Ombudets strategiske arbeid 2017-2022

 

1. LDOs visjon:

«Et likestilt samfunn der makten og innflytelsen er likere fordelt, friheten tilgjengelig for alle og enkeltmenneskets verdi ukrenkelig».

Likestillings- diskrimineringsombudet jobber for at alle mennesker skal ha samme rettigheter, muligheter og møtes med respekt uavhengig av kjønn, religion, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne og alder.

Kunnskap om egne rettigheter og muligheter, hjelp til å hevde sin rett og et rettferdig lovverk er en forutsetning for reell makt, innflytelse og deltagelse i et demokratisk og rettferdig samfunn.

 

2. LDOs virksomhetsidé:

«Å arbeide for likestilling og mot diskriminering gjennom å være synlig og nyttig for folk».

Vi jobber for å forebygge diskriminering, avdekke diskriminering og hjelpe de som blir utsatt for diskriminering. Vi skal være synlige, tilgjengelige, kompetente og relevante i samfunnet, og den offentlige debatten.

 

3. Fem veivalg for strategiperioden 2017-2022:

 

1. Vi styrker vårt tilsynsrolle og -ansvar

Ombudet har ansvar for å føre tilsyn med at norske myndigheter overholder forpliktelsene etter FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vi rapporterer jevnlig til FN og skal sørge for at norske myndigheter følger opp forpliktelsene konvensjonene gir.

Vi vil i perioden 2017-2022 videreutvikle vår tilsynsmetodikk for bedre å avdekke diskriminering på strukturelt nivå. Vår tilsynsrolle gir oss et solid kunnskapsgrunnlag og gjør oss til en sentral samfunnsaktør.

Vi vil:

  • bruke LDOs egne rapporter nasjonalt som endringsverktøy ved å styrke våre analyser og være mer treffsikre i anbefalingene og mer strategiske i oppfølgingen. 
  • utvikle tilsynsbesøk hos institusjoner og virksomheter for bedre å kunne avdekke eventuelle brudd på konvensjonene.
  • samarbeide med FN for at eksaminasjonene og anbefalingene til Norge blir så nyttige som mulig.
  • adressere de underliggende årsakene til diskriminering.
  • samarbeide nært med sivilsamfunn og andre menneskerettsinstitusjoner i Norge.
  • i større grad prioritere og bruke høringsuttalelser som strategisk virkemiddel for vårt pådriverarbeid.

 

2. Vi prioriterer forebygging før behandling

Diskriminering skyldes ofte mangel på kunnskap. Derfor er det å sikre at alle har informasjon om rettigheter og plikter en av ombudets viktigste oppgaver. 

Underliggende faktorer som stereotypier og ujevn maktfordeling fører til ulikestilling. Derfor er en viktig del av forebyggingsarbeidet å avdekke og bekjempe de barrierene som fører til strukturell diskriminering.

Vi må tørre å adressere de underliggende årsakene til diskriminering, som tradisjonelle kjønnsroller og stereotypiske oppfatninger. Stereotypisk tankegang og handlingsmønstre bidrar til å begrense valg av utdanning, arbeid, organisering av omsorgsoppgaver samt deltagelse i den offentlige debatten.

Vi vil:

  • gi personlig veiledning til den som er diskriminert, og den som diskriminerer.
  • utvikle flere kurs og foredrag for partene i arbeidslivet, sivilt samfunn og utdanningssystemet, slik at flere settes i stand til å hindre diskriminering.
  • delta aktivt i den offentlige debatten ved å vise frem gode eksempler på hvordan diskriminering kan forebygges.
  • synliggjøre stereotypier som grunnleggende årsak til diskriminering, og påpeke at det er behov for å iverksette tiltak som tar tak i dette.

 

3. Vi prioriterer å hjelpe mange

For å kunne hjelpe flest mulig må ombudet prioritere saker som angår mange. Med rask saksbehandling og tydelig tilstedeværelse på relevante arenaer, vil ombudet kunne gi bedre hjelp til de som utsettes for diskriminering.

Ved å ta tak i utfordringer mange i samfunnet kan kjenne seg igjen i, vil vi bli et mer relevant og troverdig ombud.

Vi vil:

  • videreutvikle vår veiledningstjeneste, for å gi enda bedre veiledning på flere arenaer.
  • i større grad ta saker som får konsekvenser for flere enn den enkelte klager.
  • få ned saksbehandlingstiden for å bli en mer relevant aktør, både for de som utsettes for diskriminering og for de som diskriminerer.
  • være aktivt tilstede og dele kunnskap, gi råd og sette agenda i de kanalene folk bruker mest, med vekt på nett og sosiale medier.

 

4. Vi skaper og endrer sammen med andre

For å få gjennomslag er vi avhengig av samarbeid og allianser. LDOs brukerutvalg som består av representanter fra en rekke brukerorganisasjoner, står sentralt i vårt samarbeid med sivilt samfunn. 

