Kjønn

Med dette menes en forskjellsbehandling som har årsak i ditt kjønn. Eksempler på dette er at man får ulik lønn på grunn av kjønn, at man blir forbigått til en stilling/forfremmelse på grunn av kjønn eller prisforskjeller på varer og tjenester på bakgrunn av kjønn. Ulik behandling på grunn av kjønn gjelder på alle samfunnsområder. 

Les mer om likelønn her.

Les om positiv særbehandling her.

Funksjonsnedsettelse

Med funksjonsnedsettelse menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv eller intellektuell funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. Begrepet omfatter også psykiske lidelser som for eksempel depresjon eller bipolare lidelser. Det stilles ikke krav til varighet eller alvorlighet, men det avgrenses mot forbigående og/eller bagatellmessige forhold. Hva som er årsaken til funksjonsnedsettelsen har ikke betydning. Begrepet avgrenses derfor ikke mot tilstander som er forårsaket av individets egen atferd. Rusavhengighet, overvekt og utseendemessige forhold er omfattet av diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse dersom tilstanden har medført at funksjonsevnen har blitt nedsatt. Det er ikke et krav at rusavhengighet, overvekt eller utseendemessige forhold er forårsaket av en underliggende funksjonsnedsettelse.

Du kan lese om retten til individuell tilrettelegging i arbeidslivet for funksjonsnedsettelse her

Du kan også lese om individuell tilrettelegging utenfor arbeidsliv og om universell utforming her

Graviditet og foreldrepermisjon

Graviditet omfatter ikke bare selve graviditeten, men også forhold som utløses av graviditet og fødsel. Det betyr blant annet at graviditetsrelatert fravær omfattes av begrepet, herunder fravær som skyldes graviditetsrelatert sykdom og fravær i forbindelse med svangerskapskontroller. Svangerskapspermisjon før fødselen etter arbeidsmiljøloven § 12-2, anses også som fravær på grunn av graviditet.

Også forhold i forbindelse med fødselen omfattes av «graviditet» og «permisjon ved fødsel eller adopsjon», det vil blant annet si morens permisjon de første seks ukene etter fødselen er omfattet. Også lengre permisjoner i forbindelse med fødsel og adopsjon omfattes av disse diskrimineringsgrunnlagene.

Les mer om diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon her.

Omsorgsoppgaver

Diskrimineringsgrunnlaget omfatter omsorgsoppgaver for nærstående. Det betyr at omsorgsoppgavene må være knyttet til personer i vedkommendes nære familie. Omsorg for andres barn, venner, naboer, nevøer, nieser, tanter og onkler faller ikke inn under vernet. Derimot omfattes omsorg for fosterbarn.

Omsorg for små barn omfattes av vernet. Når det gjelder omsorg for større barn og foreldre, vil også slike omsorgsoppgaver etter omstendighetene kunne dekkes av vernet. Det samme gjelder omsorg for en pleietrengende samboer, ektefelle og partner. Hvorvidt omsorg for større barn, foreldre, samboer, ektefelle og partner skal omfattes av vernet, skal bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det avgjørende er at den det ytes omsorg for er omsorgstrengende, typisk på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, og at den som mener seg diskriminert har et ansvar for eller faktisk gir pleie og omsorg til denne personen.

Etnisitet

Diskrimineringsgrunnlaget «etnisitet» favner blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk, men kan også omfatte andre forhold. Urfolk, herunder samer, er omfattet av begrepet etnisitet.

Forskjellsbehandling på grunn av en persons språk omfattes bare av diskrimineringsvernet hvis forskjellsbehandlingen har sammenheng med en persons etnisitet.

Forskjellsbehandling av en med norsk etnisk bakgrunn på grunn av dialekt eller svake engelskferdigheter, vil derfor ikke omfattes av diskrimineringsvernet. Diskriminering av personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) eller tegnspråk, regnes som diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 

Diskriminering av adopterte barn på grunn av hudfarge regnes som etnisk diskriminering.

Diskriminering på grunn av oppfatninger eller forestillinger om en persons «rase» skal også regnes som etnisk diskriminering. 

