Et register som aldri burde sett dagens lys

For noen uker siden ble det avslørt at Øst Politidistrikt hadde laget et register over nesten alle fra den romske minoriteten i Norge.

Et bilde som illustrerer et nettverk av mennesker i forbindelse med kartleggingen av norske romer. Illustrasjon

En ganske lignende sak oppsto i Sverige i 2013. Da var jeg direktør i Datatilsynet, og uttalte at jeg aldri trodde norsk politi ville gjøre noe lignende. Så feil kan man ta.

Det er mange fordommer knyttet til romer. Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) sin holdningsundersøkelse fra 2022 viser at 12% vil mislike å ha romer som nabo, 23 % ville mislike å ha romer som nært familiemedlem og 32% svarer at de har et negativt inntrykk av romer. Mange romer ble utryddet under andre verdenskrig. 66 norske romer ble deportert til konsentrasjonsleir og kun fire overlevde. Utrolig nok ble den såkalte «sigøynerparagrafen» opphevet først i 1956.

Avsløringen av rom-registeret er oppsiktsvekkende. Det innholdet blant annet opplysninger om barn og avdøde, og en høy prosentandel av norske romer er inkludert. Ordbruken til de involvert i politiet, er ifølge de som fikk opplysninger om registeret førstehånds, oppsiktsvekkende. Uttrykket «å finne en sigøyner som ikke er kriminell», er både i konkret ordbruk og i betoning uakseptabel. Like så alvorlig er hva resultatet for den romske minoriteten vil bli. Gitt at dette er en gruppe som har blitt forfulgt og er sterkt stigmatisert, er det ikke overraskende om tilliten til norske myndigheter er syltynn. Den blir enda vanskeligere etter dette. Det samme gjelder andre minoriteter, som ganske sikkert stiller spørsmål om de kan utsettes for samme behandling.

Kunnskap bryter ned fordommer

Jeg ser veldig alvorlig på denne saken. Heldigvis har Datatilsynet startet en undersøkelse av lovligheten til dette registeret. Vi vil gi supplerende innspill og be tilsynet stille flere og mer utdypende spørsmål enn de allerede har gjort. I tillegg har vi utfordret Politidirektoratet og spurt hva de vil gjøre for å gjenopprette tilliten til den romske minoriteten.

Vi trenger også mer kunnskap, fordi kunnskap bryter ned fordommer. Hat og diskriminering mot rom kalles antisiganisme. Et ukjent begrep, som jeg med skam å melde var ukjent med inntil jeg ble ombud for to år siden. Og jeg er ikke alene. NIMs rapport viser at 87% ikke har lært noe om norske romer på skolen, og 77% har liten eller ingen kunnskap om romer i dag.

Derfor mener vi i ombudet at det må nedsettes en sannhets- og forsoningskommisjon for norske rom. Norges urfolk, samene, og de andre nasjonale minoritetene har fått en gjennomgang av sin historie med undertrykking og fornorskning, nå er det rom sin tur. Norske romer har selv etterlyst dette. Vi trenger en kartlegging av deres historie, og en kritisk gjennomgang av hvordan det norske samfunn har behandlet denne gruppen, inkludert rasisme og diskriminering som norske romer er utsatt for i dag. Det vil være et viktig skritt på veien til forsoning.

Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon.