Kjønnsidentitet

Kjønnsidentitet er et av flere diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Med kjønnsidentitet menes slik du opplever kjønnet ditt. Du er beskyttet mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet, uansett hvor diskrimineringen skjedde.

En mann med sminke, glitrende smykke og fargerik bluse ser seg selv i speilet mens han fikser håret sitt. Foto

Diskriminering på grunn av kjønnsidentitet

I samfunnet deles kjønn ofte i to kategorier; kvinne og mann. Vernet mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet i likestillings- og diskrimineringsloven gir først og fremst vern til deg som bryter med disse tradisjonelle normene for kjønn. Det kan være at du opplever at kjønnsidentiteten din ikke er i samsvar med kjønnet du ble tillagt ved fødselen, at du verken opplever deg som kvinne eller mann, eller at kjønnsidentiteten din veksler mellom ulike kjønn. Du har et diskrimineringsvern selv om du ikke har gjennomgått, gjennomgår eller har planer om å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Du må heller ikke ha endret juridisk kjønn for å ha et diskrimineringsvern. Både binære og ikke-binære transpersoner har diskrimineringsvern. Intersexpersoner har også vern mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet. 

Personer som bryter med normer for hvordan kjønn uttrykkes, har i tillegg et vern mot diskriminering på grunn av kjønnsuttrykk. Les mer om kjønnsuttrykk her.

Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og ikke urimelig inngripende, er lovlig. Det er den som forskjellsbehandler som må begrunne at forskjellsbehandling er lovlig.

I arbeidslivet

I arbeidslivet er det et tilleggsvilkår for at direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønnsidentitet er lovlig. Da må kjønnsidentitet være avgjørende for arbeidet som skal gjøres i den aktuelle stillingen, i tillegg til å være saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det skal derfor en del til for at slik forskjellsbehandling er lovlig.  

Det er forbudt å spørre om kjønnsidentiteten din i en ansettelsesprosess. Dette gjør at det er vanskelig for arbeidsgivere å ha inkluderende kjønnskategorier overfor transpersoner. Samtidig er det ikke forbudt å spørre om kjønn, og offentlige arbeidsgivere er pålagt å registrere kjønn. Siden vi per i dag kun har to juridiske kjønn, er det kun lov til å spørre om du er mann eller kvinne.

Arbeidsgivere og offentlige virksomheter skal jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering på feltet kjønnsidentitet.

Trakassering

All form for trakassering på bakgrunn av kjønnsidentitet er forbudt. Hvis noen gjør noe mot deg som du opplever som krenkende, skremmende eller ydmykende, fordi du for eksempel er trans- eller intersexperson, kan det være du er utsatt for trakassering.

For at en trakasserende ytring skal være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men hatefulle ytringer rettet mot en gruppe, på grunn av kjønnsidentitet, kan være straffbart etter straffeloven.

Straffbar diskriminering og hatkriminalitet

Straffeloven § 185 forbyr ytringer som er av så grove
og skadelige at de derfor ikke er vernet av ytringsfriheten. For at en ytring skal anses som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, skal den true, forhåne, eller fremme hat eller ringeakt på grunn av noens kjønnsidentitet.

Blir du nektet tilgang til en vare eller tjeneste, og årsaken er kjønnsidentiteten din, kan dette være straffbar diskriminering. Det kan for eksempel være at du ikke får komme inn på et utested eller ikke får en frisørtime, på grunn av kjønnsidentiteten din.

Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i kjønnsidentitet, kalles hatkriminalitet.

Et mer likestilt samfunn

Ombudet jobber hver dag for et mer likestilt samfunn, og har opp igjennom årene jobbet med flere ulike temaer som er direkte knyttet til kjønnsidentitet. Eksempler på dette er tredje juridisk kjønn, tilgang til varer, tjenester og helsetilbud, og transpersoners diskrimineringsvern.

Du kan også lese mer om kjønnsidentitet ved å besøke organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) sine hjemmesider for mer kunnskap.

Diskrimineringssituasjoner

Her finner du utdypende informasjon om mange av de vanligste situasjonene knyttet til diskriminering som oppstår i samfunnet vårt. Historiene er basert på henvendelser som har kommet inn til ombudets veiledningstjeneste. Se om du kjenner deg igjen, og samtidig finn ut hva du kan gjøre for å løse saken din.