Religion og livssyn

Begrepet religion er ikke nærmere definert i loven, men kan beskrives som menneskers forhold til noe som er utenfor virkeligheten, som de anser for å være hellig. Sosialt fellesskap og rituelle handlinger står sentralt i mange religioner.

Begrepet «livssyn» omfatter både religiøse og sekulære livssyn. Mer generelt kan livssyn defineres som det mennesker tror på om livet og verden, om det finnes en høyere makt eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter osv. For eksempel er ateister og agnostikere omfattet. Det er ikke noe klart skille mellom religion og livssyn.

Religions- og livssynsfriheten innebærer retten til å ha, eller ikke ha, en religion eller et livssyn, og retten til å gi uttrykk for dette livssynet, alene eller sammen med andre. Diskrimineringsvernet skal beskytte denne retten. Handlinger eller unnlatelser som ikke er et direkte uttrykk for troen/livssynet, eller som bare har fjern tilknytning til den religiøse/livssynsmessige overbevisningen, er ikke omfattet av vernet.

Man har et vern mot diskriminering på grunn av religion og livssyn uavhengig av om forskjellsbehandlingen har sammenheng med etnisitet. Eksempelvis vil en person med norsk etnisk bakgrunn kunne påberope seg diskriminering på grunn av sin religiøse tro eller livssyn. 

Les mer om religionsvernet i arbeidslivet her.

Les mer om tilrettelegging for religion på skole og utdanning her, og tilrettelegging for religion i offentlige tjenester her

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Det betyr at diskrimineringsgrunnlagene både omfatter en persons selvopplevde kjønn (kjønnsidentitet) og hvordan en person uttrykker seg gjennom oppførsel, klær utseende, språk og så videre (kjønnsuttrykk).

Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gir et vern for transpersoner og intersexpersoner. Som transpersoner regnes for eksempel transseksuelle/transkjønnede, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. Diskrimineringsgrunnlaget omfatter personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller er under slik behandling. Diskrimineringsvernet er ikke betinget av eventuelle diagnoser, eller hormonell og kirurgisk behandling. Vernet omfatter også en persons mentale kjønn eller selvopplevde kjønnsbilde. Videre omfatter diskrimineringsvernet hvordan noen uttrykker sitt sosiale kjønn, ved at de gjennom klær, sminke, oppførsel eller på andre måter har et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske kjønn.

Seksuell orientering

Seksuell orientering inkluderer både seksuell legning og seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Vernet gjelder i prinsippet også heterofile, men har størst praktisk betydning for homofile. Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot, om det er personer av motsatt kjønn eller av samme kjønn.

Alder

Man har et vern mot å bli forskjellsbehandlet på grunn av alderen sin, uavhengig hvilken alder man har. I arbeidsforhold gjelder vern mot diskriminering på grunn av alder alle sider av arbeidsforholdet, fra utlysning til opphør av arbeidsforhold. Utenfor arbeidsliv er det lov å forskjellsbehandle på grunn av alder der aldersgrensen følger av lover, forskrifter og fordelsaktige priser på grunn av alder.

Et eksempel på aldersdiskriminering er at man ikke kommer inn på et utested fordi de har en øvre eller nedre aldersgrense som ikke samsvarer med aldersgrensene i alkoholloven.

Les mer om aldersdiskriminering i og utenfor arbeidsforhold her.  

Politisk syn

Vernet gjelder kun i arbeidsliv og kommer frem i arbeidsmiljølovens kapittel 13. Det vil si enhver forskjellsbehandling du har hatt på grunn av ditt politiske syn utenfor arbeidsliv vil ikke være vernet av loven. 

Medlemskap i arbeidstakerorganisasjon

Man har et vern mot å bli forskjellsbehandlet på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Dette gjelder imidlertid ikke lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler. 

Trakassering

Trakassering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder er forbudt. Det vil si at det må foreligge årsakssammenheng mellom trakasseringen og ett eller flere av grunnlagene

Trakassering kan være handlinger og unnlatelser, og vil da også kunne rammes av diskrimineringsforbudet. Trakassering kan skje på ulike måter, som vold, skadeverk, telefonsjikane, dumping av søppel på andres eiendom mv. Trakassering kan også skje i form av ytringer. Både muntlige og skriftlige ytringer er omfattet, herunder symboler. Det avgrenses mot ytringer i den offentlige debatt som gjelder en gruppe. Forbudet gjelder bare ytringer som rammer enkeltpersoner. Ytringen må ha en klar adressat og være rettet mot én eller flere konkrete enkeltpersoner.