Brede allianser gir tyngde i diskrimineringsarbeidet. For å forebygge diskriminering samarbeider vi tett med de som står i fare for å diskriminere, og de som har makt og myndighet til å endre lovverk og praksis.

Vi vil:

  • bli gode selv ved å lytte til andres erfaringer og bruke dem til beste for folk som diskrimineres.
  • bidra til å gjøre andre gode ved å dele og spre kunnskap og kompetanse.
  • samarbeide med de som representerer de som utsettes for diskriminering.
  • samarbeide mer med aktørene som kan endre forutsetningene for de som utsettes for diskriminering.
  • oppsøke spesielt utsatte grupper, og sette de i stand til å kreve sine rettigheter.

 

5. Vi utvikler LDO som kunnskapsorganisasjon

Kunnskap ligger til grunn for alt vårt arbeid. Et solid kunnskapsgrunnlag gir ombudets arbeid tyngde og troverdighet. Det gjør oss i stand til å bidra i den offentlige debatten med faktabaserte og troverdige innspill, ansvarliggjøre myndighetene og sikre kvalitet i behandlingen av diskrimineringssaker.

Som veiledningsorgan får vi mye kunnskap om hvor og hvordan diskriminering skjer. Som tilsynsmyndighet dokumenterer vi hvorvidt myndighetene etterlever FN-konvensjonene, og gjennom kontakten med sivilt samfunn får vi en unik oversikt og innsikt i hvilke barrierer utsatte grupper møter i dag.

Solid kunnskap og erfaringer om et likestilt og ikke-diskriminerende arbeidsliv ligger til grunn for LDOs egen personalpolitikk og HMS-arbeid. Vi skal leve våre verdier og gå foran som et godt eksempel.

Vi vil:

  • etablere LDO som en viktig kunnskapsleverandør ved å satse mer på egne rapporter og fagoppsummeringer.
  • formalisere kunnskapsutvekslingen med sivilt samfunn gjennom opprettelse av ekspert- og fokusgrupper.
  • sette agenda i samfunnsdebatten med utspill basert på våre saker, analyser og rapporter, og komme med kunnskapsbaserte krav til myndigheter, arbeidsgivere og andre ansvarlige.

 

4. Fem prioriterte temaer 2017-2022

I perioden 2017 – 2022 har fem områder prioritet:

  1. Arbeid

  2. Skole og utdanning

  3. Helse og omsorg

  4. Vold og trakassering

  5. Hatytringer og hatkriminalitet

Arbeid, skole og helse er valgt fordi de berører mange. Muligheten til å gå på skole, få seg jobb og få helsehjelp når du trenger det, er grunnleggende rettigheter. Det er også en forutsetning for reell makt, frihet og likeverd, og områder der forskjellsbehandling får særlig store konsekvenser, både for enkeltmennesket og samfunnet.

Vold, trakassering, hatytringer og hatkriminalitet er noen av de alvorligste likestillingsutfordringene i dag. De hindrer aktiv samfunnsdeltakelse og går utover den enkeltes liv og helse. Det spolerer utdanningsløp og tilknytning til arbeidslivet, og begrenser i stor grad enkeltmenneskers handlingsrom, både økonomisk, fysisk og sosialt.

For å bekjempe vold, hat og trakassering må vi adressere de grunnleggende årsakene knyttet til fordommer, stereotypier og kjønnsroller.

 

1. Arbeid

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette henger sammen med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret som fremdeles er førende for kvinners og menns utdanningsvalg, yrkesvalg og rolle i familien. I tillegg reproduserer arbeidslivet kjønnsstereotypiene gjennom et samvirke mellom faktorene ulikelønn, kvinnesektorens deltidskultur, diskriminering av gravide, og gjennom mannsarbeidsplassens heltids- og overtidskultur.

I perioden 2017 – 2022 vil ombudet arbeide for å få på plass tiltak som bidrar til

  • et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, inkludert tiltak for å sikre likelønn, mer utradisjonelle yrkesvalg og jevnere fordeling av omsorg og arbeid.
  • mer likestilte rekrutteringsprosesser.
  • lik tilgang til arbeidslivet, uavhengig av funksjonsevne og språkkunnskaper.
  • at flere utviklingshemmede får utdannelse og tilgang til arbeid, både gjennom ordinært arbeidsliv og varig tilrettelagte arbeidsplasser.
  • et systematisk forebyggingsarbeid mot seksuell trakassering og et tilgjengelig veiledningstilbud for de som opplever seksuell trakassering.

 

2. Skole og utdanning

Utdanning er en forutsetning for arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er en viktig arena for inkludering, mangfoldsarbeid, respekt og likeverd.

Lik rett til utdanning er fortsatt en utfordring for mange. Lovfestet rett til utdanning oppfylles ikke for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette rammer barn med ulike typer funksjonsnedsettelser, og svekker utdanningsinstitusjoner som arena for likestilling.

