Hatprat og hatkriminalitet

Å bli utsatt for hets, hat eller vold på grunn av den man er, skaper frykt og utrygghet. Det bidrar også til splittelse og diskriminering av utsatte grupper. Hatprat og hatkriminalitet er et samfunnsproblem som truer demokratiske verdier som ytringsfrihet og likeverd. 

Bilde av fortvilet kvinne som sitter på en strand og holder seg i pannen mens hun ser på mobiltelefon. Foto

Hvorfor jobber vi med dette?

Hatprat og hatkriminalitet bidrar til å sementere eller forsterke stereotypier og fordommer om marginaliserte grupper. Det er derfor i kjernen av ombudets mandat om å bekjempe diskriminering. Det har negative konsekvenser for den som rammes direkte, de som tilhører samme gruppe, og for samfunnet som helhet.

Hva er hatprat og hatkriminalitet

Det finnes ingen omforent definisjon av begreper som hatprat og hatkriminalitet. En definisjon er ”Ytringer som er nedverdigende, trakasserende, truende eller stigmatiserende. Disse er ofte rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppekarakteristikker. (som for eksempel etnisitet, kjønn eller funksjonsevne). Definisjonen kan omfatte støtende ytringer som er lovlige, samt ytringer som utgjør «hatefulle ytringer» etter straffeloven § 185 eller «trakassering» etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Les mer her.

Politiet definerer hatkriminalitet som «straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller har sin bakgrunn i andres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion/livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne». Les mer her.

Hatytringer og hatkriminalitet er et demokratisk problem. Det undergraver ytringsfriheten, når frykten for å bli utsatt gjør at folk lar være å ytre seg i offentligheten. At utsatte grupper unngår å ytre seg begrenser mangfoldet av stemmer og perspektiver i samfunnsdebatten, noe som er avgjørende for et fungerende demokrati. Dermed går samfunnet glipp av viktige perspektiver og kunnskap.

Hat og hets bidrar til frykt, utrygghet og utenforskap blant minoriteter. Det svekker også tilliten mellom grupper i samfunnet, fordi fordommer og stereotypier skaper en «oss mot dem»-mentalitet.

Hvordan jobber vi?

Ombudet jobber utfra en bred forståelse av fenomenet, fordi også ytringer og handlinger som ikke omfattes av straffeloven har skadelige effekter.

De siste årene har vi særlig satt søkelyset på konsekvensene av netthets, og hvordan anbefalingsalgoritmene til globale tek-selskaper som Meta, Tiktok og Youtube bidrar til økt spredning av hets, hatytringer og annet skadelig innhold.

Dette gjør vi gjennom å:

  • spre kunnskap om konsekvensene av hatprat og hatkriminalitet
  • legge til rette for dialog og kunnskapsutveksling blant aktører på feltet gjennom vårt hatkrimnettverk
  • stille myndigheter og teknologi-selskaper til ansvar
  • bidra til kunnskapsutvikling og støtte til utsatte gjennom forskningsprosjektet HATECYCLE

Hva ønsker vi å oppnå?

Vi trenger mer kunnskap om hatprat og hatkriminalitet, og skadevirkningene det har for utsatte grupper. Vi trenger også en bedre forståelse av sosiale mediers rolle i spredning av hets, hat og skadelig innhold. Det er et stort behov for reguleringer som holder teknologi-gigantene ansvarlige for å motvirke risiko i egne systemdesign og moderering av innhold. Ombudet jobber også for å sikre mer ressurser til straffeforfølgning av hatkriminalitet, og ikke minst bedre støtte til utsatte.