Både handlinger og ytringer som har til formål å være trakasserende, og handlinger og ytringer som har trakasserende virkning omfattes. Dersom den som trakasserer har til hensikt å krenke, vil dette omfattes av forbudet selv om trakasseringen ikke oppleves som trakassering av den som blir utsatt (formål). Også forsøk på å trakassere vil kunne rammes. På den annen side vil forbudet også ramme tilfeller der hensikten ikke er å trakassere, men hvor atferden likevel oppleves som krenkende (virkning). I vurderingen av om det foreligger trakassering må det legges betydelig vekt på den subjektive opplevelsen til den som utsettes for ytringen eller handlingen.

Handlingen mv. må ha som formål eller virkning å være «krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». De opplistede virkningene er alternative vilkår. Det er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Atferd som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Det er ofte tale om gjentatte eller vedvarende handlinger mv. som virker krenkende mv. Det er imidlertid ikke et krav om at den trakasserende atferden er gjentatt. Også enkeltstående ytringer eller ett enkelt tilfelle av uønsket atferd vil kunne rammes. I enkelttilfeller vil det imidlertid stilles krav om en mer kvalifisert alvorlighetsgrad.

Trakasseringsforbudet er absolutt. Det vil si at den aldri kan være lovlig. 

Les mer om trakassering på jobb her.

Seksuell trakassering

Med «seksuell oppmerksomhet» menes oppmerksomhet av seksuell karakter eller seksuelt betont oppmerksomhet. Oppmerksomheten kan være verbal, ikke-verbal eller fysisk. For eksempel kan forbudet omfatte eksplisitte spørsmål, ryktespredning om en persons seksuell aktivitet eller gjentatte seksuelle spøker. Seksuell trakassering kan omfatte alt fra blikk, berøring, kommentarer til voldtekt og voldtektsforsøk. Å få tilsendt bilder eller videoer med seksuelt innhold via brev, telefon eller internett kan også omfattes. Det er ikke et krav av atferden er motivert av seksuelt begjær.

Oppmerksomheten må også være uønsket. Det vil si at den verken må være velkommen eller gjensidig. Om seksuell oppmerksomhet er uønsket eller ikke beror utelukkende på oppfatningen hos det enkelte individ som rammes. Det skal legges en subjektiv vurdering til grunn, og det skal vektlegges individuelle variasjoner. Som utgangspunkt må den som utøver oppmerksomheten bli gjort klar over at den er uønsket. Det er imidlertid ikke et absolutt krav om at den som er utsatt for den trakasserende atferden må ha gjort den som utøver handlingen mv. oppmerksom på at atferden er uønsket. Ett eneste tilfelle kan utgjøre trakassering dersom oppførselen er tilstrekkelig alvorlig.

Oppmerksomheten må videre ha som formål eller virkning å være «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». De nevnte virkningene er alternative vilkår, og det er derfor tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. Også uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom er omfattet. Det innebærer at også den mer vennligsinnede seksuelle oppmerksomheten kan være omfattet.

Om atferden er plagsom må avgjøres ut fra en helhetlig vurdering der en rekke momenter vil ha relevans. Blant annet om den som oppmerksomheten retter seg imot selv opplever atferden som plagsom, handlingens karakter, tid og sted for handlingen og relasjonen mellom handlingspersonen og den som den seksuelle oppmerksomheten retter seg mot. Et annet moment vil være om oppførselen har hatt negative virkninger av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig art. Listen over momenter er ikke uttømmende, og vil måtte utfylles gjennom praksis. Ved vurderingen skal det tas i betraktning at kvinner og menn ofte har ulik oppfatning av hva som er negativ seksuell oppmerksomhet.

Trakasseringsforbudet er absolutt. Det vil si at den aldri kan være lovlig. 

Les mer om trakassering på jobb her.

Er du i tvil om du er diskriminert eller trakassert, ta kontakt!


Ombudet gir råd og veiledning

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.