Dagens seksualundervisning har store svakheter knyttet til formidling av kropp kjønn og identitet, og fokuserer i for liten grad på grensesetting, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

I perioden 2017 – 2022 vil ombudet arbeide for å få på plass tiltak som bidrar til at

  • alle barn og unge har tilgang til likeverdig skolegang gjennom tilpasset opplæring.
  • barnehager og skoler sikrer alle barn mot mobbing og seksuell trakassering, og gir en relevant seksualundervisning knyttet til kropp, kjønn og identitet. 
  • barnehager og skoler jobber aktivt for å sikre barn og unge reell mulighet til å velge utradisjonelt.
  • skolens bygninger, utstyr og undervisning er tilgjengelige for alle elever, uavhengig av funksjonsevne og språkferdigheter.
  • skolehelsetjenesten har midler og kunnskap til å møte alle elever på en likeverdig måte.

 

3. Helse og omsorg

Likeverdige helse- og omsorgstjenester er viktig for alle menneskers livsutfoldelse. Helsevesenet klarer ikke fullt ut å ivareta ulike menneskers individuelle behov. Denne perioden prioriterer ombudet problematikker knyttet til tvang i psykisk helsevern og ved omsorgstjenester for personer med kognitive funksjonsnedsettelser, mangel på frivillige tilbud i psykisk helsevern samt mangel på kvalifisert tolk for språklige minoriteter.

For mye bruk av tvang i tjenesteutøvelsen er et spesielt problem for mennesker med psykiske lidelser og utviklingshemming.

Mangel på tilgang på tolketjenester er en særlig barriere for språklige minoriteters likestilte tilgang til tjenester.

Menns underforbruk av psykisk helsetjenester er en indikasjon på at gutter og menn ikke får den oppfølgingen de trenger

I perioden 2017 – 2022 vil ombudet arbeide for å få på plass tiltak som bidrar til

  • at lovverket om tvang overfor personer med psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser endres slik at det gir et effektivt vern mot diskriminerende tvang i praksis.
  • at vi får på plass effektive kontrollmekanismer med tvang i psykiatrien.
  • at det bygges ut tilstrekkelig omfang av likeverdige frivillige behandlinsgtilbud.
  • effektiv tilgang til kvalifisert tolk i helse- og omsorgssektoren, særlig knyttet til tjenester av betydning for pasientsikkerhet og rettssikkerhet.
  • økt bruk av psykisk helsevern hos gutter og menn.

 

4. Kjønnsbasert vold og trakassering

Kjønnsbasert vold og trakassering har alvorlige konsekvenser for de som rammes, og begrenser friheten, livskvaliteten og samfunnsdeltakelsen til den enkelte. Kjønnsbasert vold er et vesentlig hinder for likestilling.

Det er et gap mellom politiske mål om å bekjempe vold i nære relasjoner, og gjennomføringen av dem i praksis.

I perioden 2017 – 2022 vil ombudet arbeide for å få på plass tiltak som bidrar til at

  • ansvarlige myndigheter jobber systematisk med å forebygge vold og overgrep, og gi bistand og beskyttelse til de som rammes, uavhengig av hvem de er og hvor overgrepet finner sted. 
  • flere voldtekter blir anmeldt, etterforsket og ender i fellende dom.
  • hjelpeapparatet for kvinner og menn i prostitusjon styrkes, slik at prostitusjonsutsatte sikres gode hjelpetiltak og effektive exitprogrammer, uavhengig av kjønn.
  • politi, rettsapparatet og hjelpeapparatet for øvrig er i stand til å sikre ofre for menneskehandel den bistanden og beskyttelsen de trenger.
  • det etableres et lavterskeltilbud for håndtering av saker om seksuell trakassering.

 

5. Hatytringer og hatkriminalitet

Hatytringer og hatkriminalitet skaper og opprettholder motsetninger i samfunnet. Straffeloven gir et vern mot hatkriminalitet, men strukturelle svakheter gjør at vernet ikke er effektivt nok i praksis. Når det gjelder såkalt lovlige hatytringer har også disse skadelige konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, som det i dag ikke finnes noen effektiv strategi mot.

I perioden 2017 – 2022 vil ombudet arbeide for å få på plass tiltak som bidrar til

  • at politiet får økt kunnskap om hatkriminalitet og har en enhetlig registreringsmetodikk.
  • mer forskning på hatkriminalitet og sammenheng mellom holdning og handling.
  • at politi og lærere har økt bevissthet om hatytringer og hatkriminalitet, og at kunnskap om stereotypier og fordommer inngår i pensum på relevante profesjonsutdanninger.
  • at politiet jobber systematisk med å identifisere, reagere på og følge opp hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede.
  • at mediebransjen har kunnskap om hvordan de kan motarbeide og begrense hatytringer i sosiale medier.
  • at politikere og andre offentlige personer tar aktivt ansvar for å stoppe hatretorikk.

Prioriterte områder

  • arbeid
  • skole og utdanning
  • helse og omsorg
  • vold og trakassering
  • hatytringer og hatkriminalitet