Skuffet over manglende tiltak og midler på flere områder i Statsbudsjettet for 2027
Manglende tiltak og midler til blant annet forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner og vold mot kvinner, arbeidstiltak for funksjonshemmede, universell utforming og rettshjelpstiltak. Det bekymrer ombudet.
7. oktober 2026 la regjeringen fram nasjonalbudsjettet og forslag til statsbudsjett for 2027. I forslaget mener regjeringen at de styrker folks hverdagsøkonomi, og prioriterer forsvar, skole og helse. Det er veldig bra. Men en ting som dessverre er skuffende er at vi ser mangel på tiltak og midler på flere områder og felt som ombudet jobber med.
– År etter år må vi etterspørre tiltak knyttet til seksualitetsundervisning, holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner og voldtekt, kompetanseløft i tjenestene, behandlingstilbud for voldsutsatte og utøver av vold og styrking av krisesentrene, samt ideelle og frivillige organisasjoner på feltet. Og år etter år blir vi, eksperter som jobber på feltet, og folk det gjelder skuffet. Her må regjeringen gjøre en mye bedre jobb, sier ombud Bjørn Erik Thon.
Ombudet er sterkt bekymret for at vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot jenter og kvinner ikke tas på alvor som et samfunnsproblem, folkehelseproblem og likestillingsutfordring.
– Det er flott at det er avsatt 20 millioner til å rulle ut RISK i Agder, men dette kan ikke være budsjettets største satsning på dette området, sier Thon.
Etterlyser nasjonalt løft til arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner
Ansvaret for å bekjempe vold ligger hos alle politikere. Voldsfeltet er fragmentert, og budsjettposter knyttet til vold ligger i mange komiteer. Ombudet ber derfor politikerne om å se dette arbeidet i sammenheng. Budsjettet prioriterer en stor satsning på ungdomskriminalitet. Det viser at det er mulig å få til en storstilt satsing på enkeltområdet dersom ver politisk vilje til det.
– For å forebygge og hindre at barn og unge begår kriminelle handlinger, mener vi det er helt nødvendig å være tilsvarende opptatt av kriminaliteten som rammer barn selv. For eksempel vil det å arbeide med vold i nære relasjoner være forebyggende for annen type kriminalitet. Vi mener det er helt nødvendig med et nasjonalt løft til arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksuell vold og vold mot kvinner, sier Thon.
Les artikkel: Voldsalliansen krever sterkere og mer samordnet innsats mot vold
Områder som gjelder funksjonshemmede må styrkes
Det er en tydelig satsning i budsjettet for å få flere i arbeid. Det mener ombudet er bra. Det er derimot et stort savn av tiltak som vil få flere med en funksjonsnedsettelse i arbeid. Arbeidsledigheten blant mennesker med funksjonsnedsettelser er svært høy, og kun 38 prosent var sysselsatt i 2021. Mange kan og vil jobbe, men hindres inn i arbeidslivet. Tall fra SSB fra 2021 viser at rundt 108 000 personer med en form for funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet, oppgir at de ønsker arbeid. En 15 prosent økning i sysselsettingsraten i denne gruppen vil gi 26,7 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over en tiårsperiode, mens en økning på 50 prosent ville gi et overskudd på 85,5 milliarder kroner.
– Vi må styrke funksjonsassistanseordning og inkludere flere i ordningen. Arbeids- og utdanningsreiser må omgjøres til en rettighet. Det må sikres midler til universell utforming av IKT i arbeidslivet, og Tilsynet for universell utforming må styrkes. For å starte inkludering tidlig må vi også sørge for universell utforming av skoler og digitale læremidler, sier Thon.
Kutt i rettshjelpstiltak må reversres
Nok en gang har regjeringen valgt å kutte i støtte til de spesielle rettshjelpstiltakene, denne gangen med en tredjedel. Dette har svært alvorlige konsekvenser for tilskuddsmottakerne som for eksempel Juridisk rådgivning for kvinner – JURK, og ikke minst for brukerne av tilbudet. Siden 1974 har JURK gitt rettshjelp til over femti tusen kvinner.
– Dette kuttet må rett og slett reverseres, sier Thon.
Internasjonal rettighetsbacklash
Ombudet mener at vi må ta på alvor tiden vi lever i. Mange steder rundt om i verden går likestillingsarbeidet i revers. Ombudet ber derfor politikerne være oppmerksomme på Regjeringens pågående omlegginger i støtteordninger for sivilt samfunn, der vi går fra mindre og mer spesifikke tilskuddsordninger, til større sekkeposter og samleordninger. Endringene gjør det vanskelig å identifisere reelle kutt, og skaper økt uforutsigbarhet for sivilsamfunnet.
– Derfor er økt behov for å styrke sivilt samfunn og deres viktige arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette er også en viktig del av beredskapsarbeidet vårt. Vi mener derfor at vi heller bør se en trend med økte tilskuddsmidler til frivillig sektor. Det er også særlig viktig at disse tilskuddene er langsiktige og forutsigbare, og at det sikres tilskudd som kan brukes til drift av organisasjonene, samt at disse er flerårige, sier Thon.
