Menn og likestilling

Enten det er på arbeidsplassen, i hjemme- og omsorgsarbeidet eller på skolen - de siste 30 årene det vært mye positiv prat i offentlige utredninger og i likestillingsmeldinger om hvor viktig det er «å få mennene på banen». Konkret politisk handling har det blitt mindre av. Ombudet ønsker å endre dette.

Her er noen eksempler på temaer vi jobber med.

Likestilt foreldreskap

Hvordan vi organiserer omsorgen i samfunnet er avgjørende for hva slags muligheter menn og kvinner har til å finne en god balanse mellom arbeid og familie. Ombudet ser derfor likestilt foreldreskap som et viktig middel for likestilling og en vei bort fra diskriminering, både for kvinner og menn.

Uten en aksept for fedre til å velge mer omsorg og for mødre til å velge mer lønnet arbeid blir valgfriheten begrenset. Likestilt foreldreskap er viktig for fedre fordi det vil gi mer tid til barna, men også viktig for barna som får muligheten til et nærmere forhold til far. Mer tid for far og barn vil på sikt kunne føre til en kulturendring. Det vil også kunne lette forsørgerpresset på far.

Ombudet ønsker å endre foreldrepengeordningen slik at foreldrepermisjonen nå deles i tre deler. En medisinsk begrunnet del til mor i forbindelse med fødsel (3+6 uker), en del til mor (20 uker) og en del til far (20 uker). I forslaget ligger det inne at mor og far opptjener og kan ta ut foreldrepenger på et selvstendig grunnlag.

Likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd

Målet om et likestilt foreldreskap med klare retter og plikter for begge parter skal gjelde også etter et samlivsbrudd, og også der foreldrene aldri har bodd sammen. Både mødre og fedre skal ha en sterk forpliktelse til å ta ansvar for barnet sitt, og skal anerkjenne den andre som en likeverdig forelder etter et samlivsbrudd.

Lovverket utgjør rammeverket for hvordan foreldre skal organisere bosted og samvær for barnet når de ikke bor sammen, både der man blir enige gjennom avtale og der saken blir behandlet i domstolene. Derfor er det viktig at lovverket reflekterer at samfunnet anser begge foreldrene som likeverdige omsorgspersoner for barnet.

I praktisk politikk på området foreldreskap må den likestillingspolitiske målsettingen veies opp mot hva det er mulig og fornuftig å lovregulere etter samlivsbrudd, og hva som er barnets beste i en slik situasjon. 

Rekruttering av menn til barnehage

Likestillingspolitikken har lenge vært rettet inn mot å rekruttere kvinner til mannsyrker – og delvis lyktes med det. Ombudet jobber for at vi også skal få til det motsatte. Mange unge menn vil ha stor glede av å jobbe i omsorgsyrker som barnehage og de vil gjøre en svært god jobb. Og ikke minst vil det være viktig for barna å ha menn som nære omsorgspersoner i hverdagen.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet gjør norsk arbeidsliv svært lite fleksibelt og omstillingsdyktig. Ombudet jobber for at myndighetene skal lage en handlingsplan for en aktiv likestilt pedagogisk praksis i barnehagen og rekruttere flere menn til å jobbe i barnehage.

Menn og selvmord

Den skjeve fordelingen mellom kvinner og menn som begår selvmord er ikke så overraskende hvis vi ser på menns manglende bruk av psykisk helsevern. Åpenhet overfor helsepersonell, venner eller de aller nærmeste er for mange menn svært vanskelig å få til. Det starter tidlig. Guttene vegrer seg for å gå til helsesykepleier på skolen med sine psykiske plager, og menn underforbruker psykisk helsehjelp. I et likestillingsperspektiv må vi forstå dette som en del av arven etter et sterkt kjønnsdelt samfunn som historisk har stått sterkt i Norge.

Forskning på menns helse viser at tradisjonell maskulinitet med høy fokus på styrke, selvkontroll, selvbehersking, forsørgelse og utholdenhet påvirker menns helse negativt. Det må helsevesenet ta inn over seg og finne måter å møte gutter og menn på som fungerer bedre enn i dag.

Ombudet er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for nettopp å få et kjønns- og likestillingsperspektiv inn når departementet nå skal lage en ny handlingsplan mot selvmord.

Les ombudets kronikk om menn og selvmord hos NRK Ytring her.

Gutter i skolen

Utdanningsstatistikken viser at nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Blant de som fikk mindre enn 30 grunnskolepoeng var det omtrent 2,5 ganger så mange gutter som jenter. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført.

Ombudet mener at denne situasjonen er et stort likestillingsproblem, og at det er svært viktig å gjøre politiske grep for å forbedre situasjonen. Det er grunn til å tro at tiltak som bedrer guttenes gjennomføringsevne på videregående skole også vil være til hjelp for de 20 prosent jentene som ikke fullfører. Selv om statistikken viser en systematisk ulikhet i karakterer både i toppen og bunnen av karakterskalaen, er ombudet spesielt bekymret for de svakt presterende guttene.

Kunnskapsdepartementet nedsatte en ekspertgruppe, Stoltenberg-utvalget, som samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og kom med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem. Stoltenberg-utvalget slo fast at det er samspill mellom kjønn og klasse og at dette slår sterkere ut for guttene enn for jentene. Gutter som har foreldre uten utdanning er spesielt sårbare.

Ombudet deler utvalgets bekymring for at dette på sikt kan skape en underklasse av menn som ikke er integrert i samfunnet gjennom jobb og familieliv.