Voldsalliansen krever sterkere og mer samordnet innsats mot vold
Nærmere 30 norske organisasjoner har dannet Voldsalliansen. Den nyopprettede alliansen, som koordineres av ombudet, står sammen om seks politiske krav til myndighetene

Altfor mange utsettes for vold og seksuelle overgrep i Norge. Mer enn én av fem kvinner oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt, mer enn hver tiende kvinne utsettes for alvorlig fysisk partnervold, og hvert femte barn har vært utsatt for fysisk vold.
Samtidig er arbeidet mot vold spredt på en rekke sektorer, tjenester og myndighetsorganer.
Alliansen mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner mener det er behov for en langt sterkere og mer samordnet innsats for å forebygge vold, avdekke den tidligere og sikre god hjelp til dem som rammes.
Kravene må ses i sammenheng. Skal vold forebygges, må befolkningen ha kunnskap om vold, grenser og samtykke. Barn og unge må få god undervisning, og ansatte i tjenester som møter utsatte, må ha kompetanse til å gjenkjenne og håndtere vold.
Når vold først skjer, må det finnes tilgjengelige og kompetente hjelpe- og behandlingstilbud. Samtidig må aktørene som utfører dette arbeidet, ha stabile rammevilkår.
Et av hovedkravene er to separate, nasjonale og flerårige informasjons- og holdningskampanjer: Én om samtykke og forebygging av voldtekt og én om vold i nære relasjoner.
Den nye samtykkebestemmelsen, som trådte i kraft i 2025, bygger på en «ja er ja»-modell. Voldsalliansen mener lovendringen må følges opp med informasjon om hva samtykke betyr i praksis, og om ansvaret for å forsikre seg om at den andre faktisk ønsker seksuell kontakt.
En egen kampanje om vold i nære relasjoner bør blant annet gjøre det lettere å kjenne igjen psykisk, økonomisk, materiell og fysisk vold, informere om avvergingsplikten og gi konkrete råd om hva man kan gjøre dersom man er bekymret for noen.
Voldsalliansen mener seksualitetsundervisningen i skolen må styrkes.
Barn og unge trenger kunnskap om kropp, seksualitet, grenser, samtykke, relasjoner og seksuell helse. Undervisningen må være helhetlig, alderstilpasset og relevant for det barn og unge faktisk møter i hverdagen.
Alliansen peker samtidig på behovet for bedre kompetanse hos lærere og andre som skal undervise om seksualitet.
Når barn og unge ikke får god og kvalitetssikret informasjon, søker de kunnskap andre steder – blant annet i sosiale medier, populærkultur, porno og kunstig intelligens. Derfor er god seksualitetsundervisning også en viktig del av det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep.
Ansatte i skoler, barnehager, helsevesenet, barnevernet, politiet og rettsvesenet møter mennesker som er utsatt for eller utøver vold. Likevel viser flere undersøkelser at kunnskapen om vold og overgrep varierer betydelig.
Voldsalliansen etterlyser derfor et bredt kompetanseløft. Kunnskap om vold, overgrep, risiko og rettigheter må inn i relevante utdanninger, og ansatte må få tilgang til etter- og videreutdanning.
Nye lover må også følges av opplæring. Det gjelder blant annet den nye samtykkebestemmelsen, der politi, påtalemyndighet og domstoler må ha tilstrekkelig kompetanse til å følge opp lovendringen i praksis.
Krisesentre og andre hjelpetilbud for voldsutsatte har over tid fått flere oppgaver og økt etterspørsel. Voldsalliansen mener finansieringen må styrkes og bli mer forutsigbar. Hvor god hjelp du får etter vold og overgrep, skal ikke avhenge av hvilken kommune du bor i.
Det samme gjelder behandling. Både mennesker som er utsatt for vold, personer som utøver vold og barn som lever med vold, må ha tilgang til kvalifisert og spesialisert hjelp. I dag er tilbudene for ulike og for dårlig tilgjengelige flere steder i landet.
Frivillige og ideelle organisasjoner står for en betydelig del av arbeidet mot vold og seksuelle overgrep i Norge. De driver hjelpetilbud, forebygging, opplæring og kompetansebygging, men mange er avhengige av kortsiktige tilskuddsordninger fra år til år.
Voldsalliansen mener en større del av finansieringen må være flerårig og forutsigbar. Det er nødvendig for å beholde fagkompetanse og utvikle gode tilbud over tid.
I dag er ansvaret for arbeidet mot vold fordelt på en rekke departementer, direktorater og sektorer. Voldsalliansen mener denne fragmenteringen gjør det vanskeligere å se tiltakene i sammenheng og sikre at noen har ansvar for helheten.
Alliansen støtter derfor anbefalingen fra Voldtektsutvalget om å opprette et nytt statlig organ med ansvar for å samordne arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner.
Målet er at forebygging, hjelp, behandling og politiske tiltak skal henge bedre sammen – og at ansvaret for å drive arbeidet framover skal være tydelig plassert


