Etnisk profilering
Enkeltpersoner og minoritetsorganisasjoner har i flere tiår reist spørsmål rundt etnisk profilering i norsk politivirksomhet. Etnisk profilering handler om at etnisitet (hudfarge, fysiske trekk, språk m.fl.) benyttes som en markør for kriminalitet.
Hvorfor jobber vi med dette?
Dersom personer med minoritetsbakgrunn opplever seg mistenkeliggjort av politiet uten grunn, kan dette være problematisk i et diskrimineringsperspektiv. Usaklig mistenkeliggjøring kan også redusere etniske minoriteters tillit til politiet. Tapt tillit kan få samfunnsmessige konsekvenser i form av et mindre opplyst politi når visse grupper unnlater å dele nødvendig opplysninger med dem. Dette er informasjon som kan være avgjørende for å oppklare og forebygge kriminalitet. Ombudet anbefaler ulike tiltak overfor politiet og justismyndighetene for å motvirke etnisk profilering.
Hvordan jobber vi?
Ombudet gir veiledning til personer som mener at de i møter med politiet er utsatt for forskjellsbehandling på grunn av sin hudfarge eller etnisk bakgrunn.
Vi har kartlagt etniske minoriteters opplevelser i møte med politiet i det offentlig rom. I 2022-rapporten «Kontroller uten kontroll» undersøker vi hvorvidt politiet i tilstrekkelig grad forhindrer fare for etnisk profilering i sin praksis. Vi vurderer også aktuelle bestemmelser etter politiloven opp mot Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Rapporten er basert på over 40 intervjuer og en spørreundersøkelse med nærmere 1600 videregåendeelever fra Drammen og Oslo. Empirien peker i retning av at personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg mistenkeliggjort av politiet uten grunn, og at de opplever å bli stoppet i kontroller noe oftere enn befolkningen for øvrig. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger til norske myndigheter, blant annet at:
- Politidirektoratet utvikler en standard kontrollmekanisme til politidistriktene som er egnet til å avdekke og forhindre diskriminerende praksis i situasjoner der politiet bruker maktmidler
- Justisdepartementet, i samarbeid med Datatilsynet, utreder muligheten for å føre statistikk over politiets oppfatning av den kontrollertes etnisitet
- at Justisdepartementet utreder forslaget om en lovfestet begrunnelsesplikt for politiet i forbindelse med kontroller og visitasjoner
- at Politidirektoratet (subsidiært Riksadvokaten) utvikler retningslinjer for hvem som skal velges ut til kontroll ved massevisitasjoner etter § 7 a.
Ombudet er i dialog med politiet og sivilt samfunn om hvordan forbedre politikontroller og behandles likeverdig av politiet. I 2022 ba Stortinget regjeringen om å gjennomføre en pilotordning der personer som ble stoppet av politiet, fikk en kvittering som dokumentasjon for personkontrollen (kvitteringsordning). Politidirektoratet og Oslo politidistrikt tok initiativ til en arbeidsgruppe med blant annet representanter fra ombudet, og sammen sendte vi felles anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan følge opp kvitteringsordningen og forbedre politikontroller.
Hva ønsker vi å oppnå?
Ombudet mener at politiet i større grad må overvåke politikontroller for å fange opp eventuell usaklig forskjellsbehandling i egen praksis. Forskning på politiets personkontroller kan også bidra til ytterlig kunnskap om politiets kontorvirksomhet. Parallelt med dette bør politiet fortsette arbeidet med å forbedre deres klageordning slik at flere som mener seg utsatt for etnisk profilering, klager dette inn til politiet.