Saksnummer: 09/2

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

As datter B er diagnostisert med ”attention deficit disorder”(ADD) og har nedsatt kognitiv funksjonsevne. Vital forsikring avslo 11. november 2008 søknad om barneforsikring for B. A klaget avslaget inn for ombudet. Vital forsikring omgjorde
17. februar 2009 sitt avslag og innvilget B barneforsikring på vanlige vilkår.

A opprettholdt imidlertid klagen på vegne av sin datter fordi hun mener at forsikringsvilkårene for invaliditetserstatning innebærer en diskriminering av hennes datter sammenlignet med barn som ikke er diagnostisert med de oppramsede sykdommene.

Vital barneforsikring for Akademikerne inneholder følgende dekninger:

• Engangsutbetaling ved varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke eller sykdom
• Engangsutbetaling ved dødsfall
• Engangsbidrag til ombygging av bolig eller til tekniske hjelpemidler
• Utvidet hjelpestønad
• Dagpenger ved sykehusopphold
• Behandlingsutgifter ved ulykke

Vitals generelle forsikringsvilkår om forsikringsdekning for sykdom lyder blant annet som følger:

”7. Forsikringsdekninger
7.1.2 Særskilte regler for sykdom
Invaliditetserstatning omfatter ikke
b) ADHD, ADD, Autisme, Asperger og Tourettes syndrom og følger av slike”.

Partenes syn på saken

A

A mener at forsikringsvilkårene innebærer en diskriminering av hennes datter fordi det fremstår som uklart hvilke erstatningsdekning barnet ”kan få og hva som er forsikringsselskapets vurderingsgrunnlag for en ev. avkorting/ikke utbetaling av forsikringssum”. A mener videre det ikke fremkommer klart ”hvilke kriterier som legges til grunn i vurderingen av om invaliditet er knyttet til diagnosene som er oppramset i vilkårene, hvem (hvilke fagfolk, grad av kjennskap til barnet etc) som gjør denne vurderingen og på hvilket grunnlag”.

Vital forsikring:

Vital forsikring avviser at forsikringsvilkårene for barneforsikring og begrensningene i avtalens punkt 7.1.2 b) for invaliditetserstatning er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Forsikringsselskapet begrunner vilkårene i avtalens punkt 7.1.2.b) med at de oppramsede sykdommene er uklare, har uspesifikke symptomer og sykdomstegn. Sykdommene har ofte et individuelt forløp, med varierende grad av tilleggsproblematikk. Diagnostikk av sykdommene krever spesiell kompetanse og alvorlighetsgraden og konsekvensene av disse sykdommene er ofte vanskelig å vurdere. Dette gjelder spesielt hos de yngre barna. I tillegg har det de senere årene i Norge vært en betydelig økning i antallet barn og unge som har fått diagnostisert disse lidelsene.

Vital forsikring viser videre til at dette er dokumentert av retningslinjene for barneforsikring gitt av Nemnda for helsevurdering. Barn som blir syke på grunn av de ovennevnte sykdommene vil ifølge retningslinjene få avslag på dekningen medisinsk invaliditet ved søknad om barneforsikring. Det er kun ved lettere former av ADHD og Tourettes syndrom at retningslinjene åpner for å gi dekning for medisinsk invaliditet mot at det tas en reservasjon om at forsikringen ikke dekker den aktuelle sykdommen. Vital forsikring har på bakgrunn av dette vilkårfestet at dekningen for varig medisinsk invaliditet ikke omfatter invaliditetserstatning for de oppramsede sykdommene og følgende av disse.

Vital forsikring opplyser videre at det ikke foreligger relevant statistikk eller lignende på området fordi den aktuelle barneforsikringen har vært i salg i så kort tid at noe representativ statistikk om dette produktet foreløpig ikke finnes. Selskapets vilkår baserer seg derfor på generelle medisinske kunnskaper og erfaringer om disse aktuelle sykdommene.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Vital forsikrings forsikringsvilkår for barneforsikring er i strid med diskrimineringslovens forbud mot direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. lovens § 4.

Vital forsikrings avtalevilkår for barneforsikring er avgrenset mot invaliditetserstatning for ADHD, ADD mv. og skader som følge av disse diagnosene. Dette fremkommer klart av forsikringsdokumentet. Ombudet understreker i denne forbindelse at A ikke er nektet barneforsikring for sin datter, B.

A hevder imidlertid at hennes datter, B, er stilt dårligere enn andre barn på grunn av sin nedsatte funksjonsevne fordi begrensningene i forsikringsavtalen knyttet til diagnosene nevnt over, samt følger av disse, i realiteten medfører at all skade i fremtiden kan knyttes opp til ADD, og at forsikringen derfor ikke er reell.

Ombudet legger til grunn at B stilles dårligere enn andre barn som tegner forsikring, og at dette har sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne. Forbudet mot diskriminering er imidlertid ikke absolutt. Dersom det er saklig grunn til å forskjellsbehandle, vil forskjellsbehandlingen likevel være tillatt, jf. dtl § 4 fjerde ledd (se ovenfor).

Helseopplysninger om forsikringstaker er relevant informasjon for forsikringsselskapenes risikovurderinger, uavhengig av om forsikringstaker har en nedsatt funksjonsevne eller ikke. Personer med nedsatt funksjonsevne skal med andre ord behandles likt med andre med hensyn til helseopplysninger, jf. ot.prp.nr.44 (2007-2008) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne side 108. Forarbeidene til loven slår fast at nedsatt funksjonsevne ikke i seg selv (uavhengig av risiko) kan danne grunnlag for nektelse av forsikring. Å nekte forsikringstaker en type forsikring fordi vedkommende har en nedsatt funksjonsevne vil dermed være et klart tilfelle av diskriminering etter loven her. Det er imidlertid ikke dette som er vurderingstema i denne konkrete saken. Barneforsikring for B er innvilget selv om hun har ADD. Vital forsikring tar imidlertid forbehold om å dekke sykdom som forsikringstaker allerede har på tidspunktet forsikringsavtalen inngås. Denne situasjonen er drøftet i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 108):

”For eksempel må en person som er ufør eller som har høy grad av risiko for uførhet, kunne nektes forsikring med dekning i denne uførheten”.

Lovgiver har altså gitt føringer om at lovens forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke er ment å gi personer, som basert på helseopplysninger har en høyere risiko for ulike typer skader enn andre, rett til forsikring med dekning i den konkrete diagnosen, eller skade som kan ha sammenheng med diagnosen. Denne forskjellsbehandlingen er med andre ord ansett som saklig.

Ombudet ser at det i mange tilfeller kan oppstå tvist mellom forsikringsgiver og forsikringstaker om en aktuell skade har sammenheng med sykdom som forelå før avtaletidspunktet. Dette vil imidlertid være avhengig av en individuell vurdering av den aktuelle skaden og hvorvidt skaden faktisk har sammenheng med for eksempel ADD. Det vil være opp til medisinsk fagpersonell å vurdere hvorvidt hele eller deler av skaden faktisk har sammenheng med tidligere påviste diagnoser eller tilstander.  

Ombudet mener derfor at det ikke er grunnlag for å konkludere med at Vital gjennom sine forsikringsvilkår og sin praksis handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når selskapet avgrenser sitt forsikringsansvar mot kjent økt risiko som har sammenheng med nedsatt funksjonsevne, herunder ADD mv.

Konklusjon

Vital forsikrings avtalevilkår for barneforsikring punkt 7.1.2 b) er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Oslo, 23.06.2011

Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud