Kronikk: Ja til et mer fedrevennlig arbeidsliv!

Må virkelig håndverkere starte grytidlig på jobb hver dag, og dermed aldri kunne levere i barnehagen? Og hva med alle de sene møtene og reisene? Arbeidslivet trenger en fedrevennlig forandring.

Far med kort hår og skjegg ligger på magen på gresset. På ryggen hans ligger hans datter. De smiler og ler. Foto

Når vi diskuterer tidsklemma, sykedager og fødselsrate, er mødre ofte i fokus. Mødre som står i en spagat mellom karriere, familiekabal, det tredje skiftet og egentid.

Men skal vi oppnå bedre balanse mellom jobb, omsorg og fritid for norske familier, må vi også rette blikket mot fedrenes hverdag, og hva slags ordninger og forventninger mannlige arbeidstakere møter.

Kan vi gjøre det lettere å være både ansatt og pappa? Jeg tror vi har mye å hente på å røske opp i gammeldagse arbeidslivsordninger. Gjennomgå inngrodde kulturer med nye, likestilte briller.

Mannsdagen

I dag er det mannsdagen. En fin anledning til å rette oppmerksomhet mot menn og tidsklemma. Men først, er det virkelig noen forskjell i dagens Norge, på hvordan mødre og fedre bruker tiden sin? Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse finner dette:

  • Fedre med barn mellom 0 og 6 år jobber i snitt 1 time og 36 minutter mer per dag enn mødre i inntektsgivende arbeid.
  • Når barna er mellom 7 og 19 år, jobber fedre fortsatt 1 time og 18 minutter mer.
  • Mange småbarnsfedre jobber overtid, og svært få menn går ned i deltid, slik en del mødre gjør for å få kabalen til å gå opp. 93% av fedrene jobber heltid eller lang arbeidstid, mot 70 % av mødrene.

Samtidig tar mødrene en større del av husarbeidet og omsorgsarbeidet hjemme. Regner man sammen tid brukt på husarbeid, omsorgsarbeid og inntektsgivende arbeid, jobber fedre og mødre omtrent like mye, og har dermed omtrent like mye fritid.

Jeg vil ikke stikke hodet for langt inn i den enkelte families hverdagslogistikk, men ytre press som fører til at mor tar størst ansvar hjemme mens far har hovedansvar for å tjene penger, må fjernes. Skal det være lett for fedre og mødre å være sammen med barna, og samtidig bygge karriere, må vi sikre et arbeidsliv der menn ikke forventes å jobbe mer enn kvinner.

Mannsdominerte arbeidsplasser

Arbeidsgivere har en nøkkelrolle i å legge til rette for en bedre balanse mellom arbeid og familieliv. Mange arbeidsplasser, og særlig de mannsdominerte, fungerer likevel fortsatt etter et system som ble laget da kvinner flest var hjemmeværende.

I bransjer som bygg og anlegg, offshore, transport og industri er arbeidstidene ofte rigide og lite familievennlige. Er det eksempelvis nødvendig at håndverkere starter arbeidsdagen klokken 07.00 hver dag? Er det virkelig nødvendig at en hel bransje altså er rigget slik at det hver eneste dag er umulig å delta i morgenstell og levering i barnehage eller på skole? Og hvor ofte trengs egentlig møter som varer til etter barnehagens stengetid? Er alle reisene nødvendig?

Vi vet også at mange arbeidsgivere er negative til pappaperm, og at fedre opplever seg presset av arbeidsgivere til å ta kortest mulig permisjon. Vi hører til og med om praksiser der fars arbeidsplass sørger for at far ikke tar pappaperm, men heller betaler barnets mor for å være hjemme med barnet.

På den måten frarøves barnet verdifull tid med far, og arbeidsgivere bidrar til å videreføre ulike forventninger til mødre og fedre i arbeidslivet.

Tiltak

Jeg ønsker meg flere konkrete arbeidslivstiltak, som igjen legger til rette for et likestilt familieliv:

  • Fleksibilitet: Arbeidsgivere bør vurdere muligheten for fleksible arbeidstider, hjemmekontorløsninger, tilpassede møtetider og skiftordninger som tar hensyn til ansattes familieforpliktelser.
  • Permisjon: Fedre bør oppmuntres til å ta foreldrepermisjon, uten at dette påvirker karrieremuligheter negativt.
  • Kultur: Det må jobbes med å skape holdninger internt i virksomhetene som gjør det akseptert og verdsatt at menn prioriterer familien.
  • Informasjon: Ansatte må få klar informasjon om deres rettigheter og muligheter for tilrettelegging.

Mannsutvalgets utredning, Likestillingens neste steg, foreslår dessuten at tidsklemma bør tas opp i trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Dette er en god ide. Trepartssamarbeidet har tidligere vist seg effektivt for å løse store samfunnsutfordringer. Ved å sette fedres arbeidsvilkår på agendaen her, kan partene sammen jobbe frem gode løsninger.

Og det er ikke slik at arbeidsgivere har alt å tape på familievennlige løsninger. Man kan derimot få et konkurransefortrinn som en mer attraktiv arbeidsplass, med mer fornøyde ansatte og mindre turnover.

Likestillingsprosjekt

Ved å samarbeide, kan arbeidsgivere, ansatte og myndigheter forme et arbeidsliv som gir rom for at fedre bruker mer tid på barn og hjem. Vi trenger en utjevning mellom fedre og mødres tid brukt til ute- og hjemmearbeid.

Tidsklemma er ikke et kvinneproblem, men et likestillingsproblem som må løses gjennom et kritisk blikk på menns arbeidslivskultur. Gjør vi det, kan vi få flere fedre som er til stede i familiene sine. Og færre slitne mødre.

Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud