Anmelder hatefulle ytringer
Parallelt med opptakten til pride-feiringer over hele landet, har LDO overvåket kommentarfelt i sosiale medier og på nettaviser. Mandag anmeldte vi fire hatefulle ytringer vi mener kan være straffbare.
Av erfaring vet vi at fokuset på pride i juni-måned genererer mer hets og hat mot de av oss som definerer seg under LHBTQ+ paraplyen. Den 1. juni begynte vi å overvåke Facebbok-kommentarfelt til flere redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte nyhetskanaler og lokalaviser som har skrevet om Pride-relaterte saker, lokallag som har arrangert Pride-feiringer, og vårt eget kommentarfelt på Facebook.
– For oss er det å bekjempe hat, hets og trakassering et satsningsområde. Det er det er viktig at vi følger med, overvåker og anmelder forhold vi mener er i strid med straffeloven. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å vise hvilket stort samfunnsproblem hat på sosiale medier og i kommentarfelt faktisk er. I tillegg er det viktig å vise ovenfor den skeive befolkningen at vi står støtt i oppgaven vi har når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Gjennom prosjektperioden har vi gått gjennom både negative og positive meninger om pride, regnbueflagget og kjønnsmangfold. Blandt de nedsettende kommentarene var det noen temaer som gikk igjen, som kommentarer om at pride er en skummel ideologi som har som mål å indoktrinere barn og ungdom, at det ikke finnes mer enn to kjønn, at regnbueflagget symboliserer noe farlig, samt seksualiserte og uriktige fremstillinger av skeive.
Anmelder fire
Det bør være unødvendig å påpeke at et så tilspisset ytringsklima kan være skadelig både for gruppen og for den enkelte. Den enorme mengden hat mot skeive som hamres ut i kommentarfeltene gjør det ikke bare vanskeligere for mennesker å delta i det offentlige ordskiftet, for mange gjør hatet det vanskelig å være den de er. Samtidig er det ikke sånn at en ytring som oppleves krenkende, støtende og sårende er det ikke all hatprat som er ulovlig i juridisk forstand.
For at en ytring skal være ulovlig etter straffeloven § 185, må den være fremsatt offentlig og innebære et grovt angrep på menneskeverdet – som trusler, forhånelse eller hat – rettet mot spesifikke beskyttede grunnlag som etnisitet, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne.
– Noen av ytringene er så alvorlige at vi mener de kan rammes av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Fire av dem har vi vurdert som så grove og de-humaniserende, at vi har anmeldt disse til politiet. Felles for disse ytringene er at de gir sterke nedvurderende karakteristikker og grove nedvurderinger av menneskeverdet til skeive, både enkeltpersoner og som gruppe. Noen av ytringene inneholder også oppfordring og trusler til grov vold og integritetskrenkelser. I noen av ytringene sammenlignes skeive som degenererte avvik/søppel etc og refererer til at skeive har mindre verdi enn andre mennesker i samfunnet, sier Thon.
– Nå forventer vi at politiet tar disse anmeldelsene på alvor, og gjør en grundig etterforskning. Da vi leverte anmeldelsen var tilbakemeldingen at slike saker har prioritet hos politiet nå, så vi har all tillit til at politiet gjør en god vurdering og etterforskning av ytringene. Vi er spente på hva resultatet kommer til å bli, og om noen av ytringene faktisk fører til straff, sier han.
