Likestilling i statsbudsjettet for 2025
Ombudet har vært til stede på seks høringer på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2025. Dette er en del av Ombudets pådriverarbeid for å sikre et mer likestilt Norge. I denne saken følger et utvalg av saker vi har tatt opp i de ulike komiteene.
Flere funksjonshemmede i arbeid
Det å ha en jobb å gå til er uhyre viktig for hver enkelt av oss, men det er også et stort samfunnsmessig tap og ikke bruke tilgjengelig arbeidskraft. En økning i sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede på 50% vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 85,5 milliarder over en tiårsperiode. Tiden for rapporter og meldinger bør nå være over, og Ombudet har bedt om konkrete tiltak som å styrke og utvide funksjonsassistanse-ordningen, sette krav til universell utforming av IKT-systemer og fysiske forhold på arbeidsplasser, og nødvendige endringer i BPA-ordningen. Tiden er også overmoden for en handlingsplan for å bekjempe hat, fordommer og stereotyper mot funksjonshemmede.
Stopp vold mot kvinner
Ombudet savner en oppfølging av Voldtektsutvalgets rapport og en reell opptrapping av innsatsen knyttet til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Statsbudsjettet for 2025 prioriterer en stor satsning på organisert kriminalitet, som er viktig, og viser at et skikkelig løft er mulig. Men vi trenger et lignende løft til arbeidet mot kjønnsbasert vold. Vi vet at kjønnsbasert vold koster enormt i menneskelig lidelse og i kroner og øre. Ombudet ba derfor om et statlig organ for samordning på voldsfeltet, styrking av krisesentrene, bedre tilbud til voldsutøvere og øremerking av midler til kompetanseheving i politiet. Ombudet fremhevet også at Istanbulkonvensjonen må inkorporeres i menneskerettsloven, og at vi må få på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Tiltak koster, men alternativet er uholdbart.
Sikre universell utforming av digitale læremidler og skoler
Norsk lov sier at alle læremidler fra pensumbøker til læringsplattformer og ordbøker, skal være utformet slik at teksten skal kunne høres eller leses med hjelpemidler for de som har behov. I dag brytes loven daglig ved at mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler. Det må bli lettere for skolene å ta i bruk universelt utformende hjelpemidler. Det bør derfor være krav om brukertesting, en reell godkjenningsordning, styrket håndheving og økte ressurser til tilsynet for universell utforming. I tillegg mener Ombudet at det må forskriftsfestes med bindene frister når alle skoler skal være universelt utformet. Det må settes av øremerkede midler til kommunene til dette formålet.
Løft til kvinnehelse
Norsk helsevesen er i alt for stor grad kjønnsnøytralt. Derfor er vi glade for at Regjeringen har kommet med en kvinnehelsestrategi. Vi vet for lite om kvinners helse, det er forsket for lite på kvinner og kvinners særlige helseutfordringer, og det er et stort etterslep. Ombudet mener derfor at det bør sikres økte midler til forskning, styrking av vulvapoliklinikkene, gratis helsetjenester til papirløse, og i tillegg at det nedsettes et mannshelseutvalg.
Flere andre saker
I tillegg har vi tatt om temaer som likeverdig behandling av mindreårige asylsøkere, kvitteringsordning i politiet, rettssikkerhet og bruk av tvang i psykisk helsevern, bosetting av mennesker med oppholdstillatelse og med behov for ressurskrevende tjenester, kvinners soningsforhold, styrket seksualitetsundervisning, støtte til kvinnebevegelsen og til sivilt samfunn, likestilt foreldreskap og mange flere saker.
