Mange kommuner og andre offentlige virksomheter bryter loven
Alle offentlige virksomheter har en plikt til å sikre likeverdige opplevelser i møte med deres virksomhet; de har også en plikt til å publisere en årlig redegjørelse for hvordan de jobber
En undersøkelse gjennomført av likestillings- og diskrimineringsombudet avdekker av under halvparten av norske kommuner oppfyller lovens krav og dermed bryter loven. Når forskning viser at mange grupper i samfunnet ikke opplever likeverdige møter med offentlig sektor er dette et stort problem.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått gjennom årsrapportene til samtlige fylkeskommuner, de tre største kommunene i hvert fylke, samt alle bydeler og underliggende etater i Oslo. Det vi fant var nedslående. Det har seg nemlig slik at likestillingsplikten for offentlig sektor (LOS-plikten) omfatter et krav om å kartlegge mulige barrierer og risiko for diskriminering, analysere årsakene som kan ligge bak, vurdere og sette i gang med egnede tiltak, og publisere en offentlig redegjørelse om arbeidet som blant annet evaluerer effekten av tiltakene og forteller om fremtidige forventninger til arbeidet.
Så hva fant vi i vår undersøkelse? Overordnet kan det sies at dette virker som en plikt som offentlig sektor enten ikke kjenner til eller ikke forholder seg til. Hensikten med plikten er å sørge for at alle får likeverdige møter med offentlig sektor, og redegjørelsen kan da sammenlignes med en selvangivelse, der offentlige virksomheter forteller skattebetalerne hvordan de jobber for å sikre at alle skattebetalere kan få et likeverdig utbytte av deres skattepenger. Mangelfull eller utestående likestillingsredegjørelser bidrar til at de som ikke opplever likeverdig behandling i møte med offentlig sektor ikke vet om virksomhetene er kjent med barrierene og utfordringene som oppleves og jobber for å gjøre noe med det, eller om barrierene og utfordringene er ukjente for virksomhetene eller, i verste fall, om virksomhetene rett og slett ikke bryr seg. Mange har lav tillit til offentlig sektor, og en god redegjørelse som sier noe om virksomhetens innsatts for å sikre at alle kan få likeverdig utbytte av offentlige goder kan bidra til å øke tillit og åpne for bedre kommunikasjon om de ulike behovene som publikum har.
Hvorfor synliggjøres ikke det gode arbeidet?
Det er slående at så få har benyttet muligheten til å synliggjøre det gode arbeidet som gjøres. Det er ombudets erfaring at offentlig sektor gjør masse bra arbeid for å sikre likestilling og bygge ned barrierer, men dette løftes ikke godt nok frem av virksomhetene slik at kunnskap om dette arbeidet blir tilgjengelig for flere gjennom årsrapport eller annet offentlig tilgjengelig dokument, slik loven krever.
Nesten alle viser eksplisitt til likestillings- og diskrimineringslovens §26, som gjelder virksomhetenes plikter som arbeidsgiver, men kun to viser til §24 som omhandler deres plikter til å fremme likestilling og hindre diskriminering utad. Dette forsterker inntrykket av at det er lite kjennskap og bevissthet om plikten.
Under halvparten oppfyller minstekrav etter loven
Det er flere mangler jevnt over, og under halvparten av virksomhetene vi så på hadde alle fem elementene i sine redegjørelser som loven stiller krav om (4 av 9 fylkeskommuner, 10 av 29 kommuner samt Oslo).
Det er også eksempler på fylkeskommuner og kommuner som ikke har noen av elementene:
- Nordland fylkeskommune og Asker kommune hadde ingen elementer i deres respektive årsrapporter
- Det var ikke mulig å finne årsrapport eller annen likestillingsredegjørelse for Troms og Finnmark fylkeskommune eller for Lillehammer kommune.
Det er en lovpålagt plikt å jobbe mot en rekke likestillingsutfordringer som trakassering, seksuell trakassering, kjønnsbasert vold og stereotypisering. Selv om det er mangler i rapporteringen, trenger ikke dette å bety at det ikke jobbes med disse problemstillingene, men informasjonen er ikke offentlig tilgjengelig.
Noen likestillingsutfordringer får større oppmerksomhet enn andre
Blant redegjørelsene som er publiserte er det stor variasjon i likestillingsinnsatsen som beskrives ovenfor de ulike diskrimineringsgrunnlagene som offentlige virksomheter er lovpålagt å sikre likestilling for. Mange oppgir at de jobber ut ifra generelle prinsipper om likestilling og mangfold, men få viser til en policy som løfter frem konkrete grunnlag. Noen grunnlag vies mer fokus enn andre, og noen blir helt oversett.
Det er bare tre virksomheter som oppgir at de har satt inn tiltak knyttet til sikring av likestilling på grunn av religion/livssyn, og kun tre virksomheter oppgir at de har policy knyttet til likestilling på grunn av religion/livssyn. Dette blir særlig problematisk i lys av forskning som viser at mange opplever diskriminering i møte med offentlig sektor på bakgrunn av sin religiøse identitet. I rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge fremkommer det at 21 prosent av muslimer har erfaring med diskriminering i møte med offentlig sektor på bakgrunn av sin religiøse identitet, en økning fra 15 prosent i 2017.
Bare seks virksomheter har satt i gang tiltak knyttet til sikring av likestilling på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk, og bare tre har policy knyttet til sikring av likestilling på grunn av seksuell orientering og bare en virksomhet har policy knyttet til kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk.
Bare seks virksomheter har satt inn tiltak knyttet til sikring av likestilling på grunn av graviditet, og bare to viser til policy knyttet til graviditet.
Ingen virksomheter viser til tiltak eller policy knyttet til stereotypisering.
Hvorfor er det så farlig at virksomheter ikke redegjør for arbeidet deres?
En måte å tenke på det er at likestillingsredegjørelsen er som en «selvangivelse» for offentlig sektor.
Redegjørelsen er en mulighet for offentlig sektor å vise hva som gjøres og hva som ikke gjøres for å sikre likestilling i møte med deres virksomhet. Redegjørelsen gjør det mulig for fagmiljøer og berørte parter å fange opp om offentlig sektor er på riktig spor når det gjelder problemforståelse og egnede tiltak, og kan bidra til å avklare og modere forventninger.
Redegjørelsen skal gjøre det mulig for sivilt samfunn og andre interessenter å få enkel oversikt over det offentliges arbeid med å sikre at offentlig sektors virksomhet kommer hele befolkningen til gode på en likeverdig måte.
Eksempelvis kan eldre, barnefamilier, folk med funksjonsnedsettelser, skeive, gravide osv. ha behov for mer tilrettelegging, og det er viktig at offentlige virksomheter tar dette på alvor.
Innspill til ledere i offentlig sektor
Alt av plikter som handler om likestilling skal ikke delegeres til HR-avdelingen i kommunen eller i virksomheten. HR-avdelingen vil ha en naturlig rolle når det gjelder arbeidsgiverpliktene, men pliktene knyttet til øvrig virksomhet er et ledelsesansvar.
Sett dere inn i plikten og kontakt ombudet om dere har behov for veiledning – det er gratis.
