Norge skal utspørres av FN-komite på bakgrunn av LDOs anbefalinger

I 2019 skal Norge for første gang utspørres av FN-komiteen som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CPRD). Allerede neste uke reiser representanter fra LDO til Geneve for å forberede komiteen og gi anbefalinger til hvilke spørsmål de bør stille norske myndigheter.

 

 - Vi kjenner godt til hvordan personer med nedsatt funksjonsevne har det her i landet og ser et stort forbedringspotensial. Det at mange ikke får oppfylt sine rettigheter er uakseptabelt. Vi skal derfor gi komiteen et godt grunnlag før utspørringen til våren slik at anbefalingene deres blir så treffsikre som mulig, sier likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm.   

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i sitt mandat å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i tråd med CRPD. I 2015 leverte ombudet en rapport til FN-komiteen, der vi beskrev situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne i Norge fordelt på åtte utvalgte områder:

  1. Kunnskap og dokumentasjon

  2. Frihet, personlig sikkerhet og likeverdige helsetjenester for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser

  3. Tvang overfor personer med utviklingshemming og personer med demens

  4. Vergemål

  5. Vold og overgrep, hets, trakassering og hatkriminalitet

  6. Arbeid og sysselsetting

  7. Tilgjengelighet, herunder tilgjengelighet til skolebygg

  8. Tilgang til informasjon, varer og tjenester

- Vi ser frem til å møte komiteen sammen med blant annet representanter fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og interesseorganisasjonene. FNs anbefalinger til Norge er viktige redskaper for oss i arbeidet vårt for likestilling og mot diskriminering, sier Bjurstrøm.

Fortsatt mange utfordringer

I forkant av vårt møte med komiteen neste uke, har vi sendt et nytt skriftlig innspill til komiteen. Her tar vi opp de mest sentrale endringene som har skjedd de siste tre årene og hvilke utfordringer som fortsatt gjenstår på de åtte nevnte områdene. Her er et sammendrag av det vi mener er hovedutfordringene:

  1. Konvensjonen er ikke tatt inn i norsk lov, Norge har ikke gitt enkeltindivider adgang til å klage til komiteen og Norge har fortsatt en uttalt tolkning av sentrale bestemmelser om autonomi og selvbestemmelse som svekker konvensjonen som verktøy.
  2. Mennesker med funksjonsnedsettelser blir i altfor liten grad involvert beslutningsprosesser der lovgivning og politikk blir bestemt.
  3. Det er grunn til å tro at det er liten bevissthet og kunnskap om konvensjonen hos myndighetsutøvere og tjenesteytere. 
  4. Det mangler kunnskap og dokumentasjon om diskriminering, herunder årsaker, omfang, og effektive mottiltak.
  5. Det utøves fortsatt uforholdsmessig og skadelig tvang overfor mennesker med utviklingshemming og overfor psykiatriske pasienter.
  6. Dagens vergemålsordning gir ikke den beslutningsstøtten som konvensjonen forutsetter.
  7. Myndighetene gjør ikke nok for å forebygge, beskytte mot og straffeforfølge vold og overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser.
  8. Myndighetene gjør ikke nok for å forebygge, beskytte mot og forfølge trakassering og hatkriminalitet mot mennesker med funksjonsnedsettelser.
  9. Myndighetene lykkes ikke i tilstrekkelig grad med tiltakene som skal gi økt deltakelse og inkludering i arbeidslivet.
  10. Det er fortsatt langt igjen før samfunnet er universelt utformet. Noen barn kan ikke gå på sin nærskole på grunn av manglende fysisk tilgjengelighet.

Lenke til skriftlig innspill