Soningsforhold
Bruk av straff har ulike overordnede begrunnelser. Blant disse er ivaretakelsen av samfunnssikkerhet, individualprevensjon og allmennprevensjon. Forskning, rapporter, forvaltnings- og domstolspraksis viser imidlertid at mange innsatte med et diskrimineringsvern ikke bare risikerer, men også opplever, en tilleggsbelastning som strekker seg utover intensjonen ved bruk av straff.
Hvorfor jobber vi med dette?
Personer som berøves friheten er ekstra risikoutsatte for diskriminering, sett i lys av inngrepet frihetsberøvelsen utgjør. Samtidig har staten et særlig ansvar for å ivareta personer under lovlig frihetsberøvelse. Ombudet er derfor opptatt av innsattes soningsforhold, og jobber for å bedre soningsforholdene til innsatte med et diskrimineringsvern.
Hvordan jobber vi?
I 2017 lanserte vi rapporten «Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene for utsatte grupper i fengsel». Konklusjonen var at situasjonen var alvorlig, og det ble avdekket flere tilfeller av ulovlig diskriminering på grunn av blant annet kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet.
I 2023 lanserte ombudet rapporten «CRPD – Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefalinger om norsk rett og praksis». Funnene indikerer at behandlingen av innsatte med kognitive funksjonsnedsettelser, fysiske funksjonsnedsettelser og psykososiale funksjonsnedsettelser, er i strid med kravene i FN-konvensjonen (CRPD). Særlig er vi bekymret for forekomsten av bruk av tvang overfor innsatte med kognitive eller psykososiale funksjonsnedsettelser.
Vi er også ellers kritiske til tvangsbruken i fengsel, som særlig kan ramme personer med et diskrimineringsvern. Les mer om dett her.
Kvinners soningsforhold
Både FN, Sivilombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet har ved flere anledninger slått fast at kvinner i Norge har dårligere soningsforhold enn menn. På oppdrag fra ombudet gjennomførte Universitetet i Oslo en undersøkelse av situasjonen for kvinnelige innsatte med psykiske funksjonsnedsettelser i 2019 og 2020. Resultatet er rapporten «Lengst inne i fengselet – Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp».
Funnene er alvorlige. Blant annet fant forskerne at mange kvinnelige innsatte har alvorlige psykiske lidelser, uten at de får god nok helsehjelp. I stedet ble flere utsatt for inngripende tvangsbruk, som isolasjon på sikkerhetscelle og beltelegging. Andre opplevde å bli en kasteball mellom psykiatri og fengsel.
Klage til Diskrimineringsnemnda
I 2024 sendte ombudet en klage til Diskrimineringsnemnda. Bakgrunnen var at vi mente at situasjonen for kvinner i fengsel med psykiske lidelser fortsatt er alvorlig, og at det er gjort for lite for å bedre situasjonen. Blant annet vet vi at:
- 75 prosent av kvinnelige innsatte har en psykisk lidelse, og at kvinner er overrepresentert når det gjelder samtidig rus- og psykisk lidelse og overgrepserfaringer.
- 75 prosent av alle selvmordsforsøk og neste 80 prosent av all selvskading i fengsel i 2023 var utført av kvinner, selv om de utgjør omkring 5 prosent av fengselspopulasjonen.
- Kvinner opplever kjønnsspesifikke utfordringer som lang reisevei til hjemstedet og at de oftere må sone i avdelinger tett på andres lidelse.
- 25 prosent av alle vedtak om sikkerhetscelle og 35 av 37 vedtak om belteseng er overfor kvinner.
Med bakgrunn i disse tallene, er ombudet kritiske til at det ikke finnes en forsterket fellesskapsavdeling for kvinner. Vi mener at det psykiske helsetilbudet og rusmestringstilbudet heller ikke ellers er godt nok tilrettelagt. Dette gir etter vår vurdering blant annet utslag i økt tvangsbruk overfor kvinnelige innsatte. Vi mener også at det ikke er god nok tilrettelegging for kvinner som oftere soner langt fra familie og bor tett på andres lidelser. Vår vurdering er at de nevnte forholdene er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.
Det er ikke første gangen ombudet klager til Diskrimineringsnemnda på grunn av kvinners soningsforhold. I 2020 klagde vi Kriminalomsorgsdirektoratet inn nemnda fordi vi mente at Tromsø fengsel forskjellsbehandlet kvinner og menn. Diskrimineringsnemndas kom da frem til at Tromsø fengsel bryter loven.
Ny klage til Diskrimineringsnemnda
I 2024 valgte ombudet på vegne av to mannlige jødiske innsatte å klage Kriminalomsorgsdirektoratet inn for Diskrimineringsnemnda. Årsaken var at de to personene kjempet for retten til å etterleve de jødiske matreglene (kosher) i norsk fengsel. Ombudet mener saken reiser prinsipielle spørsmål om religions- og livssynsutøvelse under soning. Det er noe som kan ha betydning for mange ulike grupper innsatte. Det er derfor viktig å få en vurdering av om Kriminalomsorgens praksis er i strid med diskrimineringsvernet. Saken behandles fortsatt av Diskrimineringsnemnda.