Manglende universell utforming eller tilgjengelighet
Du er bevegelseshemmet, hørselshemmet eller synshemmet. På grunn av manglende universell utforming, får du ikke lik tilgang som andre til legekontoret, utleveringsstedet for postpakker, kinoen, en app eller et nettsted. Du lurer på om dette er diskriminering, og hva du kan gjøre.
Er dette diskriminering?
Sannsynligvis. Får du ikke lik tilgang som andre til offentlige bygg, uteområder eller tjenester, kan dette være diskriminering hvis det skyldes manglende universell utforming. Det samme gjelder hvis du ikke får tilgang til private virksomheter som er åpne for befolkningen. Det kan for eksempel være butikker, hoteller, restauranter og kinoer. Også nettsider, bestillingsapper og betalingsautomater skal være universelt utformet.
Hva er universell utforming og hvorfor er det viktig?
Universell utforming betyr at omgivelsene våre er laget på en slik måte at de kan brukes av flest mulig, uten stigmatiserende særløsninger og uten behov for hjelp fra andre mennesker. Gjennom fysisk tilrettelegging av omgivelsene skal mennesker med nedsatt funksjonsevne oppleve den samme friheten til å ta seg fram i verden som mennesker uten nedsatt funksjonsevne opplever. Eksempler på slik tilrettelegging er ledelinjer, automatiske døråpnere, heis, ramper, teleslynge, tilgjengelig toalett, skilt med punktskrift, teksting av video, selvbetjeningsautomater med talefunksjon som kan betjenes sittende og stående.
Universell utforming bidrar til å skape et likestilt samfunn hvor flest mulig av oss har de samme mulighetene til å delta. Når offentlige tjenester, bygg, utdanningsinstitusjoner og digitale løsninger ikke er universelt utformet, ekskluderes mennesker med funksjonsnedsettelser og bryter med retten til likestilling.
Hva er kravene etter loven?
Kravene etter loven er at offentlige virksomheter skal sørge for universell utforming eller tilrettelegging av de delene av virksomheten som befolkningen bruker. Det samme gjelder for private virksomheter som selger varer eller tilbyr tjenester til befolkningen.
Det er hovedløsningen som skal være universelt utformet eller tilrettelagt. Med hovedløsning menes den primære løsningen som er ment til bruk for publikum. En hovedløsning er det motsatte av en særløsning. Det betyr for eksempel av en hovedinngang til en bygning som er åpen for befolkningen, skal kunne brukes av alle. En egen inngang som bare brukes av funksjonshemmede, er en særløsning som ikke fyller kravet til universell utforming. For at en butikk skal være universelt utformet, skal en kunde kunne komme inn og gjennomføre et kjøp av en vare, uten å henvises til en særløsning og uten behov for hjelp fra en annen person.
Alle offentlige og private virksomheter er forpliktet til å tilrettelegge for at flest mulig kan bruke den samme løsningen. Det skal som klar hovedregel ikke tilbys løsninger som skiller mellom brukere med og uten funksjonsnedsettelse.
Hvilke tekniske krav som gjelder for å være universelt utformet, står blant annet i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven og i IKT-forskriften til likestillings- og diskrimineringsloven.
Unntak fra kravet om universell utforming
Hvis en virksomhet ikke er tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, må den gjøre tiltak for å sikre tilgjengelighet. Men hvis universell utforming av hovedløsningen er en «uforholdsmessig byrde» for virksomheten, er den ikke forpliktet til å gjennomføre det. Det kan for eksempel være at det er nærmest umulig teknisk sett å få til universell utforming, at det er altfor dyrt ut fra ressursene til virksomheten, eller at bygget er verneverdig. I hvilken grad en virksomhet skal være universelt utformet eller om større ombygginger kan være en uforholdsmessig stor byrde, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Hvis universell utforming er en uforholdsmessig stor byrde, kan virksomheten likevel ha plikt til å sikre tilgjengelighet gjennom rimeligere eller enklere løsninger som gjør at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme seg fram ved hjelp av assistanse.
Eksempler på diskrimineringssituasjoner
Manglende universell utforming og tilgjengelighet kan gjøre at man opplever ulike former for diskriminering i hverdagen. I menyen under finner du noen eksempler.
En person som bruker rullestol, blir hindret fra å delta i et møte i et offentlig bygg fordi det kun er trapper og ingen tilgjengelig rampe eller heis. Dette gjør det umulig for personen å delta på lik linje med andre.
En person med en hørselshemming ønsker å følge med på en offentlig informasjonsvideo på en nettside, men videoen er ikke tekstet. Personen får dermed ikke tilgang til informasjon som er tilgjengelig for hørende, noe som er en form for digital diskriminering.
En person som er bevegelseshemmet, opplever at busser og tog ikke er utstyrt med tilstrekkelige hjelpemidler som ramper eller plass til rullestol. Dette hindrer personen fra å benytte seg av offentlig transport og å delta fritt i samfunnet.
Holdeplassene annonseres ikke over høyttaleranlegget på bussen, noe som gjør at personer med synsnedsettelser ikke kan ta kollektivtransport på lik linje med andre.
Hva kan du gjøre?
Hvis du opplever at en virksomhet ikke er tilgjengelig for alle, kan du ta kontakt og gjøre den oppmerksom på at den ikke har sikret tilgjengeligheten slik de plikter. Dersom virksomheten opplyser at det ikke er mulig for dem å sikre tilgjengelighet gjennom hovedløsningen, bør du be om en begrunnelse. Du kan kontakte oss i ombudet for å høre om virksomhetens forklaring er rimelig.
Dersom du opplever at virksomheten ikke løser problemet, kan det være diskriminering. Du kan også klage på virksomheten til Diskrimineringsnemnda. Hvis nemnda kommer til at loven er brutt, kan den pålegge den ansvarlige å rette opp feilen.
Få veiledning
Vi gir gratis juridisk veiledning. Å snakke med oss er gratis og uforpliktende, og du kan være anonym. Det er viktig at du samler informasjon som kan belyse saken din. Det kan være e-poster eller annen skriftlig informasjon som tekstmeldinger, eller vitner som kan bekrefte noe som har blitt sagt. Dette er viktig hvis du vil gå videre med saken, for eksempel klage til Diskrimineringsnemnda.
Aktuelt lovverk
Likestillings- og diskrimineringsloven
-
§ 17 universell utforming
-
§ 18 universell utforming av IKT
-
§ 12 brudd på Uu-plikten er diskriminering
-
§ 19 aktivitetsplikt for universell utforming
-
§ 19 a aktivitetsplikt for Uu av IKT
Forskrift til likestillings- og diskrimineringsloven
Forskrift til plan- og bygningsloven
Diskrimineringsnemnda behandler klager på diskriminering og manglende universell utforming. Du finner flere saker fra nemnda i boksen under.
Aktuelle saker fra Diskrimineringsnemnda
-
DIN 23/186 teleslynge i offentlige bygg
-
DIN 22/191 Postens pakkeboks
-
DIN 22/56 skilting og ledelinjer – kino
-
DIN 21/328 HC-toalett – offentlig badeplass
-
DIN 20/310 ledelinjer, kontrast, taktilt etasjevalg – sykehus
-
DIN 21/466 valglokale
-
DIN 23/193 selvbetjeningsautomat for besøkende
-
DIN 18/32 betalingsappen Vipps
-
DIN 20/254 universell utforming – Oslo rådhus