om et skytterlag er en virksomhet rettet mot allmennheten er ikke løst i lovens forarbeider. I ot.prp. nr 44 (2007-2008) s- 143 har departementet uttalt følgende

”… Når det gjelder ønsket fra Friluftslivets Fellesorganisasjon om å holdes utenfor § 9 viser departementet til at det avgjørende kriteriet for om en privat organisasjon er pliktsubjekt etter loven, er om virksomhetene retter seg mot allmennheten. Departementet legger til grunn at friluftslivets organisasjoner i høy grad retter sin virksomhet mot allmennheten, og som sådan vil være omfattet i lovbestemmelsen i § 9…”

Ombudet har i sak 09/2009 drøftet spørsmålet om et idrettslag som blant annet drev med skyting, og annen idrett var omfattet av plikten til universell utforming. Saken dreide seg om spørsmål om universell utforming av idrettslagets idrettshus. I saken viste ombudet til at det følger av lovens forarbeider at begrepet ”virksomhet rettet mot allmennheten” avgrenses i forarbeidene mot ”helt private vennegrupper og liknende”, (jf. ot. prp. nr. 44 s. 143) Ombudet fant at det aktuelle idrettslaget var rettet mot allmennheten fordi enhver person hadde mulighet til å melde seg inn i laget mot betaling. Idrettslaget var derfor ikke av privat karakter.

Selv om skytterhuset som hovedregel bare brukes av en avgrenset gruppe, skytterlagets medlemmer, er det fritt for hvem som helst å melde seg inn i skytterlaget. B skytterlag har selv vist til at det ikke er noe i veien for at bevegelseshemmede kan delta i skyttersporten. Skytterlaget har blant annet vist til at det følger av grunnregelen for Det frivillige Skyttervesen. (DFS) at

”… Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag…”

Det er også opplyst at huset åpnes for publikum i forbindelse med skytestevne to ganger per år.  Laget selger da mat og drikke til folk som besøker huset. Laget leier også ut huset til private, idrettslag og pilegrimer. Det er ikke tvilsomt at denne aktiviteten er rettet mot allmennheten, og at virksomheten også på bakgrunn av dette bør omfattes av kravet til universell utforming.

Ombudet mener skytterlaget er en virksomhet som retter seg mot allmennheten, ved at enhver person som oppfyller grunnregelen har mulighet til å melde seg inn i skytterlaget. Skytterlaget er åpent for nye medlemmer, også bevegelseshemmede.  I NOU 2005:8 s. 189 trekker lovutvalget frem viktigheten av at personer med nedsatt funksjonsevne får delta i samfunnet på lik linje med andre, og på felles samfunnsarenaer som fritidsaktiviteter.

Ombudet finner derfor at B skytterlag omfattes av lovens krav til universell utforming. Skytterlaget har således en plikt til å sikre at skytterhuset er universelt utformet etter lovens § 9.

Er B skytterhus universelt utformet?

Partene i saken er enige i at skytterhusets inngangsparti er utilgjengelig for bevegelseshemmede da inngangspartiet har en trapp som gjør at rullestolbrukere ikke kommer inn på egenhånd, men må hjelpes inn i huset. Skytterhuset har heller ikke HC-toalett. Det følger av Veiledning til teknisk forskrift 1997 (4. utgave mars 2007) § 10-32 at publikumsbygninger skal ha tilgjengelig HC-toalett.

Ombudet finner således at skytterhuset ikke er universelt utformet i tråd med diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9

Vil krav om universell utforming av skytterhuset være uforholdsmessig?

Ombudet må vurdere om B skytterlag har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av skytterhuset. Det er B skytterlag som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre skytterhuset universelt utformet.

Ombudet skal foreta en konkret avveiing av den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører for Skytterlaget.

At skytterhuset gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere er en positiv effekt som vil føre til at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på arrangementer i regi av laget, samt bli medlem av laget.

Skytterlaget har anført at virksomhet knyttet til skytterhuset ikke er av offentlig art, og at skytterhuset primært brukes av en liten gruppe personer som er medlemmer av skytterlaget. Ombudet ser at lovgiver har bestemt at dette er momenter som er relevant under uforholdsmessighetsvurderingen.
Skytterlaget er en privat virksomhet som ikke har større inntekter enn det laget trenger for å drive virksomheten. Skytterlaget anfører at inntektene fra den publikumsrettede virksomheten er små.

Skytterlaget har lagt frem årsregnskap fra 2008 for ombudet. Årsregnskapet viser at laget gikk i minus i 2008. Laget har også lagt frem kostnadsoverslag utført av tømrer som viser hva det vil koste å gjøre skytterhuset tilgjengelig for rullestolbrukere. Tilbudet inkluderer rullestolrampe og ombygging av trapp ved inngangsparti. Pristilbudet viser at det vil koste 129 500 kroner å gjøre inngangspartiet til skytterhuset tilgjengelig for rullestolbrukere. Dagens lønns – og pristilbud er lagt til grunn for tilbudet. I tillegg kommer kostnader til bygging av HC-toalett. Det er uklart for ombudet hva bygging av HC-toalett vil koste, men ombudet går ut fra at summen vil bli vesentlig høyere enn det kostnadsoverslaget laget har lagt frem viser.

Ombudet ser at det vil innebære vesentlige kostnader å gjøre skytterhuset universelt utformet sammenlignet med skytterlagets inntekter. Årsregnskapet viser at skytterlaget gikk med underskudd i 2008. Laget har totalt inntekter på 600 000 hvor kun 10 000 kroner er fra utleie til selskaper med mer.

Ut fra en vurdering av lagets økonomi, samt kostnadsoverslag fra tømrer finner ombudet at skytterlaget har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming ved å bygge om inngangspartiet, samt bygge HC-toalett i skytterhuset.

Konklusjon

Likestillings – og diskrimineringsombudet konkluderer med at B skytterhus ikke handler i strid med diskriminerings – og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Ombudet oppfordrer likevel B skytterlag til å vurdere muligheten for ombygging av inngangsparti, samt bygging av HC-toalett i skytterhuset på sikt.